Flyktningkrisen i Libanon: Får ikke livsviktig medisinsk hjelp
Mens flyktningstrømmen fra Syria øker, uteblir pengene fra det internasjonale spleiselaget. Situasjonen er nå så kritisk at Amnesty ber norske myndigheter ta ekstraordinære tiltak i bruk.
Publisert:
20. Mai 2014, kl. 13:00
|
Sist oppdatert:
26. Jan 2015, kl. 11:11
Mange syriske flyktninger i Libanon har ikke adgang til livsviktig medisinsk hjelp, viser en ny rapport fra Amnesty International, som lanseres i Beirut i dag.
Rapporten ‘Agonizing Choices: Syrian refugees in need of health care in Lebanon’ omtaler alvorlige mangler i de helsetjenestene som er tilgjengellige for flyktninger. Syriske flykninger med livstruende sykdommer som ikke har egne midler blir avvist ved libanesiske sykehus.
Sykehusbehandling og mer spesialisert behandling for syriske flyktninger i Libanon er utilstrekkelig. Manglende internasjonal økonomisk støtte forverrer situasjonen.
- Stilt overfor verdens største humanitære krise siden 2. verdenskrig må Norge og andre land gå sammen om en internasjonal dugnad og iverksette ekstraordinære tiltak for å hjelpe flyktningene fra Syria, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
FN har bedt verdenssamfunnet om å bidra med 1.7 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende i overkant av 10 milliarder norske kroner, i 2014 til arbeidet med syriske flyktninger i Libanon. Det er en del av en større apell om 4.2 milliarder dollar til arbeidet for syriske flyktninger internasjonalt. Bare sørgelige 17 prosent av dette er så langt sikret.
Tar til orde for medisinsk visum
Amnesty i Norge oppfordrer norske myndigheter til å følge Sverige og bidra til en europeisk dugnad ved å ta imot substansielt flere flyktninger fra Syria. Amnesty mener at Norge er i stand til å ta imot minst 5000 flyktninger fra Syria utenfor den ordinære kvoten som et ekstraordinært tiltak.
- Så langt er norske myndigheters engasjement for å ta imot flyktninger fra Syria pinlig svakt. Vi mener et land som både har midler og en god humanistisk tradisjon og som tidligere har stilt opp for flyktninger fra Balkan og Irak, nå bør kunne gå sammen med Sverige og vise vei for resten av Europa som en liten, men symbolsk viktig støtte til de overbelastede nabolandene til Syria, sier John Peder Egenæs og fortsetter:
Nå tar Amnesty til orde for å bruke midlertidige opphold for syriske flyktninger.
- Norge bør i tillegg til flyktningkvoter også gi beskyttelse til et større antall flyktninger på særskilt grunnlag som medisinsk og humanitært visum i tillegg til arbeids- og studievisum. Norge må også gjøre det lettere og tryggere å søke asyl og visum fra Syrias naboland, sier John Peder Egenæs.
Flyktninger blir gjeldsslaver
Helsetjenestene i Libanon er for det meste privatisert og svært dyre for pasientene. Dette gjør at mange flyktninger er avhengig av helsetjenester subsidiert av FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Men på grunn av manglende økonomiske midler har UNHCR blitt tvunget til å innføre strenge restriksjoner for hvem som har rett til behandling på sykehus. Selv flyktninger som fyller disse kriteriene må dekke 25 prosent av kostnadene selv.
Syriske flyktninger med alvorlige lidelser som krever innleggelse på sykehus eller mer komplisert behandling, får ofte ikke noen hjelp. En av dem som ble nektet behandling på sykehus var Arif, en 12 år gammel gutt med alvorlige forbrenninger på bena. Det gikk betennelse i brannsårene, og bena svulmet opp. I henhold til UNHCRs kriterier kvalifiserer han ikke til subsidiert behandling, og UNHCR kunne derfor bare dekke behandlingens kostnader i fem dager.
Aris historie er et typisk eksempel på hvordan restriksjonene i helsetjenesten virker inn på livet til de syriske flyktningene i Libanon. Etter en stund fikk man gjennom et lokalt humantært nettverk tak i en lege som på frivillig basis var villig til å operere Arif. Men ifølge meldinger har Arif behov for ytterligere 13 operasjoner som ikke kan utføres i Libanon fordi man mangler spesialutstyr der.
Smertelige valg
Både FN og flyktningene tvinges til å ta smertelige valg som følge av ressursmangel og ifølge humanitære helsearbeidere som jobber blant flyktningene mener at de kan hjelpe flere dersom den økonomiske nødhjelpen forsterkes.
