Flyktningforliset ved Lampedusa: - Innsatsen må mangedobles

Tallet på antall omkomne etter torsdagens flyktningforlis stiger fortsatt. Hittil er 130 personer registrert omkommet. Fortsatt rundt 200 savnet. Den italienske kystvakten og lokale fiskere greide å redde 150 personer av de tilsammen 500 flyktningene på vei til den italienske øya Lampedusa.

Dette er den andre ulykken på under en uke. Tidligere denne uken mistet 13 eritreere livet i samme forsøk.

- Dette skjer igjen og igjen. Nå er det på høy tid at italienske myndigheter og EU flytter fokus. I dag konsentreres ressursene til kystvaktene og Frontex, EUs yttergrensepoliti, til å beskytte grensene. De europeiske statene må innse alvoret og sette inn strakstiltak for å kunne søke og redde livet til flyktninger som har forlist utenfor Europas grenser, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.

Tusenvis av flyktninger begir seg årlig ut på den livsfarlige reisen fra Nord-Afrika til Europa med båt. Ofte i rustne holker lastet mye tyngre enn fartøyene har kapasitet til. Gjennom hele året ankommer båter med flyktninger kysten av Italia, Spania og vestkysten av Tyrkia. Mørketallene er store, de faktiske tallene over hvor mange som reiser og hvor mange som aldri når kysten av Europa finnes ikke.

- Flertallet av de som legger ut på denne livsfarlige reisen er fullt klar over risikoen det medfører. Likevel gjør de det. Det sier noe om hvor desperate disse menneskene er, fortsetter Ekeløve-Slydal.

Amnesty ber om at innsatsen mangedobles for å hjelpe flyktninger i livsfare og at EU og de europeiske statene sammen ser på løsninger som kan forhindre at flere liv går tapt.

- En konkret løsning er å gi folk mulighet til å søke asyl ved utenriksstasjonene i landene de befinner seg i. Slik kan man begrense antallet som legger ut på disse farefulle og kostbare reisene, sier hun og henviser til skyhøye summer menneskesmuglere tar for å fasilitere de farlige reisene.

Geografien gjør at det er de sør-europeiske landene, som allerede er tynget av økonomisk krise, som i dag må bære den største børen av mennesker på flukt fra forfølgelse, krig og fattigdom. Dublin II-avtalen, som sier at flyktninger skal søke asyl i det første landet de ankommer, gjør dette verre.

- Erfaringen viser at ordningen ikke er bærekraftig. Hellas kneler og har ikke kapasitet til å ivareta rettighetene til menneskene som kommer. Det er på tide med en byrdefordeling. Norge og andre rike land i Europa kan ikke gjemme seg bak Dublin II og overlate ansvaret til fattigere land i sør-Europa, sier Ekeløve-Slydal.

Hun minner om at et hvert menneske har en grunleggende rett til å søke asyl og Norge en forpliktelse til å gi folk som trenger det beskyttelse.

- Retorikken her hjemme er hele tiden av vi skal hjelpe flyktningene der de er og at vi for enhver pris må holde dem ute. Som om det ikke angår oss før de krysser Norges grenser. Mens regjeringene i Europa er mest opptatt av å skyve ansvaret over på hverandre fortsetter folk å dø. Dette er et felleseuropeisk ansvar som rike Norge må bidra til, avslutter hun.