Mexico: Nærmere sannheten om Ayotzinapa

Vi har e-post-intervjuet Luis Tapia fra den meksikanske menneskerettighetsorganisasjonen CentroProDH, som følger saken og prøver å bistå de pårørende.

Luis, det er to år siden 43 studenter fra Ayotzinapa forsvant etter en politiaksjon mot bussen de reiste i. Er vi noe nærmere et svar på hva som har skjedd med studentene?

I de første månedene etter hendelsen var etterforskningen svært mangelfull, siden myndighetene gikk ut ifra at studentene i bussen var kriminelle. GIEI, en internasjonal ekspertgruppe oppnevnt av den interamerikanske menneskerettighetskommisjon, har i mellomtiden dokumentert at dette sannsynligvis var basert på tilståelser presset frem under tortur.

Den offisielle versjonen av hendelsen holder fast i at de 43 studentene ble drept og brent på en søppelfylling, og at restene senere ble kastet i en elv. Men GIEI og et team av argentinske rettsmedisinske antropologer har lagt frem vitenskapelig bevis for at dette ikke kan stemme.

Basert på funnene og anbefalingene til GIEI har etterforskningen blitt gjenopptatt i en annen retning. Kanskje det var mistanker om transport av narkotika som førte til at en så stor politistyrke ble mobilisert for å hindre at bussen med studentene skulle forlate Iguala. Man har også etterforsket bruken av mobiltelefoner for å identifisere alle som kan ha vært innblandet i forsvinningen. Etter forslag fra GIEI har myndighetene i tillegg tatt i bruk teknologi for å kartlegge fra luften på hvor jord har blitt flyttet i større omfang siden forsvinningen.

I 2006 bestemte daværende president Felipe Calderón å bruke militære i kampen mot narkotikakartellene. Siden den gang har vi sett en dramatisk økning i vold og menneskerettighetsbrudd. Mer enn 25 000 mennesker er «forsvunnet» ifølge myndighetenes egne tall. Hvilke grep burde myndighetene ta for å stoppe forsvinningene?

Dette kan best besvares med å gjengi noen av anbefalingene GIEI kom med før de forlot landet.

Mexico må opprette et landsdekkende register for informasjon om mennesker som har forsvunnet, men også for personer som er anholdt. Når en person blir meldt forsvunnet må etterforskningen iverksettes umiddelbart og ikke først etter 72 timer som er praksis nå. Etterforskningen må være profesjonell og uavhengig, den må ha adgang til militærbaser der det er nødvendig, og den må aktivt inkludere de pårørende. Under gransking av mulige åsteder må man følge FNs Minnesota-protokoll om etterforskningen av mulige utenomrettslige henrettelser. Det burde opprettes en egen rettsmedisinsk enhet som er spesialisert på søk etter personer som er forsvunnet, og som er uavhengig av påtalemyndighetene.

De pårørende må holdes orientert om fremdriften i etterforskningen, og så mye som mulig av informasjonen må også gjøres tilgjengelig til offentligheten for øvrig. Samtidig må de også få mekanismer på plass for å beskytte pårørende, deres advokater og støttespillere, vitner og menneskerettighetsforkjempere. Staten må også anerkjenne sitt ansvar ved å utbetale kompensasjon til ofre for tvungen forsvinning eller deres familier.

Sist, men ikke minst, må staten slutte å bruke militære i kampen mot kriminalitet og heller tilføre politiet de nødvendige ressursene.

Hva slags støtte får pårørende til mennesker som har forsvunnet i Mexico?

Det finnes en lov om rettigheter til pårørende av forsvunne personer og det er blant annet opprettet en egen kommisjon disse kan henvende seg til. Dessverre er denne kommisjonen altfor byråkratisk og har et begrenset mandat, noe som skaper unødvendige problemer for de som egentlig skal hjelpes. Regjeringen har ikke sørget for den nødvendige kapasiteten som må til for å kunne hjelpe de pårørende.

Muligheten til å få oppreisning har faktisk blitt mer og mer begrenset, og vi ser stadig flere tilfeller der pårørende bare får tilbud om økonomisk støtte.

Når det gjelder familiene til de 43 studentene fra Ayotzinapa så har de først og fremst fått støtte fra sivilsamfunnet, inkludert psykologisk oppfølging.

Ekspertgruppen til den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (GIEI) har vært på plass i 14 måneder for å granske forsvinningen til Ayotzinapas-studentene. Men nå har meksikanske myndigheter bestemt seg for ikke å forlenge deres mandat. Hvordan ser du på fremtiden for etterforskningen nå?

GIEI har jobbet hardt for å granske forsvinningen og myndighetenes håndtering av den. De har kommet med svært viktige funn om saken og forslag for tiltak og systemendringer for å bekjempe tvungne forsvinninger. Ikke minst har de bidratt til å avskrive falske hypoteser om hva som har skjedd og dokumentert lovbrudd som ble begått under politiets etterforskning av saken. De har også tegnet et veikart for hva som må gjøres for å avklare studentenes skjebne, stille de ansvarlige for retten og ta vare på de pårørende på en verdig måte.

Etter at GIEIs mandat var gått ut, la de pårørende og organisasjonene som representerer dem (Centro Prodh, Tlachinollan, Fundar og Serapaz) frem konkrete forslag om hvordan deres anbefalinger burde implementeres. I mellomtiden har det vært flere møter mellom myndighetene, den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen og de pårørende. Kommisjonen har forpliktet seg til å følge saken videre, og vår regjering har gått med på at kommisjonen kan fortsette å gjennomføre reiser til Mexico og publisere sine funn om fremgangen i saken og hvorvidt Mexico følger anbefalingene.

Takket være arbeidet til GIEI har vi kommet betydelig nærmere en oppklaring av saken. Nå må regjeringen ta ansvar og sørge for at familiene til de «forsvunne» endelig få vite sannheten.

Les mer om forsvinningen av de 43 lærerstudenter fra Ayotzinapas her.