Debatt under Arendalsuka: Hvem har ansvaret for folk på flukt?
Fagfolk og politikere møttes til en spennende samtale om mennesker på flukt, i regi av Amnesty og Røde Kors, under Arendalsuka.
Publisert:
19. aug 2016, kl. 12:11
|
Sist oppdatert:
21. Mar 2017, kl. 14:54
I sin innledning åpnet ordstyrer Stig Arild Petter fra podkasten «Du Verden» med noen ord til ettertanke: Når mennesker på flukt banker på Europas dør, så virker det som prinsipper og konvensjoner blir kastet i ren desperasjon.
Signer aksjon: Krev trygge og lovlige veier til Europa for mennesker på flukt!
Grete Faremo, leder for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) ga en innføring i hvordan UNOPs arbeider. UNOPS er den operative armen i FN, og beskrives gjerne som «maskinrommet».
- Vi kommer veldig tett på krisene. Det er øyeblikkelig reparasjon. Men jeg skulle gjerne sett mer forebygging, sa Faremo.
Hun understreket at FN ikke blir ikke bedre enn det medlemslandene gjør det til.
Ulike dilemmaer
Jan-Paul Brekke, migrasjonsforsker ved insitutt for samfunnsforskning, ga en innføring i hvor flyktningene kommer fra. Han anbefalte alle å gå inn på nettsidene til FNs Høykommissær for flyktninger, for daglige oppdatert informasjon om flyktningsituasjonen i verden og Europa.
- I forhold til tidligere år, så kommer det nesten ikke asylsøkere til Norge nå, sa Brekke. Han tok opp ulike dilemmaer når det kom til asylpolitikk, som landenes behov for kontroll versus individenes rettigheter, og avskrekking versus integrering.
Seniorrådgiver Live Rike Fossum fra Utlendingsnemnda (UNE) ga en redegjørelse for hvordan UNE arbeidet, og hvordan de forholdt seg til gjeldende regelverk og instrukser fra myndighetene i sitt arbeide. Av de som søkte asyl ifjor, var det 75 prosent som fikk innvilget sin søknad fra UDI.
- Hva ville du gjort?
Under del to av arrangementet deltok innlederne og politikere fra ulike partier i en debattsamtale. Panelet ble da utvidet med Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune (AP), Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant (V), og Ingjerd Schou, stortingsrepresentant (H).
På innledende spørsmål fra Stig Arild Pedersen om hva hun ville gjort om hun var mor i Aleppo, så var ikke Ingjerd Schou i tvil:
- Jeg ville gjort som alle andre mødre. Jeg ville drømt om, og forsøkt å nå en verden som var bedre for barna mine og meg.
Schou var opptatt av byrdefordeling, og mente det var på høy tid at flere europeiske land kom på banen og tok imot flyktningner. Hun sa også at bruken av midlertidig opphold ville være avgjørende for å få EU-landene til å bidra.
Når det gjaldt kvoteflyktninger, var Geir Lippestad klar på at de mest sårbare måtte prioriteres. Dessuten tok han opp betydningen av en nasjonal dugnad.
- Ordet dugnad er en spennende overskrift. Vi må begynne å snakke om en dugnad her hjemme. Hvordan omtaler vi flyktningene, hvordan tar vi dem imot i kommunene.
Vi må gjøre en skikkelig jobb hjemme som vi kan være stolte av, og så vil vi kanskje bli hørt mer internasjonalt, sa Lippestad.
Ansvarlig retorikk
Sveinung Rotevatn sa blant annet at politikere i Norge har et stort ansvar når det kommer til hvordan man snakker om flyktninger, asylsøkere og migranter.
- Gjennom mye retorikk og medieoppslag de siste åra, så har folk i Norge et inntrykk at av veldig mange av de som søker asyl i Norge er grunnløse asylsøkere. Men det stemmer ikke. Det store flertallet som kommer hit har faktisk krav på beskyttelse. Det må vi som ansvarlige politikere formidle, sa Rotevatn.
Han fikk støtte av Jan-Paul Brekke.
- Folk er kloke og har den integreringsviljen og den innsatsviljen som trengs. Derfor er det viktig hvordan det snakkes om, sa Brekke.
Se opptak av hele debatten her.
Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal ved Amnesty International i Norge synes debatten fløt fint og hun håpet de fremmøtte også synes at det var både informativt og inspirerende. Hun var svært fornøyd med at over 100 stykker hadde funnet veien til Arendal Kino denne formiddagen.