Mange syriske flyktninger som lider av kreft eller andre langvarige sykdommer har ikke råd til dyre behandlinger i Libanon. Det er lite arbeid å få for syriske flyktninger, og mange av dem hadde lite eller intet med seg da de kom til Libanon. Stadig flere familier pådrar seg store gjeldsbyrder på grunn av utgifter til medisinsk hjelp. De kan bli tvunget til å ta valget mellom å betale for medisinsk hjelp eller husleie eller mat.
- Jeg er redd for å reise inn i Syria, men jeg har ikke noe valg.
Amal, en syrisk kvinne, forteller til Amnestys etterforskere at hun har måttet reise til Syria to ganger i uken for leverdialyse fordi hun ikke har råd til dette i Libanon.
Noen sykdomstilfeller som lett kunne kureres med relativt enkel behandling har blitt livstruende på grunn av komplikasjoner eller mangel på behandling.
Amal, en syrisk kvinne, forteller til Amnestys etterforskere at hun har måttet reise til Syria to ganger i uken for leverdialyse fordi hun ikke har råd til dette i Libanon.
Noen sykdomstilfeller som lett kunne kureres med relativt enkel behandling har blitt livstruende på grunn av komplikasjoner eller mangel på behandling.
Et internasjonalt ansvar
Amnesty International krever at Libanon må utvikle en nasjonal helsestrategi som ivaretar behovene til alle som bor i Libanon, både fattige og ressursløse libanesere og flyktningene. Men Libanon kan ikke bli stående alene når det gjelder å ta seg av den mest akutte flyktningkrisen verden har opplevd. Landet har store utfordringer når det gjelder å dekke behovene til sin egen befolkning og sine forpliktelser overfor flyktningene i tillegg.
- Dette er et internasjonalt ansvar, og det er på høy tid at verdenssamfunnet erkjenner konsekvensene av at de ikke har sørget for tilstrekkelig hjelp til dem som flykter fra konflikten i Syria, sier John Peder Egenæs.
I Libanon, med en befolkning på kun 4,3 millioner mennesker, er nå hver fjerde innbygger en syrisk flyktning og 2.500 nye flyktninger registreres hver eneste dag. Det libanesiske samfunnet som allerede hadde egne utfordringer er nå i ferd med å knele under byrden av å måtte ta et så enormt stor ansvar for de mange menneskene som er på flukt fra krigens herjinger i Syria.
- Det er et desperat behov for hjelp fra omverdenen. Samtidig må verdenssamfunnet få fart i arbeidet med gjenbosetting av de mest sårbare flytninggruppene, blant annet dem som har behov for medisinsk behandling, understreker Egenæs.
I Libanon, med en befolkning på kun 4,3 millioner mennesker, er nå hver fjerde innbygger en syrisk flyktning og 2.500 nye flyktninger registreres hver eneste dag. Det libanesiske samfunnet som allerede hadde egne utfordringer er nå i ferd med å knele under byrden av å måtte ta et så enormt stor ansvar for de mange menneskene som er på flukt fra krigens herjinger i Syria.
- Det er et desperat behov for hjelp fra omverdenen. Samtidig må verdenssamfunnet få fart i arbeidet med gjenbosetting av de mest sårbare flytninggruppene, blant annet dem som har behov for medisinsk behandling, understreker Egenæs.
Flyktinger i Libanon
Libanon er overbelastet og har ikke ressurser til å ta seg av den stadig økende flyktningstrømmen fra Syria. Det er for tiden over en million registrerte flyktninger fra Syria i Libanon, og antallet forventes å øke til 1.5 millioner i løpet av 2014. Dette tilsvarer en tredjedel av Libanons befolkning før krigen i Syria.
Registrerte flyktninger kan søke om helsehjelp i Libanon gjennom UNHCRs helseprogram. På grunn av begrensede økonomiske ressurser har UNHCR vedtatt retningslinjer som prioriterer primærhelsetjenester og akutt hjelp fremfor mer kostbare og komplekse behandlinger og innleggelse på sykehus.
Denne rapporten setter søkelyset på de syriske flyktningene i Libanon. Det finnes imidlertid mange andre flyktninggrupper i Syria, blant annet over 50.000 palestinske flyktninger som har flyktet fra Syria og den etablerte palestinske befolkningen i Libanon. De palestinske flyktningene har adgang til helsetjenester gjennom UN Relief and Works Agency (UNWRA) og ikke gjennom UNHCR.