Share
Teltene flyktninger sover i, i havnen på Chios 04. april 2016. Foto: @ Amnesty International
Teltene flyktninger sover i, i havnen på Chios 04. april 2016. Foto: @ Amnesty International
Hellas:

Flyktninger internert under umenneskelige forhold

Flyktninger blir internert under grusomme forhold i hastverket etter å implementere avtalen mellom EU og Tyrkia. Norge finansierer en av leirene hvor menneskerettighetene brytes. 
Skrevet av: Kommunikasjonsavdelingen
PUBLISERT: 7. april 2016, KL. 21:34 -
SIST OPPDATERT: 8. april 2016, KL. 13:48
Tusenvis av flyktninger og migranter holdes vilkårlig under forferdelige tilstander, i voksende usikkerhet, frykt og fortvilelse over skjebnene sine etter den nye flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia.

5. og 6. april fikk et etterforskningsteam fra Amnesty International tilgang til de to stengte forvaringssentrene, Moria på Lesvos og VIAL på Chios. Så mange som rundt 4200 mennesker holdes for øyeblikket i de to leirene. De fleste ankom de greske øyene etter at EU-Tyrkia-avtalen trådte i kraft 20. mars. Noen av dem har vært anholdt i 14 dager eller mer.

Blant de 89 flyktningene og migrantene Amnesty Internationals team intervjuet, var det mange særlig sårbare mennesker, inkludert gravide, spedbarn, små barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne, traumer og alvorlig sykdom.

– I utkanten av Europa sitter flyktninger fast, uten lys i enden av tunnelen. En organisering som er så mangelfull, preget av hast og dårlig forberedelse er moden for feil, og undertrykker rettighetene og velferden til noen av de mest sårbare menneskene nå, sier Gauri van Gulik, Amnesty Internationals visedirektør for Europa. 

– Menneskene anholdt på Lesvos og Chios har i praksis ingen tilgang til rettshjelp, begrenset tilgang til tjenester og bistand, og nesten ingen informasjon om deres nåværende situasjon eller mulig skjebne. Frykten og desperasjonen er til å ta på.

Norge ignorerer
Returene av flyktninger fra Hellas til Tyrkia er basert på forutsetningene om at det er et velfungerende asylsystem i Hellas, og at Tyrkia er et trygt land for flyktninger. Norge og EU vet at dette ikke er tilfellet, men velger å lukke øynene.
 
– For nær sagt enhver pris skal mennesker på flukt hindres i å komme til Europa. Med grenseløs kynisme fratas flyktningene sine grunnleggende menneskerettigheter: Retten til å søke asyl, og til ikke å bli utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling, sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Beate Ekeløve-Slydal.

– Norge finansierer flyktningleiren Moria. Her holdes mer enn 3000 mennesker innesperret bak piggtråd og strengt bevoktet av gresk militær og politi. Barn, høygravide kvinner, syke, skadede og traumatiserte mennesker. Under elendige sanitære forhold og manglende medisinsk hjelp. Uten tilgang til juridisk assistanse og informasjon om hva som skal skje med dem. Ingen skal behandles på denne måten. Med sine EØS-penger bidrar Norge her til at menneskerettighetene brytes. Det kan ikke fortsette.

Fra mottak til forvaring

Avgjørelsen om å endre de åpne mottakssentrene til lukkede forvaringssentre har resultert i at tusenvis av mennesker holdes vilkårlig, i noen tilfeller i ukesvis. De som krysser Egeerhavet fra Tyrkia anholdes mens de venter på svar på sin asylsøknad og fremtid.

– Jeg flyktet fra Syria for å unngå fengsling, men nå er jeg i et fengsel, fortalte en mann i slutten av tyveårene til Amnesty International, i forvaringssentret Moria.

I Moria forvaringssenter på Lesvos har den greske hæren og politiet streng kontroll på hvem som går inn og ut. Leiren, som nå huser omtrent 3150 mennesker, er stengt fra omverden med flere sett gjerder toppet med piggtråd.

I VIAL forvaringssenter på Chios, som er bygd rundt en forlatt aluminiumfabrikk, er også adgangen strengt kontrollert. Bekymring for sikkerheten henger i luften etter at det brøt ut voldsomme konfrontasjoner mellom forskjellige nasjonaliteter i leiren natt til 1. april, som åpnet for at over 400 flyktninger og migranter unnslapp leiren.

Majoriteten av de som rømte sover nå i og rundt hovedhavnen i Chios. Det er utrygt der, og liten tilgang til grunnleggende tjenester.
Kun to av flyktningene og migrantene Amnesty International snakket med kunne legge fram forvaringspapirer basert på individuelle omstendigheter. Gruppeforvaring er per definisjon vilkårlig og derfor ulovlig.

Sårbare grupper
Den automatiske forvaringen av alle som for øyeblikket ankommer de greske øyene har ført til at man ikke tar hensyn til spesielle omstendigheter og særskilte behov for noen asylsøkere. Dette inkluderer ofre for tortur, familier med små barn og spedbarn, kvinner som reiser alene med barn, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller med behov for øyeblikkelig helsehjelp, gravide og mennesker med behov for psykologisk hjelp. Barn burde aldri settes i immigrasjonsforvaring.

