Journalist: Det farlige yrket

Journalister i store deler av verden blir utsatt for trakassering, angrep, urettferdige fengslinger og i verste fall blir de drept. Kun for å gjøre jobben sin.
Publisert: 3. Mai 2012, kl. 13:18 | Sist oppdatert: 3. Mai 2012, kl. 13:42
Dette skjer over hele verden, fra Pakistan til Mexico og Sudan, samt de fleste land i Øst-Europa og Midtøsten. I forbindelse med Verdensdagen for pressefrihet i dag, gir Amnesty deg en oversikt over situasjonen for journalister i ulike deler av verden.

Ifølge tall fra Leger uten grenser og Committee to Protect Journalists har 17 journalister blitt drept hittil i år.

Det amerikanske kontinentet

I Latin-Amerika og i Karibien blir reportere som forsøker å avsløre maktmisbruk, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon ofte mål for angrep og trakassering. Det samme gjelder i land som Mexico, Cuba, Honduras og Venezuela der journalister som fokuserer på disse problemene blir angrepet av væpnede gjenger eller av representanter for maktapparatet.

Mexico er ett av de farligste stedene for journalister på det amerikanske kontinent, spesielt den nordlige delen av landet.

Den 28. april ble Regina Martinez funnet død i nærheten av sitt hjem i Veracruz. Regina var reporter for det politiske magasinet Proceso, og hun hadde tatt opp temaer som utrygghet, narkotikatraffikk og korrupsjon i over tredve år. Lokale myndigheter har sagt at de vil etterforske drapet.

I mellomtiden har det meksikanske senatet godkjent en ny lov som skal beskytte journalister og menneskrettighetsaktivister som mottar trusler.

Men Mexico er ikke det eneste landet hvor mediearbeid er forbundet med betydelig fare. Dina Meza, en journalist og menneskrettighetsaktivist fra Honduras, mottok en rekke trusler om seksuell vold i 2012. Da hun gikk en tur i nabolaget med barna sine 6.april i år, la hun merke til at de ble fotografert av to menn.

Afrika

Noen av de farligste stedene å arbeide som journalist finner du i Afrika. I land som Etiopia og Gambia blir aviser, websider, TV og radisostasjoner nøye overvåket av sikkerhetstjenesten, som raskt slår ned på dissens.

I Rwanda og Etiopa blir journalister rettsforfulgt og dømt til lange fangelsesstraffer for å ha kritisert regjringens politikk, for å ha dekket fredelige protestmarsjer eller fordi de har antydet at det finnes korrupsjon blant fremstående statstjenestemenn.

I Sudan har myndighetene vært svært kreative når det gjelder å stoppe uavhengige journalister, blant annet ved å misbruke lover for å forhindre mediadekning eller bøtlegging av regjeringskritikere.

Ny Amnesty-rapport: Knuser kritikk i Sudan

I Gambia og Somalia er situasjonen så farlig at mange journalister i frykter for sine liv og ser seg nødt til å forlate landet. Andre risikerer arrestasjon, og dermed forhindres uavhengig rapportering fra landet. Siden 2007 er minst 27 journalister blitt drept i Somalia. Tre av dem ble drept under målrettede angrep i hovedstaden Mogadishu de siste seks månedene.

Ali Ahmed Abdi, en journalist for en nyhetsweb-side og Radio Galkayo, ble skutt og drept av tre menn den 4. mars i byen Galkayo i det sentrale Somalia. Den 5. april ble Mahad Salad Adan, en journalist for Radio Shabelle, skutt og drept av tre menn i byen Beletweyne nær grensen til Ethiopia. Ingen er blitt stilt til ansvar for disse drapene.

Asia- og stillehavsområdet

Ett av de farligste land i verden for journalister er Pakistan der minst 15 journalister ble drept bare i 2011. Den 17. februar ble Mukarram Aatif, en journalist i Dunya TV og Deewa Radio, skutt og drept av medlemmer av pakistansk Taliban under kveldsbønnen i byen Shabqada som ligger ca. 30 km fra Peshawar og er hovedstaden i Khyber Pakthtunkhwa-provinsen.

