Kulturelt bål
Amnesty Kristiansands Kulturdugnad for menneskerettigheter satte spor. Kvelden inneholdt flotte kulturinnslag fra nærmiljøet. Amnestys lokalgruppeleder Ingrid Juell Moe var konferansier. Hun poengterte at "med alle nyheter, strømmen av krigsbilder, av overgrep og brudd på menneskerettighetene kan vi bli motløse, vi ønsker å beskytte oss mot elendigheten. Derfor er vi her rundt et bål for å varme oss, et kulturelt bål for å tåle å vite, styrke håpet og motstanden."
Publisert:
20. sep 2016, kl. 12:17
|
Sist oppdatert:
27. sep 2016, kl. 12:52
Først ut var John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. Egenæs informerte om samvittighetsfanger som sitter i fangenskap og hvor viktig Amnesty sitt arbeid er i slike saker. Han beskrev betydningen av aktivisme som «vissheten om å ikke være glemt», og det er en sterk følelse å ha. John Peder kom med en oppfordring til oss alle; ikke overlat alt til politikerne, men hev stemmen din for de som er gjort stemmeløse. Han avsluttet sin engasjerte appell med «selv om stemmene kan være ustemte, så blir stemmen hørt», referert til pianoet som var falskt denne kvelden.
Annabelle Despard leste fengende dikt for forsamlingen. Det ble latter og lett stemning ved en så flott fortellerstemme.
Amnesty Kristiansand var så heldig å få Agder Teater/Kilden Dialog til å vise et utdrag av deres neste stykke «Anne Franks Søsken». Utdraget ble fremført av skuespillerne Nasrin Khusavi og Hege O. Enger. Det var sterkt og uttrykksfullt, og vi anbefaler stykket når det snart har premiere på Kilden.
Olav Grendstad hadde forberedt en monolog til sin datter Sofie Grendstad Takvam. Professor Sylte inntok scenen og dro paralleller til det å møte opp på biblioteket uten å være invitert, «for her kommer man inn, som om det ikke har skjedd noe, men det har vanligvis ikke det heller». Innslaget fra Professor Sylte var morsomt og til ettertanke, med klare meninger bak den lattermilde monologen. Vi får gå litt i oss selv, etter denne kvelden, og finne «vår indre makrell».
Rune Belsvik leste utdrag fra egen bok med en underfundig Belsviks tekst om det å være fri og endelig ikke ha noe å gjøre. Flere kjente seg nok godt igjen i det.
Annabelle Despard leste fengende dikt for forsamlingen. Det ble latter og lett stemning ved en så flott fortellerstemme.
Amnesty Kristiansand var så heldig å få Agder Teater/Kilden Dialog til å vise et utdrag av deres neste stykke «Anne Franks Søsken». Utdraget ble fremført av skuespillerne Nasrin Khusavi og Hege O. Enger. Det var sterkt og uttrykksfullt, og vi anbefaler stykket når det snart har premiere på Kilden.
Olav Grendstad hadde forberedt en monolog til sin datter Sofie Grendstad Takvam. Professor Sylte inntok scenen og dro paralleller til det å møte opp på biblioteket uten å være invitert, «for her kommer man inn, som om det ikke har skjedd noe, men det har vanligvis ikke det heller». Innslaget fra Professor Sylte var morsomt og til ettertanke, med klare meninger bak den lattermilde monologen. Vi får gå litt i oss selv, etter denne kvelden, og finne «vår indre makrell».
Rune Belsvik leste utdrag fra egen bok med en underfundig Belsviks tekst om det å være fri og endelig ikke ha noe å gjøre. Flere kjente seg nok godt igjen i det.