Amnesty International så og snakket med mange slike mennesker, i både Moria og VIAL, som var satt i forvaring på tross av at det var helt tydelig at de ikke skulle ha vært der.

Myndighetspersoner i Moria fortalte Amnesty International at å identifisere dem med særskilt sårbarhet er en prioritet, og at en gruppe på 50-100 allerede har blitt overført til de åpne mottakssentrene. Mange befinner seg fremdeles på innsiden.

Bare blant noen av de Amnesty International observerte eller snakket med i Moria var et spedbarn med komplikasjoner etter et angrep i Syria, høygravide kvinner, mennesker som ikke kunne gå, og en ung jente med utviklingshemming. 

Den første familien organisasjonen snakket med i VIAL hadde ankommet 19. mars, inkludert en seks år gammel syrisk-palestinsk jente. Moren fortalte at jenta hadde fått en alvorlig skade på ryggen da et tak delvis kollapset på henne etter en bombe. Hun viste fram den hovne ryggen og helsepapirer fra Syria.

– Ingen asylsøker skal automatisk forvares, og disse forvaringssentrene på Lesvos og Chios er ikke på noe vis egnet for de mange barna, menneskene med nedsatt funksjonsevne eller akutte medisinske behov som vi har møtt. De må løslates umiddelbart, sier Gauri van Gulik.

Tilgang til tjenester
Hovedsaker menneskene i både Moria og VIAL har påpekt er dårlig mat, mangel på tepper og privatliv, og utilstrekkelig tilgang til helsehjelp.
Mange flyktninger, i begge sentrene, snakket om mangelen på tilgang til lege eller andre helsearbeidere. Særlig akutt er det med sårbare grupper med behov for spesialisthjelp.

En irakisk familie, i et lite telt uten nok tepper, fortalte Amnesty International hvordan de har slitt med å få hjelp til sin åtte år gamle datter siden de ankom forrige uke. Datteren ble diagnostisert med en infeksjon i hoftebenet som bare blir verre og gjør at hun har behov for akutt behandling.
De viste Amnesty International datterens helsepapirer, papirene har de to ganger siden de ankom tatt med til lege, men har blitt avvist. Første gang ble de fortalt at det ikke fantes noen tolk der, og den andre gangen ble de rett og slett nektet adgang.

– Hun har alltid vondt, sier moren.

I Moria er det som oftest kun tre leger tilstede for å yte legehjelp til 3,150 mennesker. I VIAL er teamene som yter helsetjenester kun tilgjengelig til visse tider, og det er mangel på medisiner og annet utstyr.

Tilgang til mat er også begrenset. Tre mødre som reiste alene med spedbarn og små barn og bor sammen i VIAL, brøt sammen i gråt da de beskrev sin forbitrelse over å ikke kunne gi rett mat, eller til og med nok melk, til barna sine.

Overbefolkningen i Moria betyr også at det rett og slett ikke er plass nok til å huse de 3.150 på innsiden – omtrent 1.000 mer enn hva leiren har kapasitet til. Amnesty International observerte minst 70 skrøpelige telt klynget sammen mot gjerder og andre steder inne i leiren. Her sover mange familier og sårbare mennesker, ofte fem eller flere i bittesmå telt. Et stort antall mennesker ankommer fremdeles de greske øyene, situasjonen vil bare forverres.

VIAL har kapasitet for rundt 1.200 mennesker. Her er flere familier innkvartert trangt sammen, i inngjerdede containere på 30-40 kvadratmeter. Det er veldig lite plass utendørs de kan bevege seg på.

Mange har klaget på mangelen på tepper, ofte må to eller flere familiemedlemmer dele et lite, tynt teppe. Det er fremdeles kalde netter.
En storfamilie på åtte, fra Syria, fortalte at de første to nettene i Moria tilbragte de utendørs med kun to tepper på deling. Familien inkluderer en gravid kvinne, hennes fire år gamle sønn som ikke kan gå og hennes syke far i rullestol. De deler nå flere telt, ettersom den ordinære innkvarteringen er full.  

Ikke-fungerende asylprosess
Etter EU-Tyrkia-avtalen har Hellas endret sin asylsøkerprosess, vedtatt ved ny lov 1. april. Det er tydelig at systemet ikke fungerer enda, i mangel av ressurser og tydelige retningslinjer.

Frykt og usikkerhet rundt avsparket for EU-Tyrkia-avtalen utløste en enorm økning i asylsøknader. I følge myndighetene har majoriteten av de 3.150 menneskene i Moria ytret ønske om å søke asyl siden 20. mars. På Chios har mer enn 830 søkt.

Løfter om å øke kapasiteten, inkludert tjenestemenn fra andre EU-land, for å kunne håndtere søknader er foreløpig ikke på plass, noe som fører til et voksende etterslep.

6. april fortalte tjenestemannen som er den eneste saksbehandleren hos VIAL, at økningen i søknader er mer enn hva han har kapasitet til å håndtere. Av de 833 som var registret hadde han kun behandlet 10 – så vidt over 1% – hvorav 1 var vellykket. Selv om disse søknadene ble behandlet etter den gamle asylprosessen i Hellas, så indikerer de rekkevidden av bemanningsmangelen.

