Share
Menn mistenkt for å være medlemmer av Boko Haram i militær varetekt. Bildet er fra en video som ble filmet i 2013. Foto: Privat/Amnesty International
Menn mistenkt for å være medlemmer av Boko Haram i militær varetekt. Bildet er fra en video som ble filmet i 2013. Foto: Privat/Amnesty International
Nigeria:

Grusomme overgrep fra hæren

Militære ledere må granskes for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser begått i kampen mot Boko Haram
Skrevet av: Laila Belle
PUBLISERT: 3. juni 2015, KL. 11:26 -
SIST OPPDATERT: 3. juni 2015, KL. 13:52
Ifølge en omfattende rapport fra Amnesty International må Nigerias militære styrker, inkludert miltære ledere, granskes for døden av over 8.000 mennesker som er utenomrettslig henrettet, sultet, kvalt eller blitt torturert til døde.
 
Rapporten er basert på mange års etterforskning og analyse av beviser. Dette inkluderer lekkede militære rapporter og korrespondanse, så vel som intervjuer med over 400 ofre, øyenvitner og offiserer i de nigerianske styrkene. I rapporten legger Amnesty fram en lang liste av menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten begått av nigerianske militære styrker mot sivilbefolkningen i sammenheng med operasjoner mot Boko Haram i den nordøstlige delen av landet.

Tusenvis drept
 
Rapporten "Stars on their shoulders - blood on their hands: War crimes commtted by the Nigerian military", avdekker at siden mars 2011 har over 7.000 unge menn og gutter dødd i militært fangenskap og over 1.200 mennesker er blitt utenomrettslig henrettet siden februar 2012.
 
Amnesty legger frem soleklare bevis for at det er høyst nødvendig med en gransking både av soldaters, mellomlederes og høyere militære lederes personlige ansvar eller kommandoansvar. Rapporten beskriver rollefordeling og mulig ansvar for kriminelle handlinger gjennom hele den militære kommandokjeden – helt opp til forsvarssjefen og sjefen for armeen. Amnesty navngir ni militære ledere som bør granskes for personlig ansvar for de forbrytelsene som er begått.
 
- Denne rapporten handler ikke bare om behovet for en omgående og uavhengig gransking av krigsforbrytelser, den handler også om Nigerias politiske ledelses ansvar for å få slutt på kulturen av straffefrihet som preger landets militære styrker, sier Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International.

- Det er nesten ufattelig hvordan det nigerianske militæret, isteden for å beskytte menneskene i Nordøst-Nigeria mot Boko Harams herjinger, selv behandler sivilbefolkningen med den samme brutaliteten. Den nigerianske staten har fullstendig sviktet sin egen befolkning, ikke bare ved å nedprioritere deres rett til å bli beskyttet mot ekstremistenes vold, men også ved å la sine egne soldater slippe unna med drap, tortur og andre forbrytelser mot tusenvis av mennesker, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty i Norge. 
 
Massedød i fangenskap
 
Som svar på Boko Harams angrep i nordøst har nigerianske styrker siden 2009 arrestert minst 20.000 unge menn og gutter, noen helt ned i niårsalderen. Som regel har de blitt gjenstand for tilfeldige arrestasjoner, ofte basert kun på opplysninger fra en uidentifisert hemmelig informant. De fleste ble «screenet» i masseoperasjoner eller såkalte «cordon-and search»-raid der sikkerhetsstyrkene fanget inn hundrevis av menn. Så godt som ingen av de internerte har blitt stilt for retten og alle er blitt holdt uten tilstrekkelig beskyttelse mot mord, tortur eller mishandling.
 
De internerte blir holdt sperret inne i ekstremt overbefolkede celler uten ventiasjon eller sanitæranlegg, med svært lite mat og vann, og uten mulighet til å kommunisere med omverden. Mange blir torturert, og tusenvis har dødd på grunn av mishandling og på grunn av fengselforholdene.  Som en tidligere internert sa til Amnesty, -alt jeg vet er, at når du blir tatt til fange av soldatene og bragt til fangeleiren i Giwa, så er livet ditt over.


