Støres Guantánamo-kritikk var tomme ord

Jonas Gahr Støre sier til VG at det ikke er aktuelt for Norge å gi beskyttelse til personer som blir løslatt fra Guantánamo. Skuffende og pinlig, mener Amnesty.
Publisert: 21. okt 2009, kl. 14:42 | Sist oppdatert: 15. Mar 2010, kl. 10:19

Den norske utenriksministeren uttaler til VG at det ikke er aktuelt for Norge å ta imot noen av de rundt 60 fangene som skal løslates fra Guantánamo, men som ikke kan returnere trygt til sine hjemland.

Umulig å vende hjem

- Disse menneskene har blitt holdt i fangenskap i mange år uten tiltale eller dom. De har blitt utsatt for tortur og annen mishandling. Hvis amerikanerne selv innrømmer at mennene ikke er farlige og kan løslates, burde Norge og de andre europeiske landene stille opp og tilby dem et trygt sted der de kan ha mulighet til å bygge opp livene sine på nytt.

Mange land har tatt ansvar

Både Frankrike, Portugal, Irland, Belgia og Bermuda har allerede tatt imot løslatte Guantánamo-fanger. Flere andre land, deriblant Spania, Sveits og Ungarn, har sagt seg prinsipielt villige til å hjelpe til.

- Det er få personer i hele verden som har vært gjennom grundigere terrorscreening enn akkurat disse mennene. De amerikanske myndighetene har i flere år prøvd å bevise at de er farlige, uten å lykkes. Når Støre nå generaliserer og kaller dem en sikkerhetsrisiko bare fordi de har vært på Guantánamo, bruker han akkurat den samme forhåndsdømmende og stigmatiserende retorikken Norge med rette har kritisert Bush-administrasjonen for.

Presset asylsituasjon

Amnesty er også sterkt kritisk til utenriksministerens argument om at asylsituasjonen i Norge er så anstrengt at det ikke er plass til noen veldig få flyktninger til.

- Det kan virke som den virkelige grunnen er at Arbeiderpartiet ønsker å signalisere at de er tøffere i flyktning- og asylpolitikken enn opposisjonen. Således velger regjeringen å nedprioritere respekten for menneskerettighetene til fordel for populisme, avslutter Egenæs.

Både Frankrike, Portugal, Irland, Belgia og Bermuda har allerede tatt imot løslatte Guantánamo-fanger. Flere andre land, deriblant Spania, Sveits og Ungarn, har sagt seg prinsipielt villige til å hjelpe til.

En fare for Norge?

Egenæs er spesielt skuffet over utenriksministerens påstand om at det å ta imot løslatte fra Guantánamo kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet.

- Det er både pinlig og skuffende at Norge ikke vil hjelpe til med stengingen av Guantánamo ved å gi beskyttelse til noen få av de som skal løslates, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.