Share
Kronikk:

Varetekt i Norge - i strid med internasjonal rett

Det er ikke bare Amnesty International som har kritisert norsk bruk av varetekt. Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettigheteskomité har begge påpekt at den norske praksisen er i strid med internasjonal lov.

Skrevet av: Av Anne Marit Austbø
PUBLISERT: 29. august 2000, KL. 10:23 -
SIST OPPDATERT: 25. februar 2010, KL. 2:01

Illustrasjon av Tom Sletner

Det menneskerettighetsspørsmålet som har fått mest oppmerksomhet i Norge de siste årene er norsk varetektspraksis. Varetektsfengsledes rettigheter er nedfelt i en rekke internasjonale menneskerettighetsstandarder som Norge er bundet av. Den internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen inneholder regler for personer som har blitt fratatt sin frihet av myndighetene generelt, samt spesifikke regler for varetektsfengslede. FN har utarbeidet retningslinjer som utdyper bestemmelsene i disse konvensjonene. Også andre internasjonale konvensjoner er relevante når man skal vurdere varetektsfengsling fra et menneskerettsperspektiv. Dette gjelder blant annet Den internasjonale torturkonvensjonen, Den europeiske torturkonvensjonen og Konvensjonen om barnets rettigheter.

Både Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettighetskomité har kritisert norske myndigheters bruk av varetekt. Senest i november 1999 kritiserte FNs menneskerettighetskomité Norge for at personer i enkelte tilfeller har sittet for lenge i varetekt. Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fastslår at varetektsfengslede personer skal løslates dersom saken ikke er pådømt innen rimelig tid. Amnesty International er bekymret over at det i et land som ønsker å fremstå som et foregangsland på menneskeretttighetsområdet, ikke er uvanlig at det sitter personer i varetekt i godt over ett år, noen ganger lengre. Amnesty mener effektivisering av saksbehandlingen i straffesaker er et viktig virkemiddel for å redusere varigheten av varetektsopphold. Av hensyn til rettssikkerheten til varetektsfengslede mener vi at det også kan være hensiktsmessig å vurdere å innføre absolutte tidsgrenser for hvor lenge personer skal kunne holdes i varetekt.

Den sterkeste kritikken fra internasjonale organer har dreid seg om bruken av isolasjon i varetekt. I Norge kan domstolene pålegge varetektsfanger restriksjoner i form av brev- og besøksforbud eller -kontroll. I følge fengselsreglementet vil siktede som er pålagt slike restriksjoner bli isolert fra medfanger med mindre politiet bestemmer det motsatte. Den europeiske torturkomiteen har påpekt at politiet i de største politidistriktene i Norge nærmest automatisk isolerer siktede som blir pålagt brev- og besøksforbud eller -kontroll av domstolen. Ifølge Den europeiske torturkomiteen kan langvarig isolasjon i enkelte tilfeller innebære umenneskelig og nedverdigende behandling og dermed være i strid med flere internasjonale konvensjoner. Etter besøk i Norge konkluderte komiteens psykiatere med at flere varetektsfengslede hadde blitt påført alvorlige psykiske lidelser som resultat av langvarig isolasjon.

«Mørnes» til å tilstå
Et forhold som gjør at norsk praksis er ytterligere bekymringsverdig, er at det fra flere hold, deriblant den europeiske torturkomiteen, hevdes at isolasjon og bruk av andre restriksjoner brukes som et «mørningsmiddel» for å få siktede til å avgi forklaring eller tilståelser. Dette er ikke tillatt, hverken etter norsk eller internasjonal rett, og riksadvokaten sendte i november i fjor ut instruks til påtalemyndigheten om at hverken varetekt eller restriksjoner skal begjæres eller opprettholdes for å legge noen form for press på siktede.
Internasjonale standarder åpner for bruk av restriksjoner overfor varetektsinnsatte, men understreker at dette bare kan skje der det er strengt nødvendig for videre etterforskning eller offentlig sikkerhet og orden. If¢lge Rod Morgan, britisk professor i strafferett og tidligere medlem av torturkomiteens delegasjon til Norge, hevder at ingen land bruker isolasjon i så stor utstrekning som Norge, Sverige og Danmark. Ifølge ham er det forbudt å bruke isolasjon i Storbritannia og USA, mens andre vestlige land bruker det sjelden og kun for korte tidsrom.* Amnesty International vil påpeke at FNs torturkomité har anbefalt at bruk av isolasjon blir avskaffet med unntak av eksepsjonelle tilfeller.

