Share
Ung selgerske i Granada, Nicaragua, juli 2011. (C) Patricia Kaatee, Amnesty International
Ung selgerske i Granada, Nicaragua, juli 2011. (C) Patricia Kaatee, Amnesty International

Nicaraguas tapte revolusjon

Vold mot kvinner øker i Nicaragua. I de korrupte statskorridorene inngås det hestehandler som svekker kvinnenes rettssikkerhet.
Skrevet av: Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge
PUBLISERT: 28. september 2011, KL. 0:08 -
SIST OPPDATERT: 8. desember 2011, KL. 22:43
Da jeg var i Nicaragua som student for 25 år siden var revolusjonen ung og håpet allestedsnærværende. I år er er det et helt annet land som møter meg. Fattigdommen i Managua er blitt mer tydelig og mer synlig. I alle veikryss, også de største og farligste, finnes gatebarn som vasker bilvinduer eller gjøgler for å tjene en slant til livets opphold. Mer enn 80 prosent av landets befolkning lever i fattigdom. Men der fattigdommen synes vilkårlig, er én type menneskerettighetskrenkelse svært målrettet; volden mot kvinner.

Omfattende vold mot kvinner
– Vold mot kvinner er omfattende, særlig på landsbygda, men det blir ikke snakket om, og dermed forblir det usynlig. Det er et stort problem at det er en nærmest fullstendig straffefrihet for voldtekt i landet. Av rundt 6000 voldtektsanmeldelser er det kanskje 6-7 prosent som ender med fellende dom, sier Juanita Jimenez fra kvinneorganisasjonen Moviemiento Autonomico de Mujeres (MAM).

MAM samler tidligere frontfigurer i sandinistbevegelsen FSLN som av ulike grunner har brutt med partiet. Sandinistenes manglende kvinneperspektiv og en tilsidesettelse av sivilsamfunnet blir fremhevet som viktige årsaker.

– Omfanget av vold mot kvinner er omfattende, og det er økende, forteller Martha Maria Blandon, som representerer i El Groupa Estrategico.

– På bakgrunn av rapporterte tilfeller i aviser og andre medier har vi så langt registrert 99 kvinnedrap i 2011. Til tross for at det er opprettet egne enheter for vold mot kvinner ved 59 politistasjoner blir volden fremdeles ikke registrert på noen skikkelig måte her, og politiets egne tall viser bare 35 tilfeller av kvinnedrap.

En mur av taushet
I møtene med presidentkandidatene ber Amnesty partiene om å erklære nulltoleranse mot vold mot kvinner. Som regel kommer det en umiddelbar erkjennelse av at særlig incest og seksuelle overgrep mot unge jenter er svært utbredt, og at det er viktig å ta avstand fra dette. Samtidig blir det i flere av møtene påpekt at det er en mur av taushet rundt overgrep som er vanskelig å bryte, og som blant annet skyldes at president Ortega selv har vært anklaget for seksuelle overgrep mot sin stedatter Zoilaamerica. Saken endte med et forlik i Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Detaljene i dette forliket er ikke offentlig kjent.

– Overgrep mot barn er forkastelig, men det blir stilltiende akseptert. Jeg vet om flere politikere som ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt Zoilaamericas beskyldninger om overgrep burde få politiske konsekvenser for Ortega nettopp fordi slike overgrep er såpass vanlig, fremholder visepresidentkandidat Edmundo Jarquin fra Alliansen Unidad Nicaraguense por la Esperansa (UNE).

Tidligere president og nåværende presidentkandidat Arnoldo Aleman fra Partido Liberal Constitusionalista (PLC) uttrykker seg enda sterkere.
– Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn er landet traumatisert av Ortega. Hvordan skal et land som ledes av en president som er anklaget for seksuelle overgrep mot sin egen stedatter kunne vedta en politikk som offensivt forebygger og bekjemper slike overgrep, spør han.

Korrupt statsapparat
I rettsvesenet blir sentrale åremålsstillinger forlenget gjennom presidentens direkte inngripen, selv om dette i prinsippet ikke skal være mulig. Dette gjelder så vel sentrale lederstillinger i Politidirektoratet, som stilingene til flere av høyesterettsdommerne. Med dette bidrar Ortega til å opprette effektive patron-klient forhold til nøkkelpersoner i rettssystemet, noe som helt tydelig fører til at rettslige prosesser og beslutninger blir følsomme for politiske føringer fra president og regjering. Et eksempel på dette er hvordan Nicaraguas høyesterett i flere år har planlagt å vurdere hvorvidt innføringen av et totalforbud mot abort i Nicaragua i 2006 er grunnlovsstridig. Etter flere år er det fremdeles ikke avsagt noen kjennelse.

