Flyktninger fra Syria: Mangel på vilje, ikke kapasitet

Norsk psykologforening, Den norske kirke og Amnesty ber Norge ta i mot flere flyktninger fra Syria.
Publisert: 10. nov 2014, kl. 14:47 | Sist oppdatert: 26. Feb 2015, kl. 14:58
Regjeringen og alle stortingsrepresentantene har mottatt et brev med krav om at norske myndigheter lytter til kommuner og fagmiljø, og tar imot flere flyktninger fra Syria, også de med særskilte medisinske behov.

Avsendere er Amnesty International i Norge, Mellomkirkelig Råd i Den norske Kirke og Norsk psykologforening. Brevet siterer også et brev fra Den norske legeforening til Amnesty.

Amnesty i Norge, Mellomkirkelig Råd i Den norske Kirke og Norsk psykologforening ber om at norske myndigheter sørger for at det bevilges øremerkede midler på statsbudsjettet slik at Norge kan øke kvoten for syriske overføringsflyktninger til minst 5000. De ber om at et betydelig antall syrere kan få midlertidig opphold i landet, og at Dublin-returer av syriske flyktninger stanses.

Kapasitet i helsetjenestene

Både Psykologforeningen og Legeforeningen mener at Norge har en godt utbygd helsetjeneste og bør kunne ta imot flere flyktninger med behov for medisinsk og psykologisk behandling og oppfølging. Kommunene får overføringer for å håndtere dette.

De understreker dessuten at diskriminering på grunn av sykdom, skade eller funksjonshemming strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og at denne gruppen flyktninger som har størst behov for helsehjelp og oppfølging er mest sårbare.

- Som psykologer må vi tenke globalt, og vi har en forpliktelse til å yte bistand og hjelp til trengende. Problemer og konflikter ute blir også våre problemer og konflikter i neste runde. Det å hjelpe blir da både lindrende og forebyggende på samme tid. Det er klart vi må bistå! Og dessuten må vi spørre regjeringen: Hvis ikke vi – hvem da? Hvilke nasjoner er bedre rustet enn den norske til å gi viktig humanitær og helsemessig bistand til trengende flyktninger, spør Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening.
Han får støtte fra Berit Hagen Agøy, generalsekretær for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

- Flyktningkriser må finne sin løsning i nærområder. Men dette må aldri brukes som ansvarsfraskrivelse. Det internasjonale samfunnet kan ikke forvente at Syrias naboland skal ta så stor del av ansvaret som de nå gjør. Det er anstendig, og nødvendig, at Norge med våre store ressurser tar større del av byrden, sier Hagen Agøy. Hun understreker:
- Vi er vitne til en humanitær katastrofe. Norge bør og kan ta imot flere flyktninger fra Syria. Det internasjonale samfunnet har et felles ansvar for å hjelpe mennesker på flukt fra krig og nød.

Kapasitet i kommunene

Flere norske kommuner, som Bergen, Larvik, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim, ønsker å gi flere flyktninger fra Syria muligheten til et nytt liv i Norge. Det er dessuten mange kommuner som ikke en gang er blitt spurt om de kan ta imot flere syriske flyktninger, og som reagerer på at regjeringen bruker manglende vilje og kapasitet i kommunene som begrunnelse for at Norge ikke kan ta imot flere enn 1000 syriske flyktninger, og ikke kan ta imot de 123 syke og skadede.

Tone Sissel Kise, enhetsleder for voksenopplæring og flyktningenheten i Sauherad kommune i Telemark uttalte torsdag 6. november til Vårt Land:
- Vi har ikke blitt spurt, det reagerer vi på. Vi hadde ønsket det hadde kommet en politisk oppfordring fra justisministeren, om kommunene kunne ta imot flere syke syrere. Da er jeg sikker på at vi og mange andre kommuner hadde sagt ja.

Oppfordringen til regjeringen er klar fra både Den norske legeforeningen og norske kommuner; sørg for gode økonomiske støtteordninger for kommuner og helseforetak slik at de kan ta imot flere flyktninger fra Syria


Mangler politisk vilje

I brevet til regjeringen og stortingsrepresentantene er de tre avsenderne klare på at det er hos regjeringen det skorter på viljen til å ta et større ansvar for å ta imot flere flyktninger og avhjelpe Syrias naboland.

Før året er omme vil tre millioner mennesker ha flyktet fra Syria. 97 % av disse befinner seg i Syrias naboland, 3 % kommer til Europa.

- Det lyder underlig når norske myndigheter snakker om «at vi må ta høyde for noen av utfordringene vi har i Norge», når man ser på den prekære situasjonen i Syrias naboland, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

Han har nylig kommet hjem fra en reise til Libanon der målet var å kartlegge situasjonen for flyktninger fra Syria med medisinske behov. I Libanon er hvert tredje innbygger en syrisk flyktning.

Syrias naboland og UNHCR har gjentatte ganger bedt Europa om å ta imot flere flyktninger. Flyktningmottaket i nabolandene kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de kan håndtere.

- Dere må være proaktive og forhindre at vårt lille land kollapser under byrden av å bære et kolossalt ansvar alene, har Libanons statsminister Najib Mikati tryglet det internasjonale samfunnet om.

UNHCR oppfordrer Europa på det sterkeste om å ta imot minst 100 000 syriske flyktninger i 2015-16.

APPELL FOR SYRISKE FLYKTNINGER:Krev at Norge tar ansvar og tar i mot flere syriske flyktninger! Signer aksjonen vår her.