Myteknuser: Myter og fakta om dødsstraff
Er du litt for dødsstraff i noen tilfeller? La oss knuse mytene for deg.
Publisert:
27. Mar 2014, kl. 13:28
|
Sist oppdatert:
14. des 2015, kl. 13:04
MYTE #1
Dødsstraff virker avskrekkende, forebygger mot voldelig kriminalitet og gjør samfunnet tryggere.
FAKTA
Det finnes ikke tungtveiende bevis for at dødsstraff i seg selv har en forebyggende effekt.
Mer enn tre tiår etter at Canada avskaffet dødsstraff var mordstatistikken mer enn en tredjedel lavere enn det den var i 1976. En 35 år gammel studie som sammenligner mordstatistikk mellom Hong Kong, der det ikke er dødsstraff, og Singapore, som har lignende befolkningstall og fortsatt brukte dødsstraff, viser at det var svært lite forskjell mellom de to byene.
Dødsstraff har altså liten betydning for kriminalitetsstatistikken.
MYTE #2
Trusselen om henrettelse dersom man blir tatt er en effektiv strategi for å forebygge terroranslag.
FAKTA
Det er lite sansynlig at faren for å bli henrettet kan virke avskrekkende på mennesker som er forberedt på å dø selv i forsøket på å drepe og skade uskyldige mennesker for sin politiske eller ideologiske overbevisning.
Derimot hevder anti-terror-spesialister at dersom terrordømte blir henrettet kan de få martyrstatus og gjøres til helter og inspirasjon for andre med samme overbevisning.
Bevæpnete grupper har også brukt dødsstraff for noen tilhørende deres gruppe til å rettferdiggjøre reprisalier og på denne måten fortsette en voldsspiral.
MYTE #3
Dødsstraff er greit så lenge flertallet i befolkningen støtter det.
FAKTA
Verdenshistorien er full av menneskerettighetsbrudd som da var støttet av flertallet, men som vi dag ser tilbake på med gru.
Slaveri, lynsjing og segregering på bakgrunn av rase er alle aktiviteter som da ble støttet av flertallet i samfunnene de forekom, men som i dag anses som grove menneskerettighetsbrudd.
Dødsstraff virker avskrekkende, forebygger mot voldelig kriminalitet og gjør samfunnet tryggere.
FAKTA
Det finnes ikke tungtveiende bevis for at dødsstraff i seg selv har en forebyggende effekt.
Mer enn tre tiår etter at Canada avskaffet dødsstraff var mordstatistikken mer enn en tredjedel lavere enn det den var i 1976. En 35 år gammel studie som sammenligner mordstatistikk mellom Hong Kong, der det ikke er dødsstraff, og Singapore, som har lignende befolkningstall og fortsatt brukte dødsstraff, viser at det var svært lite forskjell mellom de to byene.
Dødsstraff har altså liten betydning for kriminalitetsstatistikken.
MYTE #2
Trusselen om henrettelse dersom man blir tatt er en effektiv strategi for å forebygge terroranslag.
FAKTA
Det er lite sansynlig at faren for å bli henrettet kan virke avskrekkende på mennesker som er forberedt på å dø selv i forsøket på å drepe og skade uskyldige mennesker for sin politiske eller ideologiske overbevisning.
Derimot hevder anti-terror-spesialister at dersom terrordømte blir henrettet kan de få martyrstatus og gjøres til helter og inspirasjon for andre med samme overbevisning.
Bevæpnete grupper har også brukt dødsstraff for noen tilhørende deres gruppe til å rettferdiggjøre reprisalier og på denne måten fortsette en voldsspiral.
MYTE #3
Dødsstraff er greit så lenge flertallet i befolkningen støtter det.
FAKTA
Verdenshistorien er full av menneskerettighetsbrudd som da var støttet av flertallet, men som vi dag ser tilbake på med gru.
Slaveri, lynsjing og segregering på bakgrunn av rase er alle aktiviteter som da ble støttet av flertallet i samfunnene de forekom, men som i dag anses som grove menneskerettighetsbrudd.
Det er i alle tilfelle myndighetenes plikt å beskytte enkeltmenneskers rettigheter, selvom dette noen ganger går på bekostning av fellesskapets interesse.
Når det er sagt, endres ofte oppfatninger i befolkningen med endret politisk ledelse og når folket blir presentert med objektiv informasjon om dødsstraff.
MYTE #4
I alle saker der mennesker dømmes til døden er det fremstilt tilstrekkelig bevis for at de er skyldige i alvorlig kriminalitet.
FAKTA
Verden over henrettes fanger etter grovt urettferdige rettssaker. Dette inkluderer blant annet "tilståelser" som er tvunget fram gjennom tortur, eller at tiltalte blir nektet kontakt med advokat og annen adekvat juridisk bistand.
De landene som henretter mest er også de landene der bekymring for rettssikerhet er størst, som Kina, Iran og Irak.
Siden 1973 er det registrert 144 tilfeller der personer på dødscelle i USA er blitt uskyldig dømt og løslatt. Det viser at uansett hvor mange sikkerhetsmekanismer som er tilstede for å sikre at det ikke begås feil, finnes ikke det feilfrie systemet. Så lenge menneskelige feil er mulig, kan vi ikke utelukke at det henrettes uskyldige mennesker.
MYTE #5
Slektninger av den drepte krever dødsstraff.
FAKTA
Den verdensomspennende anti-dødsstraffbevegelsen er full av mennesker som har mistet sine kjære eller selv blitt utsatt for voldelig kriminalitet, men som ikke ønsker at dødsstraffen skal fullbyrdes "i deres navn". I USA er organisajsoner som “Murder Victims’ Families for Human Rights” toneangivende i kampen for å avskaffe dødsstraffen, som foreksempel i New Hampshire.
Når det er sagt, endres ofte oppfatninger i befolkningen med endret politisk ledelse og når folket blir presentert med objektiv informasjon om dødsstraff.
MYTE #4
I alle saker der mennesker dømmes til døden er det fremstilt tilstrekkelig bevis for at de er skyldige i alvorlig kriminalitet.
FAKTA
Verden over henrettes fanger etter grovt urettferdige rettssaker. Dette inkluderer blant annet "tilståelser" som er tvunget fram gjennom tortur, eller at tiltalte blir nektet kontakt med advokat og annen adekvat juridisk bistand.
De landene som henretter mest er også de landene der bekymring for rettssikerhet er størst, som Kina, Iran og Irak.
Siden 1973 er det registrert 144 tilfeller der personer på dødscelle i USA er blitt uskyldig dømt og løslatt. Det viser at uansett hvor mange sikkerhetsmekanismer som er tilstede for å sikre at det ikke begås feil, finnes ikke det feilfrie systemet. Så lenge menneskelige feil er mulig, kan vi ikke utelukke at det henrettes uskyldige mennesker.
MYTE #5
Slektninger av den drepte krever dødsstraff.
FAKTA
Den verdensomspennende anti-dødsstraffbevegelsen er full av mennesker som har mistet sine kjære eller selv blitt utsatt for voldelig kriminalitet, men som ikke ønsker at dødsstraffen skal fullbyrdes "i deres navn". I USA er organisajsoner som “Murder Victims’ Families for Human Rights” toneangivende i kampen for å avskaffe dødsstraffen, som foreksempel i New Hampshire.