– Det har skjedd en deregulering av hele det juridiske systemet, påpeker Azalea Sollis fra MAM.
– Det er klart at dette har store konsekvenser for kvinner, og bidrar til å svekke kvinners mulighet til å få oppreisning etter overgrep i rettssystemet. I voldtektssaker der det er politiske eller personlige interesser involvert blir eksisterende lover og gjeldende rettspraksis tilsidesatt, og det blir nærmest umulig å få til en fellende dom. Det skjer ikke bare i voldtektssaker, men i alle saker der presidentens eller sandinistpartiets interesser er involvert. Rettsikkerheten er alvorlig svekket, og sivilsamfunnet inkludert kvinnebevegelsen er blitt satt på sidelinjen, forklarer hun.

Jenter får skyld for voldtekt
I en høyt profilert voldtektssak beslutter landets høyesterett å redusere overgriperens straff til under minimumsstraffen for voldtekt. Begrunnelsen er at den unge jenta selv skal ha drukket alkohol, og ikke skal ha motsatt seg den seksuelle handlingen på tilstrekkelig tydelig vis. Realiteten i saken er imidlertid at Fatima Hernandez ble bortført av tre menn på en bensinstasjon, tatt med til et hotell der hun ble voldtatt i flere timer før hun ble dumpet på trappen til sykehuset. Fatima var innlagt på sykehuset i førti dager etter overgrepet med omfattende skader. De første tre ukene var hun ute av stand til å gå, og måtte kjøres i rullestol. Det er all grunn til å spørre om høyesteretts beslutning har sammenheng med at overgriperens mor er en nær venninne av presidentens kone og hans gudmor et fremtredende medlem i sandinistregjeringen.

Stengte ambassader
I løpet av de siste årene har syv ambassader i Managua stengt sine dører, deriblant den norske. Grunnen er at Utenriksdepartementet nå vil konsentrere utenrikstjenesten i land der Norge har strategiske interesser. Også den nederlandske ambassadøren, Lambert Grijns, er på vei hjem og på sikt vil også den nederlandske ambassade legges ned. Det får direkte konsekvenser for sivilsamfunnet, og ikke minst for de mange gode frivillige hjelpetiltakene for voldsutsatte kvinner og jenter som mister sine bevilgninger og som nå sliter med finansieringen.

I et land der det ikke finnes offentlig hjelpetilbud er dette dårlige nyheter for offer for overgrep.
– Egentlig er det jo synd, sier den nederlandske ambassadøren.
– Nicaragua er et såpass lite land at det faktisk er mulig å gjøre en forskjell med forholdsvis beskjedne midler. Men det er jo veldig forståelig at mange land velger å trekke seg ut når Ortega gjør det klart at han ikke er innstilt på noen dialog om bruk av bistandsmidler, men foretrekker en blancosjekk, sier Grijns.

Økt fattigdom
Den allmenne fattigdommen i Nicaragua økte i perioden 2001-2005. Mer enn halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og én av fem nicaraguanere lever i ekstrem fattigdom for mindre enn en dollar om dagen, ifølge Verdensbanken.
- I perioden 2005-2009 var det særlig den ekstreme fattigdommen som økte. Den viktigste årsaken til dette var omleggingen til et nyliberalt økonomisk regime med en omfattende privatisering av offentlige tjenester, sier menneskerettighetsrådgiver Ardi Voets på den nederlandske ambassaden.
– De siste årene har det faktisk vært en positiv økonomisk utvikling. Det skyldes ikke minst store direkte overføringer fra Venezuela. Problemet med disse overføringene er at det ikke finnes noen form for åpenhet rundt hvordan midlene faktisk brukes, fortsetter han.

Manipulering av det offentlige rom
Nærmest som en manifestasjon på dette er alle rundkjøringer i hovedstaden Managua utsmykket med fem meter høye juletrær med full belysning. Nicaraguas førstedame Rosario Murillo begrunner "investeringen", i landet der 82 prosent av befolkningen på 5.1 millioner mennesker lever i fattigdom, med at det er viktig å markere julen året rundt.

– Juletrærne er som du ser strategisk plassert i alle rundkjøringene, sier Argentina Espinosa, lederen for kvinnenettverket Ixchen og fortsetter:
- Du vet at mange politiske markeringer arrangeres nettopp i disse rundkjøringene, for her er de svært synlige. Ved å plassere juletrær med sandinistenes slagord i toppen har presidentene effektivt beslaglagt de viktigste møteplassene for politiske markeringer fram mot valget. Det er ren og skjær manipulering av det offentlige rom.

Artikkelen står også på trykk i det feministiske tidskriftet Fett 3/11

Del saken
Andre Nyheter