- Velkommen til dødens hus
Fra en høytstående offiser fikk Amnesty International en liste over 683 fanger som døde i fangenskap mellom oktober 2012 og februar 2013. Organisasjonen fikk også bevis for at det i 2013 ble fraktet over 4700 lik fra en fangeleir i Giwa til en likkjeller.  Bare i juni 2013 ble det levert over 1.400 lik fra denne leiren til det lokale likhuset.
 
En tidligere fange som tilbragte fire måneder i fangeskap beskriver mottagelsen i fangeleiren: - Soldatene sa: «Velkommen til ditt dødens hus.  Velkommen til stedet der du skal dø.»  Bare 11 av de 122 som ble arrestert sammnen med ham overlevde.
 
Amnesty Internationals etterforskere så utmagrede lik i likhusene, og en tidligere Giwa-fange kunne fortelle at rundt 300 mennesker i hans celle døde etter å ha blitt nektet vann i to dager.  - Noen ganger drakk vi folks urin, men av og til fikk vi ikke urinen heller.
 
Bevis samlet fra tidligere fanger og øyenvitner er også bekreftet av kilder i militærledelsen. En høyere offiser fortalte til Amnesty at fangeleirene ofte ikke fikk nok penger til mat og at fangene i Giwa-leiren ble «sultet i hjel med vilje».
 
Sykdommer var hyppige, blant annet utbrudd av kolera. En politimann som var stasjonert i en fangeleir i Potiskum, bedre kjent som «Hvilehjemmet», fortalte Amnesty International at over 500 lik ble begravd i og rundt leiren. - Hvis de er syke, blir de ikke bragt til sykehuset. Heller ikke til likhuset hvis de dør, sa han.
 
Overbefolkning og luftmangel
 
Forholdene i Giwa-leiren og interneringsleirene i Damaturu var så overfylte at hundrevis av fanger var stuet sammen i små celler der de måtte sove og sitte på skift.  På det verste var det over 2000 fanger på en gang i Giwa-leiren, et anlegg som overhodet ikke er bygd for å være et fengsel.
 
- Hundrevis er blitt drept i fangeskap, enten skutt av soldater eller på grunn av luftmangel, kunne en offiser fortelle Amnesty mens han beskrev situasjonen i Sector Alpha fangeleir (kjent som «Guantánamo»).  Amnesty har fått bekreftet at i løpet av bare én dag, 19. juni 2013, døde 47 fanger på grunn av luftmangel.
 
For å forhindre sykdomsspredningen og dempe stanken, ble cellene med jevne mellomrom desifinsert med kjemikalier. Denne desifinseringen kan ha ført il dødsfall i de dårlig ventilerte cellene. En militær tjenestemann stasjonert i Giwa-leirene fortalte Amnesty at "mange Boko Haram-mistenkte døde som resultat av desifinseringen. De desifinserte med de samme kjemikaliene som man bruker for å drepe mygg. Det er noen ganger veldig sterkt, og det er veldig farlig.»
 
Tortur og utenomrettslige henrettelser
 
Amnesty har mottatt samsvarende rapporter og videoer som viser at det militære bruker tortur under og etter arrestasjon. Tidligere fanger og militære ledere har beskrevet hvordan fanger regelmessig blir torturert til døde, hengt fra stokker over bål, kastet ned i dype hull eller avhørt med bruk av elektriske batonger. Disse bevisene samsvarer med det utstrakte mønster av tortur og mishandling som Amnesty International har dokumentert over mange år, og senest i rapporten"Welcome to hell fire: Torture in Nigeria" fra 2014.
 
Over 1200 mennesker er blitt utenomrettslig henrettet av det militære eller militser tilknyttet det militære nordøst i landet. De groveste tilfellene dokumentert av Amnesty International fant sted den 14. mars 2014. Da drepte militære styrker over 640 fanger som hadde rømt fra Giwa-leiren etter at Boko Haram hadde angrepet.
 
Mange av disse henrettelsene kan ha vært represalier etter Boko Haram-angrep. En høyere militær tjenestemann fortalte til Amnesty at slike drap var vanlige.  Soldatene «går til det nærmeste stedet og dreper alle ungdommer (...) De som drepes kan være uskyldige og ubevæpnede», sa han.
 
