FNs Kvinnekomité refser norske myndigheter for mangelfull innsats mot kjønnsstereotype fordommer og vold mot kvinner. 
Publisert: 8. Mar 2012, kl. 15:46 | Sist oppdatert: 2. Mai 2019, kl. 14:55
I februar 2012 gjennomgikk FNs Kvinnekomité Norges åttende rapport om oppfølgingen av FNs kvinnekonvensjon. Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet (BLD) var fornøyde etter høringen, og konstaterte at Norge besto FNs likestillingstest.

I går kom den endelige rapporten fra komiteen. Deres konklusjoner og anbefalinger står i sterk kontrast til BLDs oppsummering. Dette kommer ikke som en overraskelse for Amnestys rådgiver, Patricia Kaatee, som deltok under høringen.
- Komiteens kritikk gjenspeiler dessverre realitetene, og bekrefter forhold som både Likestillings - og diskrimineringsombudet (LDO) og mange frivillige organisasjoner har påpekt over lang tid. Omfanget av vold mot kvinner i Norge er omfattende, og det mangler en reell politisk vilje til offensiv satsing for å forebygge og bekjempe volden, sier Kaatee.
Straffeloven må endres
Under Norges høring i Genève var flere av komiteens medlemmer tydelig opprørt over myndighetenes manglende innsats mot vold. Også det faktum at voldtektsbestemmelsen i straffeloven fremdeles ikke er i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder vakte oppsikt.

- I dag er ”vold eller truende atferd” det definerende element i voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven, og ikke ”fravær av oppriktig samtykke”, slik den internasjonale menneskerettighetsstandarden fastsetter, sier Kaatee.
Amnesty har i flere år påpekt at norsk straffelov ikke er i samsvar med etablerte menneskerettighetesstandarder, uten å få gehør for sitt synspunkt.

Bedt om å skjerpe seg i 2003

Det er ikke første gang FN kritiserer Norge for en mangelfull innsats for å forebygge, etterforske og straffe voldtekt, og sikre offer for overgrep nødvendig oppfølging og kompensasjon.

- Allerede i 2003 kom Kvinnekomiteen med en veldig tydelig anbefaling der norske myndigheter ble bedt om å skjerpe innsatsen. Denne anbefalingen ble gjentatt av FNs Menneskerettighetskomité i 2006 og 2011. Under høringen i FNs Menneskerettighetsråd i 2009 ble Norge kritisert for akkurat samme forhold. Til tross for flere handlingsplaner mot vold i nære relasjoner er det lite som tyder på at omfanget volden er blitt mindre, eller at denne volden nå blir etterforsket og straffet på en måte som står i forhold til deres alvorlighetsgrad, sier Kaatee.

Manglende oppfølging

Amnestys politiske rådgiver mener det er beklagelig at komiteen nok en gang må gjenta bekymringene som tidligere har blitt uttrykt.
Amnesty er en av mange organisasjoner som skal kjempe for at komiteens kritikk blir fulgt opp skikkelig denne gangen.

- Til forskjell fra tidligere år mobiliserer både frivillige organisasjoner og Likestillings- og diskrimineringsombudet nå for å kunne legge et aktivt press på myndighetene og sikre at anbefalingene følges opp. Det kan desverre se ut som tidligere FN kritikk er lagt i departmental skuff. Denne gangen skal vi sørge for at ikke det skjer, fastslår Patricia Kaatee.


Dette bekymrer FNs Kvinnekomité:
  • Mangelen på definisjon av likestilling i norsk lovgivning.
  • Mangelen på kjennskap til Kvinnekonvensjonens bestemmelser blant ledende beslutningstakere, inkludert departementsansatte, stortingspolitikere og ansatte i rettsvesenet.
  • Voldtektsbestemmelsen i straffeloven er ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
  • Det høye antallet henleggelser, og den milde staffeutmålingene for gjerningsmenn i kvinnevolds- og voldtektssaker.
  • Manglende opplæring om kjønn og diskriminering blant dommere og jurymedlemmer.
  • Fraværet av forskningsbasert kunnskap og undersøkelser om grunnleggende årsaker til vold mot kvinner.
  • Manglende bevisstgjøring om kriminaliseringen av vold i parforhold.

Les Kvinnekomiteens rapport her