En talsmann for Taliban har uttalt at gruppen hadde advart Aatif «flere ganger om å slutte med sin kritiske rapportering om Taliban, men det gjorde han ikke. Det ble til slutt hans skjebne».

Journalister og bloggere på Sri Lanka arbeider i et klima av frykt på samme måte som i Kina, og de vet at e-postene og telefonsamtalene deres antagelig blir overvåket.

I de fleste land har myndighetene unnlatt å etterforske overgrep mot journalister særlig nøye. På Phillippinene, der minst 12 journalister er blitt drept av uidentifiserte menn siden starten av Aquino-administrasjonen i 2010, er ingen blitt stilt til ansvar for disse drapene.

Online-journalister og aktivister er også blitt gjenstand for overgrep i mange land i Asia i 2011.

I Kina er det 513 millioner internettbrukere, og myndighetene holder et fast grep om hva folk har lov til å lese og si på nettet. Bloggere som skriver om emner som regjeringen mener er sensitive blir rutinemessig overvåket, avhørt og trakassert av sikkerhetspolitiet og har i noen tilfeller bare forsvunnet.

Kinas online-aktivister er imidlertid mestere i å finne ut nye og kreative måter å unngå myndighetenes kontroll. I en populær kampanje på vegne av aktivisten Cheng Guangcheng, har aktivistene sendt online-bilder av seg selv iført mørke briller eller satt mørke briller på det bildet de har på Facebook-siden sin.

Europa

I løpet av 2012 har vi sett hvordan regimer i flere land i det tidligere Sovjetunionen har tatt faste grep for ytterligere øke sin makt. De har prøvd å kvele all dissens og kritikk, og har slått hardt ned på protester.
Det har ikke vært et godt år for ytringsfriheten.

I Hviterussland har undertrykkingen som fulgte etter presidentvalget på slutten av 2011 fortsatt utover i 2012. Flere fremtstående aktivister og ledere for opposisjonen og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) befinner seg bak gitteret.

I Aserbajdsjan brøte det frem en ny protestbølge inspirert av den arabiske våren, noe som ble slått hardt ned på. Demonstrasjoner ble forbudt, og 14 av de som var med å organisere dem ble dømt til lange fengselsstraffer. I løpet av året ble journalister og aktivister utsatt for trakassering og internert på grunnlag av falske anklager fordi de hadde avslørt overgrep.

Usbekistan og Turkmenistan fortsetter å kneble uavhengige røster. Landene er svært lukkede og all kritikk skjules så godt det er mulig.

I Russland er situasjonen mer blandet. Påstander om valgfuks i forbindelse med parlamentsvalget førte til de mest omfattende protestene siden 1991. Mens de store protestmarsjene fikk passere uhindret, ble mindre demonstrasjoner stoppet og deltagerne arrestert.

Midtøsten

Mens det i noen land som Tunisia og Libya ble større pressefrihet under protestene våren 2011, var pressens ytringsfrihet ellers i området innskrenket av juridiske og andre restriksjoner. I Iran opprettholdt myndighetene omfattende restriksjoner på bruk av internett og etablerte et cyberpoliti som skulle overvåke nettaktivitet. I Saudi-Arabia ble det innført nye straffer for å utgi materiale som kan anses for å stride i mot Sharia-lover.

Angrep på journalister og bloggere har vært svært utbredt i regionen gjennom det siste året. I Syria har journalister blitt drept eller utsatt for tilfeldig arrestasjon, tortur eller trakassering under urolighetene som pågår. Det samme har skjedd under konflikten i Libya og oppstanden i Tunisia, Egypt, Jemen og Bahrain. Overgrepene har fortsatt også etter at opprørene la seg.

Journalister og bloggere i Egypt som har kritisert de militære myndighetene har blitt forhørt og internert, og mediefolk i Tunisia har blitt anklaget for å ville forstyrre offentlig ro, orden eller moral.

Også andre steder i regionen har journalister og skribenter som har gitt uttrykk for kritikk av myndighetene blitt utsatt for tilfeldieg arrestasjoner og trakassering som f.eks. i Iran, Irak, Jordan, Saudi Arabia, De forentee arabiske emirater og i de okkuperte palestinske territorier.


LES MER:
GJØR NOE:
FØLG AMNESTY: