NORGES FLYKTNINGPOLITIKK: Kjære folkevalgte,

Mange norske kommuner gjør en kjempeinnsats i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger og det håper jeg kommunene vil fortsette med.

Du og ditt parti er viktige for å sikre at Norge ikke bryter menneskerettighetene og at vi holder fast ved de humanistiske verdiene som har en så sterk plass i vårt samfunn.

De førti innstramningsforslagene i Utlendingsloven som Regjeringen har lagt frem undergraver dette.
Forslagene er som kjent blitt sterkt kritisert av FNs høykommissær for flyktninger, en rekke aktører i det sivile samfunn, eksperter på internasjonal rett, politikere, departement og offentlige organer, for å være i strid med folkeretten og til hinder for god integrering.

Verken artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter som handler om retten til å søke og ta imot asyl mot forfølgelse, eller det å bidra til at det blir trygge og lovlige veier til Europa for mennesker på flukt er noe regjeringen løfter frem.

Tvert i mot er regjeringens uttalte mål med de foreslåtte innstrammingene at Norge skal få den strengeste flyktningpolitikken i Europa for ikke å fremstå «attraktiv» for mennesker på flukt, og å spare penger.

Jeg ønsker spesielt å uttrykke min bekymring på følgende punkter:

• Retten til å søke asyl og visumfrihet. Av åpenbare årsaker har ikke flyktningene som kommer for å søke asyl visum. De kommer fra land med krig, forfølgelse og undertrykkelse, fra land som ikke har visumfrihet til Norge. Derfor er det gjeldende praksis at det er visumfrihet for asylsøkere. Å skulle hindre mennesker på flukt som ikke har visum i å få komme inn i Norge for å søke asyl er i strid med artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter som handler om retten til å søke og motta asyl.
• Grensekontroll. UDI og UNE skal bidra til at alle asylsøkere får en individuell og grundig behandling av sin søknad om beskyttelse. Regjeringens forslag om at politiet ved grensen skal kunne ta over fagorganenes oppgave i å vurdere om et menneske trenger beskyttelse og skal få reise inn i landet for å søke asyl, eller avvises ved grensen uten å få et skriftlig vedtak eller mulighet til å klage, undergraver disse menneskenes rettssikkerhet.
• Internflukt. Personer som ikke får asyl, men som for eksemple anerkjennes å kunne være i fare i den byen og området av landet der de kommer ifra, kan henvises til internflukt. Det innebærer at man mener at de kan leve trygt i andre deler av det samme landet og derfor kan returnere dit. Det kan være sterke menneskelig hensyn og andre grunner til at det ikke vil være forsvarlig og trygt å henvise noen til internflukt. Norge bør derfor følge UNHCRs landanbefalinger og de rimelighetsvilkårene som inngår i UNHCRs vurderinger.
• Familiegjenforening. Innstramningene vil kunne være i strid med EMK’s artikkel 8 om retten til familieliv. Og UNHCR har advart mot at forslagene kan være i strid med andre artikler i EMK og FNs barnekonvensjon. Hensynet til «barnet beste» vil i mange saker ha stor betydning. Det følger også av anbefaling i FNs flyktningkonvensjons sluttakt punkt IV at statene bør ta de nødvendige forholdsregler for å sikre «the princple of the unity of the familiy». Norge bør følge anbefalinger som dette, selv om det ikke er rettslig bindende. Realiteten for flyktningen blir at det knyttes stor uforutsigbarhet til om man får permanent oppholdstillatelse og om man noen gang får sin familie til Norge. For mange en usikkerhet som vil være knusende. Med hodet og hjertet hos sine kjære som man ikke får være sammen med, vil energien og motivasjonen til å lære seg norsk og bli en godt integrert samfunnsborger mildt sagt være laber.
• Enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere er sårbare og har behov for trygge rammer og forutsigbarhet. Med gode rammer rundt seg har de gode forutsetninger for å bli godt integrert. Men en midlertidighet i beskyttelsen kan føre til at de ikke så lett integreres, og at livet settes på vent. Usikkerheten dette medfører kan være ødeleggende for skolegang og læring av språk, og for barnas helse og sosiale liv.
• Bortvisning på grensen. Endringen av artikkel 32 d) i Utlendingsloven er strid med Verdenserklæringens artikkel 14 om retten til å søke asyl, og non-refoulment prinsippet som innebærer at man ikke kan returnere noen til et land hvor det er fare for at de utsettes for forfølgelse eller tortur, eller hvor det er fare for at de kan bli returnert videre til dette. Dette betyr at Norge bryter sine internasjonale forpliktelser, og kan i sin ytterste konsekvens innebære at asylsøkere med beskyttelsesbehov kan bli sendt tilbake til forfølgelse, tortur og i verste fall død.

Som velger oppfordrer jeg deg til å gå imot innstramningsforslagene og isteden sikre at mennesker
som har behov for beskyttelse faktisk får det. Jeg håper du vil gjøre ditt ytterste for å påvirke dine partikollegaer på Stortinget til å stemme nei til de foreslåtte innstramningstiltakene i Utlendingsloven.

Vennlig hilsen,


Les Amnestys kommentarer til endringer i Utlendingsloven her.