- Det viser at dette er et tema som engasjerer folk, og det det bekrefter at det er viktig og riktig den jobben Amnesty gjør, og at vi må fortsette med det, sa Ekeløve-Slydal.
SE DEBATTEN: SIGNER AKSJON:
Signer aksjon: Krev trygge og lovlige veier til Europa for mennesker på flukt!
Grete Faremo, leder for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) ga en innføring i hvordan UNOPs arbeider. UNOPS er den operative armen i FN, og beskrives gjerne som «maskinrommet».
- Vi kommer veldig tett på krisene. Det er øyeblikkelig reparasjon. Men jeg skulle gjerne sett mer forebygging, sa Faremo.
Hun understreket at FN ikke blir ikke bedre enn det medlemslandene gjør det til.
Ulike dilemmaer
Jan-Paul Brekke, migrasjonsforsker ved insitutt for samfunnsforskning, ga en innføring i hvor flyktningene kommer fra. Han anbefalte alle å gå inn på nettsidene til FNs Høykommissær for flyktninger, for daglige oppdatert informasjon om flyktningsituasjonen i verden og Europa.
- I forhold til tidligere år, så kommer det nesten ikke asylsøkere til Norge nå, sa Brekke. Han tok opp ulike dilemmaer når det kom til asylpolitikk, som landenes behov for kontroll versus individenes rettigheter, og avskrekking versus integrering.
Seniorrådgiver Live Rike Fossum fra Utlendingsnemnda (UNE) ga en redegjørelse for hvordan UNE arbeidet, og hvordan de forholdt seg til gjeldende regelverk og instrukser fra myndighetene i sitt arbeide. Av de som søkte asyl ifjor, var det 75 prosent som fikk innvilget sin søknad fra UDI.
- Hva ville du gjort?
Under del to av arrangementet deltok innlederne og politikere fra ulike partier i en debattsamtale. Panelet ble da utvidet med Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune (AP), Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant (V), og Ingjerd Schou, stortingsrepresentant (H).
På innledende spørsmål fra Stig Arild Pedersen om hva hun ville gjort om hun var mor i Aleppo, så var ikke Ingjerd Schou i tvil:
- Jeg ville gjort som alle andre mødre. Jeg ville drømt om, og forsøkt å nå en verden som var bedre for barna mine og meg.
Schou var opptatt av byrdefordeling, og mente det var på høy tid at flere europeiske land kom på banen og tok imot flyktningner. Hun sa også at bruken av midlertidig opphold ville være avgjørende for å få EU-landene til å bidra.
Når det gjaldt kvoteflyktninger, var Geir Lippestad klar på at de mest sårbare måtte prioriteres. Dessuten tok han opp betydningen av en nasjonal dugnad.
- Ordet dugnad er en spennende overskrift. Vi må begynne å snakke om en dugnad her hjemme. Hvordan omtaler vi flyktningene, hvordan tar vi dem imot i kommunene.
Vi må gjøre en skikkelig jobb hjemme som vi kan være stolte av, og så vil vi kanskje bli hørt mer internasjonalt, sa Lippestad.
Ansvarlig retorikk
Sveinung Rotevatn sa blant annet at politikere i Norge har et stort ansvar når det kommer til hvordan man snakker om flyktninger, asylsøkere og migranter.
- Gjennom mye retorikk og medieoppslag de siste åra, så har folk i Norge et inntrykk at av veldig mange av de som søker asyl i Norge er grunnløse asylsøkere. Men det stemmer ikke. Det store flertallet som kommer hit har faktisk krav på beskyttelse. Det må vi som ansvarlige politikere formidle, sa Rotevatn.
Han fikk støtte av Jan-Paul Brekke.
- Folk er kloke og har den integreringsviljen og den innsatsviljen som trengs. Derfor er det viktig hvordan det snakkes om, sa Brekke.
Se opptak av hele debatten her.
Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal ved Amnesty International i Norge synes debatten fløt fint og hun håpet de fremmøtte også synes at det var både informativt og inspirerende. Hun var svært fornøyd med at over 100 stykker hadde funnet veien til Arendal Kino denne formiddagen.
- Det viser at dette er et tema som engasjerer folk, og det det bekrefter at det er viktig og riktig den jobben Amnesty gjør, og at vi må fortsette med det, sa Ekeløve-Slydal.
SE DEBATTEN: SIGNER AKSJON: