Dette mener Amnesty: Lovforslag: Endring av juridisk kjønn

Amnesty International støtter den foreslåtte erklæringsmodellen, med bruk av svarslippordning og uten pålagt refleksjonsperiode.

Amnesty International ønsker likevel å kommentere enkelte paragrafer i lovforslaget.

§ 2- Rett til endring av juridisk kjønn

• Ikke alle transpersoner identifiserer seg som kvinne eller mann. Amnesty foreslår derfor å innføre en alternativ ordlyd som tar høyde for dette i paragrafens første setning, som eksempelvis «Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre et annet kjønn enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret,…». En slik formulering kan på sikt også gjøre det lettere å innføre en alternativ, frivillig tredje kjønnskategori.

§ 4- Endring av juridisk kjønn for barn

• Amnesty International støtter fastsettelsen av en aldersgrense på 16 år for selvbestemmelse av juridisk kjønn. Det er helt i tråd med den generelle vurderingen i samfunnet om at på ungdom på 16 år er tilstrekkelig modne til å bestemme over egen helse.
• Amnesty mener det er problematisk at lovforslaget mangler alternativer for barn mellom 6 og 16 år som ikke har foreldre med foreldreansvar som støtter barnets ønske om endring av juridisk kjønn. Amnesty er bekymret over at Barnekonvensjonens bestemmelser her ikke blir ivaretatt på forsvarlig måte, inkludert Barnekonvensjonens artikkel 3, som pålegger myndighetene å ha barnets beste interesse som sitt primære mål; Barnekonvensjonen artikkel 8, som pålegger stater å ivareta barnets rett til å kunne uttrykke sin egen identitet, og Barnekonvensjonen artikkel 12, som pålegger myndighetene å legge økende vekt på barnets meninger i takt med alder og modenhet.

Amnesty anbefaler etableringen av en uavhengig og faglig kompetent ankeinstans for barn mellom 6 og 16 år, som kan avgjøre barns søknader om endring av juridisk kjønn i de tilfeller der barnets vurdering ikke sammenfaller med vurderingen til en eller begge foreldre.

• Etter Amnestys vurdering er en absolutt aldersgrense som begrenser barns rett til å bli hørt i forhold som vedrører han etter henne i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Barnekonvensjonens artikkel 12 setter ikke noen aldersgrense for barnets rett til å uttrykke sine synspunkter. Formelle nedre aldersgrenser tar ikke hensyn til barns individuelle behov og utvikling.
• Det er problematisk at barn under 6 år bare kan få endret juridisk kjønn dersom det foreligger somatiske indikasjoner. Målsettingen for lovforslaget har vært å fjerne de medisinske kravene for mulighetene til å endre juridisk kjønn. Amnesty International er kritisk til å kreve en medisinsk vurdering før endring av juridisk kjønn for de yngste barna. Det går imot hovedbudskapet i loven og bryter med prinsippet om å skille juridisk kjønn fra medisinske kriterier.

Etter Amnesty Internationals vurdering er det å fastsette en absolutt aldersgrense for å kunne endre juridisk kjønn på bakgrunn av egen kjønnsidentitet ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder om barns rettigheter. Amnesty International er av den oppfatningen at det for enkelte barn kan være gode grunner for endring av juridisk kjønn før skolealder. I slike tilfeller skal det ikke stilles krav om usikker somatisk kjønnsutvikling.

§ 6 – Rettslige konsekvenser av endring av juridisk kjønn

• Amnesty International mener det er svært positivt at juridisk kjønn legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Det er positivt at regjeringen vil legge juridisk kjønn til grunn i reglene om assistert befruktning, og at man vil se nærmere på spørsmålet når bioteknologiloven skal evalueres.

§ 9- Endringer i andre lover

• Amnesty International er positiv til de foreslåtte endringene i navneloven.

Amnesty International kommenterer det fremlagte lovforslaget om endring av juridisk kjønn under Helse- og omsorgskomiteens høring 28. april.