En høyere militær tjenestemann fortalte hvordan soldatene i en såkalt «oppvask»-operasjon etter et Boko Haram-angrep i Baga den 16. april 2013 avreagerte sin frustrasjon mot lokalsamfunnet. Minst 185 mennesker ble drept. Fanger ble også regelmessig drept.  En offiser stasjonert i Giwa-brakken fortalte til Amnesty International at siden slutten av 2014 ble svært få mistenkte i det hele tatt tatt i arrest.  De ble drept i stedet.  Dette er bekreftet av en rekke menneskerettighetsforkjempere og vitner.
 
Militære ledere visste om forbrytelsene
 
Den øverste militære ledelsen i Nigeria, der i blant armeens stabssjef og forsvarssjefen, ble regelmessig informert om operasjonene i nordøst Nigeria.
 
Det foreligger bevis for at den militære ledelsen visste, eller burde ha visst, hva som foregikk  og i hvilket omfang forbrytelsene fant sted.  Interne militære dokumenter viser at de gjennom daglige rapporter, brev og vurderingsrapporter fra de militære lederne i felten til forsvarets og hærens hovedkvarter ble holdt oppdatert om de høye dødstallene blant fangene.
 
Amnesty har sett mange forespørsler og purringer fra kommandører i felten til forsvarets hovedkvarter der de advarer om det stigende antall dødsfall i fangenskap, farene forbundet med desifinseringen og henstilling om overføring av fanger. I tillegg viser meldinger fra team utsendt fra hovedkvarteret for å vurdere de militære anleggene at de viser til de høye dødstallene og varsler om at de overbefolkete cellene fører til alvorlige helseproblemer som kan føre til «en epidemi».
 
Fra flere kilder, bl.a. gjennom intervjuer med militære ledere, har Amnesty fått verifisert at man satt på denne kunnskapen men at man unnlot å handle.  En militær kilde fortalte til Amnesty at «Folk på toppen så det, men nektet å gjøre noe med det.»
 
Det må handles
- Selv om de har vært informert om dødstall og forholdene i interneringsleirene, har den nigeranske hæren ikke satt i gang tiltak for å endre dette. Både de som er ansvarlige for interneringen og deres overordnede må etterforskes, sier Salil Shetty
 
- I årevis har nigerianske myndigheter prøvd å dysse ned anklagene om menneskerettighetsbrudd begått av militæret. Men de er nødt til å forholde seg til sine egne dokumenter fra hæren. De kan ikke ignorere uttalelser fra vitner og varslere høyt oppe i militæret. Og de kan ikke benekte alle de maltrakterte og utsultede kroppene som ligger stablet på likhusene og dumpet i massegravene. 
 
- Vi ber den nyvalgte presidenten Buhari å få slutt på straffriheten som forgifter Nigeria, og vi ber Den afrikanske union og det internasjonale samfunnet om å støtte ham i dette. Nå haster det å få på plass en upartisk gransking av lovbruddene som Amnestys nye rapport kaster lys over, og å sørge for at de som står bak blir ansvarliggjort – uansett rang eller posisjon. Kun da kan de døde og deres etterlatte få rettferdighet. 


Disse må stilles til ansvar

Amnesty International ber om en omgående, uavhengig og effektiv gransking av følgende militære offiserer for mulig personlig ansvar for eller beordring av de krigsforbrytelser, mord, tortur og borføringer som er beskrevet i denne rapporten:

Generalmajor John A.H- Ewansiha
Generalmajor Obida T Ethnan
Generalmajor Ahmadu Mohammed
Brigadegeneral Austin o. Edokpayi
Brigadegeneral Rufus O. Bamigboye

Videre krever Amnesty at Nigeria gjennomfører en rask, uavhengig og effektiv gransking av følgende militære ledere for deres mulige kommandoansvar for forbryteler begått av deres underordnede. De vil være å anse som ansvarlige dersom de hadde kjennskap til krigsforbrytelser og unnlot å ta tilstrekkelige grep for å forhindre dem eller å sikre at overgriperne blir stilt til ansvar:

General Azubuike Ahejrika (armeens stabssjef september 2010 – januar 2014)
Admiral Ola Sa’ad Ibrahm (forsvarssjef oktober 2012 – januar 2014)
Air Chief Marshal Badeh (forsvarssjef siden januar 2014)
General ken Minimah (armeens stabssjef siden januar 2014) 
Del saken
Andre Nyheter