Tortur korrumperer hele samfunn

- Tortur skal ikke forekomme under noen omstendighet, mener Nora Sveaass. Hun mener det er alvorlig hvis vi ledes til å tro at tortur kan løse problemer.
Publisert: 22. Feb 2006, kl. 12:09 | Sist oppdatert: 5. Feb 2024, kl. 13:55
Kunstner: Christian Houge © Kaja Glomm

Av Kristin Rødland

- Det er selvfølgelig mange grunner til at man ikke skal godta tortur. Først og fremst fordi tortur er en dypt umoralsk handling som ikke på noen måte er forenlig med et demokrati. Videre fordi forbudet mot tortur er definert i internasjonale konvensjoner som vi har sluttet oss til og som forplikter, sier Nora Sveaass.

Sveaass fikk før jul i fjor vervet som uavhengig ekspert og medlem av FNs overvåkingskomité for tortur. Til daglig er hun forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, knyttet til Universitet i Oslo. Ved senteret har Sveaass hovedansvaret for forskning om flyktinger og konsekvenser av grove menneskerettighetsbrudd. I tillegg leder hun menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening.

Sveaass har i mange år arbeidet som behandler for flyktninger med alvorlige overgrepserfaringer, særlig tortur.

Ekspert og medlem av FNs overvåkingskomité for tortur, Nora Sveaass, mener absolutt ingen situasjoner åpner for tortur. Foto: Rolg Øhman/Scanpix

- Lunta er tent

AmnestyNytt møter Nora Sveaass mens avisene er fulle av brennende norske ambassader og flagg, og mens store folkemengder av rasende muslimer driver klappjakt på nordmenn.

Midtøsteneksperter hevder at lunta er tent og at det bare et tidsspørsmål før terrorister slår til mot mål i Skandinavia. Finnes det ingen situasjoner der bruk av tortur kan forsvares for å få tilgang på opplysninger som kan hindre for eksempel en terroraksjon og dermed redde tusenvis av menneskeliv? Sveaass er prinsippfast:

- Tortur skal ikke forekomme under noen omstendighet. Den største utfordringen for Amnesty og andre organisasjoner som driver med menneskerettighetsspørsmål er å gi folk gode argumenter for at det ikke er akseptabelt i noen situasjon å si ja til tortur. Vi må ikke tvinges til å velge mellom pest og kolera, terror og tortur, der vi ledes til å tro at tortur kan bringe frem sannheter eller løsninger, sier Nora Sveaass.

"Det finnes ingen forskning som viser at informasjon innhentet gjennom bruk av tortur er til å stole på."
Nora Sveaass

Krigen mot terror skaper frykt

- Spørsmålet om bruk av tortur er ikke nytt, men det nye er at terrorkrigen har skapt en følelse av å leve i ekstrem frykt. Selv om frykten for terrorhandlinger alltid vil være reell nok, kan vi i denne sammenhengen også snakke om en skapt frykt, som i lys av terrorkrigen gir myndigheter spillerom til å gå mye lengre når det gjelder hemmelighold og overvåkning enn tidligere, sier Sveaass.

Hun viser til de mystiske flygningene over norske territorium, og beskrivelser av hemmelige fangeleire rundt om i Europa. Hun påpeker hvordan dette bryter med alle konvensjoner.

- Men man rettferdiggjør det likevel med at det er nødvendig i kampen mot terror. For bare få år siden ville dette vært sett på som utenkelig. I hvert fall for stater som lever av å eksportere frihet.

Likevel mener hun at både institusjoner og folk flest i Norge har fått en økt bevissthet rundt rettigheter og maktutøvelse. I dag finnes mye mer menneskerettighetsopplæring i politiet, forsvaret, helsevesen og skole enn tidligere.

Tortur fører ikke frem

Det finnes ingen forskning som viser at informasjon innhentet gjennom bruk av tortur er til å stole på, hevder Sveaass.

- For folk som er villig til å gå i døden for det de tror på, utgjør ikke tortur den største trusselen. Den som sitter på informasjonen vil jo godt kunne innrømme eller si ting som ikke er tilfelle bare for å slippe unna torturen. Kanskje vil det i etterretningsarbeid og avhør være slik at folk som er flinke til det, får mer konstruktiv informasjon ved lovlige menneskerettslige metoder, mener hun.

Ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress forskes det på en rekke ulike former for kriser, vold og overgrep, og det viser seg at mange av overgrepene har de samme kjennetegn, nemlig at folk utsettes for noe som er for stort til å takle alene.

- I mange tilfeller kan incestofre sammenlignes med torturofre ved det at de kan ta på seg skyld for det de er blitt utsatt for. Den store forskjellen mellom torturofre og incestofre er at den som utfører handlingen under tortur er fienden, mens når det gjelder barn som blir utsatt for overgrep er det ofte av noen de har et avhengighetsforhold til, forklarer Sveaass

Hun viser til hvordan dette gled over i hverandre i Bosnia; det var naboer eller gode venner som kunne utføre tortur og seksuelle overgrep. Dette ga store psykiske ettervirkninger.

Store psykiske konsekvenser

- Det å bli utsatt for tortur kan ha massive psykologiske konsekvenser. Å bli torturert betyr å være totalt i et annet menneskes hånd, med minimal kontroll over egen kropp fra innerst til ytterst. I tillegg blir man ofte utsatt for ekstrem smerte i en helt forsvarsløs tilstand. Når smerte kombineres med krenkelse og ydmykelse, kan det være vanskelig å se på seg selv som et vanlig menneske igjen, sier Sveaass.

Hun forteller at det koster å rehabiliteres etter noe slikt, og at noen aldri klarer det.

- Jeg pleier ofte å si torturen kanskje tok en halv time, mens arbeidet med å bli seg selv igjen kanskje tar et helt liv, sier Sveaass.

Lyver fangene på Guantanamo?

Oberst Mike Bumgarner ved Guantanamo-basen fastholder overfor avisen The New Yorker at fangenes anklager om tortur under oppholdet på fangeleiren er usanne.

Under en razzia i Manchester skal etterforskere ha funnet en Al Qaida-treningsbok der islamistene blir rådet til å klage over elendig behandling i fengsel, og å påstå at de ble utsatt for tortur.

Er det mulig å lyve for fagfolk om at man er blitt usatt for tortur?

- Når det har gått lang tid er det vanskeligere å bekrefte at for eksempel sårskader er påført gjennom tortur. Men de fleste vil likevel ha psykiske plager eller reaksjoner etter tortur, som ville kunne fastslåes, mener Sveaass.

- De avbildede kroppene på Abu Grahib-fengselet i Irak, viser skader det ville være vanskelig å påføre seg selv i vestlig varetekt, sier Sveaass.

Hun mener ingen land liker å bli omtalt som land som ikke følger internasjonale konvensjoner.

- Derfor er det å slåss mot tortur veldig viktig. Ikke bare for å forhindre at den enkelte blir utsatt for tortur. Men fordi tortur korrumperer hele samfunnet. Den som utfører torturen blir også ødelagt, dog på en annen måte. Tortur preger hele samfunn, det sprer frykt, mistillit og hat. Guantánamo har satt et uheldig moralsk stempel på Bush, avslutter Nora Sveaass.

Publisert i AmnestyNytt 2006/1.