Lovbrudd 4: Jeg har hatt sex uten å være gift
Dette kan føre til dødsstraff i flere land i verden.
Publisert:
2. Mai 2014, kl. 11:56
|
Sist oppdatert:
2. Mai 2014, kl. 13:31
Hvem du ligger med hører innunder privatlivets fred. Med mindre det ikke er frivillig, så har ikke staten noe med vårt seksualliv å gjøre. Det å ha sex uten å være gift, er eksempel på en handling som definitivt ikke bør være tema i et lands straffelover. Men dette er dessverre tilfelle i altfor mange land i verden.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 12
Selv om de gjerne er nøytralt formulert, brukes lover mot sex utenfor ekteskap eller annen «usømmelig oppførsel» gjerne målrettet mot kvinner. I enkelte land kan det gå så langt at en kvinne som har blitt voldtatt risikerer selv å bli straffet for sex utenfor ekteskap hvis hun anmelder overgrepet.
I tillegg til å bryte menneskenes rett til å leve sine liv uten statlig innblanding, bidrar slike lover også til systematisk diskriminering og undertrykkelse av kvinner.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 2
I de siste årene har Amnesty kjempet for å beskytte kvinner mot fengsel, pisking eller til og med steining for sex utenfor ekteskap i land som Sudan, Pakistan, Iran, Somalia, Afghanistan, Indonesia, Dubai og mange andre.
I februar 2013 ble en 15 år gammel jente på Maldivene dømt til 100 piskeslag fordi hun hadde blitt voldtatt av stefaren sin. Dommen ble senere opphevet etter internasjonale protester.
Ditt engasjement nytter!
Amina Lawal ble dømt til døden ved steining av en sharia-domstol i delstaten Katsina i Nigeria i mars 2002. Hennes «forbrytelse» var at hun hadde fått barn utenfor ekteskap, og Amnesty adopterte henne som en samvittighetsfange. Lawal anket dommen flere ganger og saken hennes fikk massiv internasjonal oppmerksomhet. Det store internasjonale presset tvang til slutt den nigerianske regjeringen til å komme på banen, selv om de egentlig hadde prøvd å holde seg unna denne saken.
Ditt engasjement nytter!
Amina Lawal ble dømt til døden ved steining av en sharia-domstol i delstaten Katsina i Nigeria i mars 2002. Hennes «forbrytelse» var at hun hadde fått barn utenfor ekteskap, og Amnesty adopterte henne som en samvittighetsfange. Lawal anket dommen flere ganger og saken hennes fikk massiv internasjonal oppmerksomhet. Det store internasjonale presset tvang til slutt den nigerianske regjeringen til å komme på banen, selv om de egentlig hadde prøvd å holde seg unna denne saken.
For å unngå at sentralmakten skulle gripe inn og omgjøre deres kjennelse, opphevet en regional sharia-domstol selv dommen i september 2003 og bestemte at Amina Lawal skulle løslates.