Amnesty International mener at bruk av isolasjon må reguleres i loven, og at det er domstolen, og ikke politiet, som skal avgjøre når isolasjon skal brukes. Amnesty mener at det bør nedfelles i loven at isolasjon bare skal brukes i eksepsjonelle tilfeller og at det blir innført en absolutt tidsgrense. Dersom isolasjon brukes, må det iverksettes tiltak for å begrense de psykiske skadevirkningene av isolasjonen.

Den europeiske torturkomiteen har også kritisert lengden på oppholdene i, og forholdene i norske politiarrester. Norske myndigheter har iverksatt tiltak for å bedre på situasjonen. I 1997 instruerte fengselsstyret fengselsdirektøren om å sørge for overføring av varetektsfanger fra politiarrest til fengselsanstalt innen 24 timer etter fengslingskjennelsen foreligger. Amnesty International er bekymret over rapporter om at denne fristen i mange tilfeller ikke overholdes. Videre er det pinlig at Norge fremdeles ikke har fulgt Den europeiske torturkomiteens anbefalinger om å sørge for at alle som holdes i politiarrest har tilgang på en madrass og et rent teppe.

Asylsøkere fengsles
Ifølge internasjonale konvensjoner skal barn og psykisk syke ikke plasseres i vanlige fengsler. Amnesty International er bekymret over at Norge ikke har tilfredsstillende ordninger for å sikre at disse gruppene ikke plasseres i vanlig varetekt. I Norge i dag har vi ikke noe alternativ til å plassere barn i varetektsfengsler dersom det er nødvendig å holde barn i forvaring i påvente av rettsaken.
Amnesty International finner det også uakseptabelt at asylsøkere med såkalt ukjent identitet i dag holdes i fengslig forvaring i vanlige fengsler. Ved flere anledninger har Amnesty International bedt norske myndigheter sørge for at det blir bygget forvaringsanstalter, for eksempel i tilknytning asylmottak, slik at denne gruppen asylsøkere ikke fengsles. Forrige gang, i 1997, lovet justisdepartementet at en slik anstalt umiddelbart ville bli bygget i nærheten av Gardermoen. Fortsatt har ingenting skjedd.

Regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter drøfter flere av problemstillingene som er nevnt ovenfor. Handlingsplanen skal behandles av Stortinget i høst. Amnesty International oppfordrer i den sammenheng stortingspolitikerne til å:
- iverksette tiltak for å redusere varigheten av varetektsopphold
- innføre lovbestemmelse om at bruk av isolasjon i varetekt bare skal brukes i eksepsjonelle tilfeller
- øke bevilgninger til politi- og fengselsvesen slik at de psykologiske skadevirkningene av isolasjon vil kunne bli redusert ved at de innsatte blir tilbudt økt kontakt med fengselspersonale
- sørge for at det finnes tilfredsstillende alternativer til vanlig varetektsfengsling av barn og psykisk syke
- snarest opprette utlendingsinternat for plassering av asylsøkere med ukjent identitet
- opprette en nasjonal mekanisme som skal overvåke norsk varetektspraksis

Amnesty International utfordrer norske myndigheter til å forbedre varetektspraksisen i Norge slik at Den europeiske torturkomité om fem år ikke finner noen grunn til å kritisere noen forhold ved norsk bruk av varetektsfengsling.

*Rod Morgan, «Moderate Psychologic Pressure - the Scandinavian Way?», Kritisk Juss 1999 (26) s 201-204 og «Farlig bruk av isolasjon i Norge», intervju med Rod Morgan i Aftenposten 07.10.99.

Debatt i AmnestyNytt

I tre år har kronikk-serien om menneskerettighetskampen av i dag bidratt til å belyse det arbeidet Amnesty tar del i. Som en del av AmnestyNytts artikkelserie om menneskerettigheter i Norge, presenterer kronikkforfatteren Amnesty Internationals syn på norsk bruk av varetekt.

Del saken
Andre Nyheter