Den hastede implementeringen av avtalen mellom EU og Tyrkia har bidratt til grelle feil i registreringen og behandlingen av nyankomne.
En viktig sak alle flyktningene tok opp med Amnesty International var mangel på informasjon om hva asylprosessen innebærer. Mangelen på informasjon er enda mer prekær ettersom de er internert i behandlingstiden. Mange har ikke mottatt dokumentasjon, eller mangelfull dokumentasjon på registreringen sin.

En syrisk kvinne fortalte hvordan hun og hennes familie måtte signere flere dokumenter på tross av at det ikke var tolk til stede, og de ble ikke gitt kopier.

– Jeg trenger ikke mat, jeg trenger å vite hva som skjer, fortalte hun Amnesty International.

Mange forteller at de har blitt registret for sent, selv om de ankom før stengingen 20. mars.

En annen syrisk kvinne, som ankom med familien sin 19. mars, ble fortalt at de ikke kunne registrere seg fordi «systemet lå nede».
Hun viste Amnesty International ankomstarmbåndet sitt, datert 19. mars. Selv om de ankom før EU-Tyrkia-avtalen trådte i kraft, ble de ikke registrert før 21. mars og dermed satt i forvaring. Minst tre andre fortalte om tilsvarende omstendigheter.

«Trygt» tredjeland
Tjenestemannen på asylkontoret i VIAL forklarte hvordan det nye greske asylsystemet vil ha to steg. Det første vil være å vurdere om transittlandet (her Tyrkia) kan vurderes som trygt tredjeland for asylsøkeren. Det er kun om det viser seg å ikke være tilfellet at søknaden vil bli vurdert for hva den inneholder.

Tjenestemannen fortalte Amnesty at det vil være opp til den enkelte saksbehandleren å vurdere om Tyrkia kan vurderes som trygt tredjeland for de som søker asyl i Hellas. Da Amnesty International besøkte VIAL, var det ingen tydelige instruksjoner enda om hvilke kriterier og informasjon som skal vurderes i denne prosessen.

Med lite rettshjelp, utilgjengelig for den store majoriteten, og forventet forhastede asylprosedyrer, er det stor sannsynlighet for at tusenvis av asylsøkere vil bli returnert til Tyrkia, på tross av at det åpenbart ikke er trygt for dem.

Flere flyktninger beskrev sin frykt for å bli returnert til Tyrkia. En ung, syrisk gravid kvinne viste etterforskerne blåmerker på armene sine, som hun sier var etter at tyrkisk grensepoliti slo henne med batong. Mannen hennes hadde lignende blåmerker på benet sitt. De fortalte at de hadde blitt sendt tilbake til Syria, og da de krysset grensen til Tyrkia igjen 14. mars ble de skutt etter av tyrkisk grensepoliti.

– Europa endrer det som burde være en vei til beskyttelse til et mareritt av piggtråd, usikkerhet og lammende angst for utsiktene til å bli returnert til Tyrkia, sier Gauri van Gulik.

– Seriøse og øyeblikkelige grep må igangsettes for å ta tak i de enorme hullene vi har dokumenter på Lesvos og Chios. De viser at i tillegg til at Tyrkia ikke er et trygt tredjeland for flyktninger for øyeblikket, er det også alvorlige mangler på den greske siden av EU-Tyrkia-avtalen. Før begge er løst bør ingen flere returer forekomme.

Amnesty Internationals anbefalinger:

Myndighetene i Hellas og i EU må øyeblikkelig stoppe massereturer til følgende garantier er gitt:
  • Forvaring skal brukes som siste utvei, etter å ha vurdert alternativer til forvaring.
  • Alle avgjørelser for forvaring må være basert på en detaljert og individuell vurdering av nødvendigheten for forvaring, i tråd med en legitim årsak.
  • Alle i forvaring må bli gitt muligheten til å utfordre lovligheten av forvaringen, med tilgang til rettshjelp.
  • Tilgang til asylprosedyrer må være realistiske og effektive, inkludert at tidsrammer for levering av tilleggsopplysninger er passende for noen i forvaring, og tilgang til juridisk og språklig assistanse bør gjøres tilgjengelig.
  • Kapasitet til å behandle søknader må økes betraktelig.
  • Asylsøkere i forvaring gis korrekt juridisk informasjon om asylprosessen og sine rettigheter.
  • Tilstandene i forvaring må være humane og verdige.
  • Alle barn bør umiddelbart løslates fra forvaring.
  • Spesielle omstendigheter og behov for visse asylsøkere må tas i betraktning, inkludert ofre for traumer og tortur, barn, kvinner, eldre og asylsøkere med nedsatt funksjonsevne.
  • Utvikle tydelige retningslinjer i tråd med rettigheter, for hvordan regelen om trygt tredjeland skal brukes. Forsikre at de individuelle omstendighetene, så vel som oppdatert, uavhengig informasjon om behandling av asylsøkere i Tyrkia, tas i betraktning.
 
 
Del saken
Andre Nyheter