Vil endre gutters holdninger
Hans Petter Moland har regissert Amnestys kortfilm mot voldtekt. Han er kritisk til norsk voldtektslovgivning, og ønsker å endre holdninger, spesielt gutters.
Publisert:
4. jul 2012, kl. 08:00
|
Sist oppdatert:
4. jul 2012, kl. 08:51
-Dette er en svært viktig kampanje som jeg ved forespørsel ønsket å bidra i, sier Moland. Han ønsker å belyse og opplyse om den problematiske norske voldtektslovgivningen gjennom filmen.
Festrelatert voldtekt
Filmen dreier seg rundt en festrelatert voldtekt. Ved festrelaterte voldtekter er hendelsesforløpet knyttet til fester og uteliv. Dette er den vanligste formen for voldtekt, i motsetning til hva mange tror. I filmen følger vi en gutt og en jente:
Filmen dreier seg rundt en festrelatert voldtekt. Ved festrelaterte voldtekter er hendelsesforløpet knyttet til fester og uteliv. Dette er den vanligste formen for voldtekt, i motsetning til hva mange tror. I filmen følger vi en gutt og en jente:
De danser og har det gøy, men filmen får raskt en brå og ubehagelig vending.
- Filmen har som oppgave å se på mekanismen mellom unge mennesker som resulterer i en voldtekt, men som per i dag ikke rammes av norsk lov, forteller Moland.
- Filmen har som oppgave å se på mekanismen mellom unge mennesker som resulterer i en voldtekt, men som per i dag ikke rammes av norsk lov, forteller Moland.
- Dette er en situasjon man kjenner seg igjen i. Jenta i filmen er i utgangspunktet nysgjerrig på gutten og ønsker å bli kjent med ham. Hun misliker ikke gutten, men hun er tydelig på at hun ikke vil ha sex med ham. Men på et tidspunkt respekterer han ikke hennes vilje.
Kritisk til norsk voldtektslovgivning
Dersom jenta sier nei, så er ikke dette nødvendigvis nok til å få overgriperen dømt, ifølge norsk lov.
- Det er nok en stor overraskelse for mange at ifølge norsk lovgivning så er er det ikke nok å verbalt motsette seg en voldtekt, sier Moland.
Hvis personen som ser filmen signerer aksjonen mot voldtekt, vil filmen spoles tilbake til første gang jenta sier "nei" og gutten fremdeles har et handlingsalternativ. Man ser da at han "gir seg", og forlater henne før noe galt finner sted.
Holdninger må endres
- Filmen har en funksjon utover den overraskende informasjonen om norsk lov, sier Moland, og håper også den kan virke inn ideene og mytene om voldtekt i befolkningen:
- Den kan forhåpentligvis bidra til å endre holdninger hos unge gutter, ikke minst. Jeg ønsker at gutter skal forstå at nei betyr nei.
- Den kan forhåpentligvis bidra til å endre holdninger hos unge gutter, ikke minst. Jeg ønsker at gutter skal forstå at nei betyr nei.
- Menneskelig seksualitet er et komplekst område, spesielt når man er yngre. Både jenter og gutter er uerfarne. Gutter kjenner ofte verken sin egen eller jenters seksualitet så veldig godt. Derfor vil jeg med filmen være med å tydeliggjøre hvilke grenser som eksisterer
Molands rolle som far er også noe av årsaken til at han valgte å stille opp i nettopp denne kampanjen.
- Jeg har selv barn og ungdommer hjemme, og fra et foreldreperspektiv synes jeg saken er viktig, understreker Moland.
Vanskelig og sterk film
Regissøren har satt sitt tydelige kunstneriske avtrykk på filmen, og den vekker et sterkt ubehag hos seerne. Moland har regissert filmer med sterkt følelsesladde tema som både det tyske angrepet på Norge i 1940 og om asiatiske båtflyktningers skjebne. Han synes likevel denne filmen var en utfordring.
- Hvordan var det å jobbe med voldtekt som tema?
- Det var en vanskelig film å lage om en ubehagelig situasjon, sier Moland. Nettopp derfor ønsker han å berømme de modige unge menneskene som stilte opp i den viktige filmen.
- Ungdommene turte å leve seg inn i rollene og blottstille seg gjennom å spille disse rollene. Jeg tror det er var spesielt tøft å spille en voldtektsmann for en vanlig og hyggelig gutt. Det har vært viktig for oss at de har vært klar over hva de har utsatt seg selv for ved å spille i filmen.
Amnesty-entusiast
Moland er en travel regissør av både filmer og reklamer, og har mottatt både Amanda-prisen og Aamot-statuetten. Likevel er det ikke første gang den velrenomerte regissøren bidrar i Amnestys arbeid. Han har også tidligere regissert en film for Amnesty, om en ung gutt som er hos legen. Det viser seg at legen er en del av tortur-teamet.
Produksjonsselskapet OneBigHappyFamily, reklamebyrået Try og et tjuetalls statister, stilte alle opp gratis for å lage en kampanjefilm mot voldtekt for Amnesty.
Moland er en travel regissør av både filmer og reklamer, og har mottatt både Amanda-prisen og Aamot-statuetten. Likevel er det ikke første gang den velrenomerte regissøren bidrar i Amnestys arbeid. Han har også tidligere regissert en film for Amnesty, om en ung gutt som er hos legen. Det viser seg at legen er en del av tortur-teamet.
Produksjonsselskapet OneBigHappyFamily, reklamebyrået Try og et tjuetalls statister, stilte alle opp gratis for å lage en kampanjefilm mot voldtekt for Amnesty.
HANS PETTER MOLAND:
- Den norske filmregissøren har kjente filmer som ”En ganske snill mann”, ”Gymnaslærer Pedersen” og ”The Beautiful Country” bak seg.
- Utdannet i Boston 1974–78, og siden vært virksom innen reklamefilm med oppdragsgivere over hele verden.
- Amnesty krever at myndighetene må endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke, i tråd med internasjonal rett.
VOLDTEKT I NORGE
- 8.000-16.000 kvinner i Norge utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk årlig (Voldtektsutvalget 2008).
- Mer enn åtte av ti voldtektsanmeldelser henlegges.
- Hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten (Riksadvokaten).
- FNs Kvinnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge.
