Avtalen om regjeringssamarbeid: Forskjellsbehandling av de lengeværende barna
- En villet forskjellsbehandling, kaller Amnesty engangsløsningen om de lengeværende barna i avtalen mellom de borgelige partiene som ble presentert i går.
Publisert:
1. okt 2013, kl. 11:36
|
Sist oppdatert:
3. okt 2013, kl. 10:41
Amnesty er i utgangspunktet positiv til at de borgelige partiene har klart å enes om at noe må gjøres for å avklare den uholdbare situasjonen for de lengeværende barna i Norge, men er kritisk til kriteriene for hvem som får bli.
- Den såkalte engangsløsningen partiene har kommet frem til er imidlertid en villet forskjellsbehandling av barna basert på hvilket land de og/eller deres familie kommer i fra. Premisset om at de barna som skal få lov å bli kun er de lengeværende barna som har foreldre som kommer fra land som Norge har returavtale med undergraver at det er tidsaspektet som skal være det avgjørende. I praksis betyr det at mange av de lengeværende barna ikke får bli i landet selv om de har vært i Norge i tre år eller mer, fordi deres foreldre kommer fra "feil" land, sier politisk rådgiver i Amnesty, Beate Ekeløve-Slydal.
Det er rundt 750 barn av foreldre som har fått endelig avslag på asylsøknaden i Norge og som har vært i landet i tre år eller mer. Flere av disse kommer ikke fra landene Norge har returavtaler med og vil ikke omfattes av avtalen. Det er foreløpig usikkert hvor mange barn dette gjelder.
I en kommentar til NRK i går svarte Venstre-leder Trine Skei Grande at partiene ikke har regnet på hvor mange barn som får bli under denne løsningen, men "sett på prinsipper".
- Vi finner det overraskende og kritikkverdig at de borgelige partiene har gått inn for en engangsløsning for de lengeværende barna der likhetsprinsippet systematisk er satt til side, avslutter Beate Ekeløve-Slydal.
Avtalen om regjeringssamarbeid
Les hele avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti og Høyre
Krass kritikk fra NOAS
Borgelig garasjesalg
Les kronikken av Ann-Magritt Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere.
- Den såkalte engangsløsningen partiene har kommet frem til er imidlertid en villet forskjellsbehandling av barna basert på hvilket land de og/eller deres familie kommer i fra. Premisset om at de barna som skal få lov å bli kun er de lengeværende barna som har foreldre som kommer fra land som Norge har returavtale med undergraver at det er tidsaspektet som skal være det avgjørende. I praksis betyr det at mange av de lengeværende barna ikke får bli i landet selv om de har vært i Norge i tre år eller mer, fordi deres foreldre kommer fra "feil" land, sier politisk rådgiver i Amnesty, Beate Ekeløve-Slydal.
Det er rundt 750 barn av foreldre som har fått endelig avslag på asylsøknaden i Norge og som har vært i landet i tre år eller mer. Flere av disse kommer ikke fra landene Norge har returavtaler med og vil ikke omfattes av avtalen. Det er foreløpig usikkert hvor mange barn dette gjelder.
I en kommentar til NRK i går svarte Venstre-leder Trine Skei Grande at partiene ikke har regnet på hvor mange barn som får bli under denne løsningen, men "sett på prinsipper".
- Vi finner det overraskende og kritikkverdig at de borgelige partiene har gått inn for en engangsløsning for de lengeværende barna der likhetsprinsippet systematisk er satt til side, avslutter Beate Ekeløve-Slydal.
Avtalen om regjeringssamarbeid
Les hele avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti og Høyre
Krass kritikk fra NOAS
Borgelig garasjesalg
Les kronikken av Ann-Magritt Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere.
Stortingsmelding 27 Barn på flukt (2011-2012)