Share
Jonas Gratzer. U Win Tin satt fengslet i 19 år.
Jonas Gratzer. U Win Tin satt fengslet i 19 år.

Valg i Myanmar: Stemmer fra politiske fanger

Aun Sang Suu Kyi ble valgt inn i parlamentet under dagens suppleringsvalg i Myanmar. Hennes nære venn og tidligere politiske fange, U Win Tin, kjemper for alle samvittighetsfangene som fortsatt er fengslet. 
Skrevet av: Johan Augustin
PUBLISERT: 1. april 2012, KL. 0:00 -
SIST OPPDATERT: 1. april 2012, KL. 14:21
Frilansjournalist Johan Augustin møtte U Win Tin kort tid før valget 1. april. 
 
 Win Tin er antagelig Myanmars mest kjente politiske fange, bortsett fra NLDs (National League for Democracy) partileder - demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi, som også er en nær venn av U Win Tin. I huset til en slektning i utkanten av Myanmars tidligere hovedstad Rangoon, sitter Win Tin i en gyngestol ved siden av en rød, rund plasttelefon, en slik som var populær i Europa på 70- og 80-tallet. 
 
Til tross for at han er 82 år, virker NLD-kjempen og forfatteren et par tiår yngre enn det han egentlig er.
- Jeg må være sterk, sier han, og tar på nytt telefonen når den avgir et skingrende signal. Han svarer høflig på et par spørsmål og legger på.
- Det var en amerikansk journalist som ønsker å treffe meg senere i dag, sier han med et smil.

Historisk valg

Vi møtte Win Tin få uker før valget i Myanmar 1. april. 
 

- The Lady (Aung San Suu Kyis kallenavn) har ikke tid til å svare på spørsmål nå som hun er opptatt med valgkampen, så jeg er hennes høyre hånd og tar hånd om intervjuene, sa Win Tin.
Det var nettopp for hans engasjement i NLD, samt for sitt forfatterskap (han har skrevet 15 bøker), som gjorde at Win Tin ble arrestert i juli 1989. Han tilbrakte de neste 19 årene i det beryktede Insein-fengselet i Rangoon.

Han ble løslatt den 23. september 2008. Selv om han brukte over 7000 dager bak murene, måtte sove i en celle som var for militære hunder, utsatt for tortur og gjøre uten mat og vann i lange perioder, merkes ingenting av det når han forteller sin historie.
- Jeg har lagt alt dette bak meg, samtidig som hukommelsen blir verre og verre. Nå ønsker jeg å hjelpe de hundrevis av politiske fanger som faktisk fortsatt sitter i landets fengsler, forklarer han på perfekt engelsk.

Fortsatt politiske fanger

På sin 82-årsdag 12. mars lanserte han derfor U Win Tin Foundation, et fond for å hjelpe fanger og deres familier. Fondet har allerede mottatt ti tusen dollar fra private givere.
Win Tin er overbevist om at en frisk vind blåser gjennom landet, en vind av forandring, selv om det fortsatt skjer på statens premisser.
- Før våget ingen si noe om regjeringen eller politikken, men begynner folk å uttrykke seg, sier han og fortsetter:
- Men regjeringen kontrollerer fortsatt folket. De bare vil at verden skal tro at vi går mot friere samfunn.

Win Tin retter på sine tykke briller og en blå skjorte - sistnevnte har blitt et slags symbol for ham: Skjorten representerer fengselsklærne, og er noe han fortsatt bruker hver dag.
- Jeg ønsker å minne folk om at vi fortsatt har politiske fanger fengslet - folk som har blitt fratatt sin frihet på grunn av vårt lands manglende menneskerettigheter og manglende ytringsfrihet!
 
Tilsammen 32 år i fengsel

I en annen del av Rangoon er det full aktivitet i hovedkvarteret til 88 Generations Students Group. Det er en burmesisk aktivististisk demokratibevegelse som ble grunnlagt i 1988 i protest mot militærjuntaen styre.
 
To av bevegelsens ledere og prominente figurer, Ko Ko Gyi (50) og Thet Zaw (40) ble begge løslatt den 13 januar i år, da rundt 650 politiske fangene ble løslatt . Dette var en del av regjeringens plan for å berolige omverdenen, og få lettet de harde sanksjoner mot landet.
Demokratikrigerne og vennene Ko Ko Gyi og Thet Zaw har tilbrakt 18 og 14 år i ulike fengsler rundt om i landet. 
 
Siden løslatelsen i januar har de stilt opp i utallige intervjuer fo å fortelle om livet som politiske fanger.
- Jeg sov på et sementgulv i ni år, sier Ko Ko Gyi, og minnes at den verste delen av fengselseperioden var da han skulle tranporteres mellom ulike fenglser (totalt fire).
- De satte håndjern på hendene mine, og jernringer på beina, og når jeg ikke kunne gå så fort som dem, så slepte de meg bak seg som en hund.

Tenkte på fremtiden

Men Ko Ko Gyi husker fortsatt den psykiske mishandlingen som den verste.
- Vi hadde absolutt ingen kontakt med omverdenen, og vaktene prøvde hele dagen å bryte oss ned mentalt. Politiske fanger var de verste forbryterne. Straffeutmålingene lå på mellom sju og tjue års fengsel - og politiske fanger fikk alltid tyve år.
Thet Zaw husker hans fjorten år i tre ulike fengsler som en tøff tid, men sier at han aldri var virkelig redd. I stedet tenkte han på hvordan framtiden kom til å bli.
- Fengselet var jo mitt andre hjem. Jeg satt inne for landet mitt, sier Thet Zaw med et mildt smil.

Sparket et titalls ganger

Menneskerettigheter er noe som mange vanlige mennesker i Myanmar ikke er klar over at de har. Enda mindre finnes de på steder i landets fengsler, mener Thet Zaw. Han forteller om sine tre første år som politisk fange i Pakkoku-fengselet som ligger i Magway-regionen i det sentrale Myanmar.
- Jeg satt der 1990-1993 og vi fanger hadde ingen rett til å ha noe på føttene, ikke engang sandaler.
En dag fant en vakt en penn i Thet Zaws celle. Det resulterte i at vakten sparket Thet Zaw i ansiktet med militærestøvlene sine et titalls ganger.
- Jeg var 18 da.
Da han også ble fratatt alle bøkene sine, og ikke fikk snakke til fengselsledelsen, begynte Thet Zaw en sultestreik som varte i en uke.
- Det hjalp ingenting, vi hadde ingen rettigheter i det hele tatt.

Tviler på endring

Deres organisasjon 88 Students Group støtter NLD i restvalget i dag, men Ko Ko Gyi tviler på at valget vil føre til reell endring i Myanmar.
- NLD kan på det meste få 48 seter i parlamentet - bare en tidel av plassene - og selv om Aung San Suu Kyi kommer inn i parlamentet, er det fortsatt regjeringen og presidenten (Thein Sein) som vil fortsette å bestemme. Problemet er at de fortsatt ikke har lært hva menneskerettigheter betyr.
Thet Zaw konkluderer:
- Regjeringen jobber ikke på grasrotnivå, og de erkjenner ikke engang at vi har politiske fanger i landets fengsler.
- Vi må forandre parlamentet innenfra, og samarbeide med de militære, for det er til syvende og sist de som sitter i regjeringen. Vi må arbeide for å bygge landet vårt opp på nytt: Ting som utdanning og å hjelpe de fattige må gis høyeste prioritet. Først da kan vi få et fritt samfunn!
 
Del saken
Andre Nyheter