Et brutalt innblikk i Nord-Koreas fangeleirer

I boken "Flukten fra leir 14" forteller han sin historie til den prisbelønte journalisten Blaine Harden. Shin ble født i leir 14, som ligger i Kaechon-provinsen i Nord-Korea. Fangene er i leiren på livstid, uten muligheter for løslatelse. De blir tvunget til hardt arbeid, og må jobbe til de dør.

Vokterne har ubegrenset frihet til å mishandle og voldta fangene, og de må klare seg på et sultekosthold som består av mais, kål og salt.

- De mister tenner, gommene blir svarte, benbygningen svekkes, og når de kommer opp i 40-årene blir de krumbøyde fra livet og opp, skriver Blaine Harden.

Se intervjuet med Harden og Dong-hyuk på NRKs nett-TV

Les mer om Amnestys rapport om nord-koreanske fangeleirer HER!

Arver lovbrudd

Politisk ”utrygge” personer og familiene deres blir sendt til leiren, som er helt isolert fra omverden, uten noen form for rettssak. Mange dør uten å vite hva de er tiltalt for. Lovbrytere blir ofte fengslet sammen med familien sin, noe Kim Il Sung fastslo i en lov fra 1972: ”Klassefiender, hvem de enn er, må få sin arv eliminert gjennom tre generasjoner.”

Shin kom til verden som et resultat av at to fanger fikk sove sammen som belønning for ”godt arbeid”. Både det intime møtet, og den fullbyrdede graviditeten, var uvanlige begivenheter i fangeleiren.

Harden, som i tillegg til Shin har intervjuet flere nord-koreanske fangevoktere, forteller at de innsatte vanligvis ikke blir tillatt noen form for intim kontakt. Dersom kvinner blir gravide - ofte som et resultat av voldtekt - blir de tatt ut av leiren og drept.

Kamp for å overleve

Shin traff sjelden faren sin, som bodde et annet sted i leiren, men levde med sin mor til han var 12 år gammel. De to utviklet aldri noe nært forhold, og så på hverandre som konkurranse i kampen for å overleve.

Da Shin, sammen med Harden, holdt foredrag på Litteraturhuset i Oslo helgen, presiserte han gjentatte ganger den ekstremt isolerte mentaliteten som var påkrevd av fangene for å overleve. Det første han lærte var at alle som brøt leirens regler, fortjente å dø. Dersom du angav dine medfanger, ble du belønnet med mat – leirens mest verdifulle valuta.

- Mat var mer verdifullt enn livet selv, sa Shin.

Tortur

Bare 14 år gammel, overhørte Shin at moren og broren planla å rømme. Fordi han var oppdratt til å tyste, informerte han vaktene om planen. I stedet for å få belønningen han forventet ble han holdt fanget under jorden i syv måneder, og torturert.

- Vokterne kledde Shin naken, festet rep rundt anklene og håndleddene hans og hengte ham opp i en krok i taket. Så senket de ham over et bål. Han besvimte da kjøttet på kroppen begynte å brenne, gjenforteller Harden.

Fengselsvokterne ville fremtvinge flere opplysninger om det mislykkede fluktforsøket. I dag har Shin flere arr fra der huden ble penetrert og brent.

Vitne til moren og brorens henrettelse

29. november 1996 ble han tvunget til å se henrettelsen av sin egen mor og bror. På det tidspunktet følte han at familiemedlemmene fortjente å dø. Først etter sin egen flukt - når han begynte å kjenne på nestekjærlige følelser - har Shin slitt med tanken på sin egen rolle i familiens død. Flere ganger under søndagens foredrag snakket han om sin egen ”skamfulle” fortid.

En verden utenfor murene

Da Shin jobbet på en tekstilfabrikk i leiren, ble han venn med en bereist og utdannet politisk fange som het Park. Park delte historier om verden, og fortalte Shin om ting han aldri hadde hørt om før, som for eksempel kylling og svin. For Shin var ubegrenset mat ensbetydende med frihet. De bestemte seg for å rømme.

- Parks pågangsmot, verdighet og opprørske opplysninger ga Shin noe som var både fengslende og uutholdelig: en sammenheng og en måte å drømme om fremtiden på, skriver Harden.

Flukten

Andre nyttårsdag 2005 ble Shin og Park gitt i oppgave å arbeide i nærheten av leirens elektriske gjerde, på toppen av en 370 meter høy fjellskrent. Etter å ha registrert de lange intervallene mellom hver gang vaktene patruljerte, igangsatte de fluktforsøket. Park var først, men satte seg fast i gjerdet. Han døde på stedet av det elektriske støtet.

Shin klarte å krype gjennom gjerdet ved å bruke Park sin døde kropp som skjold, men fikk store brannskader da beina skled inn i ledningene.

Radmagre grensevakter

Han kom seg over grensen til Kina ved å bestikke utsultede nord-koreanske grensevakter med mat han hadde funnet eller stjålet på veien.

- Alt før Shin rakk å si et ord, ba de om sigaretter og mat – men ikke om ID-papirer, skriver Harden.

Etter å ha livnært seg av diverse strøjobber i Kina, ble Shin tilfeldigvis oppdaget av en journalist i Shanghai. Journalisten forstod betydningen av Shins historie, og tok ham med til den sør-koreanske ambassaden, der Shin fikk asyl og ble hjulpet videre til Sør-Korea.

Uten menneskelige følelser

Shin jobber nå med menneskerettigheter i Seoul, og for frigjøringen av alle nordkoreanerne som fortsatt lever som dyr i de brutale leirene.

- De lærer oss opp fra barnsben til å ikke ha normale menneskelige følelser. Når jeg nå har kommet meg ut, lærer jeg å ha følelser. Jeg har lært å gråte. Jeg føler at jeg er blitt menneskelig, fortalte Shin.

"Flukten fra leir 14" er nå ute på norsk fra forlaget Cappelen Damm.

POLITISKE FANGELEIRER:

• Nord-Korea har nå seks leirer for politiske fanger. Leirene ble først opprettet av Kim Il Song etter Koreakrigen.
• Amnesty International publiserte i 2011 nye bilder som avslørte fangeleirenes beliggenhet og størrelse. Når man sammenligner med satellittopptak fra 2001, ser man at leirområdene har blitt betydelig utvidet, og mye tyder på at de er i ferd med å vokse ytterligere.
• ”Nord-Korea kan ikke lenger nekte for leirenes eksistens. I flere tiår har myndighetene i Nord-Korea nektet for at de har store leire der de holder politiske fanger skjult for omverdenen,” sa John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, da rapporten ble publisert.
• Opptil 200 000 mennesker holdes innesperret i leirene. Rundt 15 000 av disse arbeider i leir 14, som blir regnet for å være den verste, på grunn av de spesielt brutale arbeidsforholdene.
• Nord-Koreas politiske fangeleirer har eksistert dobbelt så lenge som GULagene i Stalins Sovjet og tolv ganger så lenge som nazistenes konsentrasjonsleirer.