Statsbudsjettet: Norge kan gjøre mer for folk på flukt
Statsbudsjettet gjenspeiler at norske myndigheter ikke tar dagens prekære flyktningsituasjon alvorlig nok.
Publisert:
6. okt 2016, kl. 12:04
|
Sist oppdatert:
21. Mar 2017, kl. 14:51
- Norge har alle forutsetninger for å være langt mer ambisiøse i vår innsats for å hjelpe mennesker på flukt. I en tid hvor over 20 millioner mennesker er på flukt utenfor sitt eget land, og hvor 10 av verdens 193 land huser over halvparten av alle flyktningene, må Norge vise vei og bidra til en mer rettferdig ansvarsfordeling mellom statene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
Regjeringen står fast ved sitt vedtak om å gjenbosette 3000 syriske kvoteflyktninger i 2016 og 3000 syriske kvoteflyktningner i 2017.
- Dette er bra, men gitt den svært alvorlige flyktningsituasjonen i verden i dag, med over 20 millioner på flukt utenfor sitt eget land, oppfordrer vi regjeringen til å øke antallet syriske kvoteflyktninger i 2017 med ytterligere 500 slik at vi tilsammen tar imot 3500 til neste år, sier Egenæs.
Ta ansvar under stortingsbehandlingen
- Nå må samarbeidspartiene og opposisjonen være sitt ansvar bevisst, og sørge for at våre internasjonale forpliktelser blir ivaretatt og prioritert gjennom stortingsbehandlingen, fortsetter han.
Amnesty roser regjeringen for at de vil videreføre og øke sin støtte til at norske skip skal delta i redningsarbeidet i Middelhavet, men vi oppfordrer regjeringen til å ta et større medansavar for de mange asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia. EUs arbeid med et ansvarsfordelingssystem skal sikre at de europeiske landene deler ansvaret med Hellas og Italia i å ta imot de mange asylsøkerne som er strandet der. I forbindelse med dette lovet regjeringen i 2015 at Norge skulle imot 1500 av disse asylsøkerne. Så langt har ingen av dem kommet hit.
- Tusenvis av mennesker er strandet i Sør-Europa og står uten mulighet til å komme seg ut av helt uholdbare situasjoner. Vår sterke oppfordring til regjeringen er at de får fortgang i arbeidet. Vi oppfordrer dessuten regjeringen til å øke antallet asylsøkere som skal relokaliseres i år og i 2017 til totalt 2000.
Det er positivt at bistandsbudsjettet økes til å utgjøre over 1% av bruttonasjonalinntekt.
- Vi er imidlertid svært kritiske til at midlene som brukes på hjemmebane skal klassifiseres som «utviklingshjelp». Mottak av flyktninger og asylsøkere og det viktige integreringsarbeidet her hjemme, kan ikke gå inn under bistandsbudsjettet.
Mindre støtte til oppfølging av asylsøkere
Det settes av 5 nye millioner for å opprette psykolog/tannlegeteam for torturoverlevere og andre med tannlegeskrekk ved regionale tannhelsesentre og i fylkeskommunene
- Bortsett fra tannhelsetiltak ser vi ikke noen synlig økt satsing på rehabilitering av torturoverlevere. Tvert imot blir 5 millioner ekstra bevilgninger fra i fjor for oppfølging av asylsøkere fjernet igjen, med begrunnelse i at det forventes langt færre asylsøkere. Betyr det at satsningen bare var krisehåndtering? Da mister man mulighet til langsiktig forbedring av tilbudet, undrer John Peder Egenæs.
Regjeringen står fast ved sitt vedtak om å gjenbosette 3000 syriske kvoteflyktninger i 2016 og 3000 syriske kvoteflyktningner i 2017.
- Dette er bra, men gitt den svært alvorlige flyktningsituasjonen i verden i dag, med over 20 millioner på flukt utenfor sitt eget land, oppfordrer vi regjeringen til å øke antallet syriske kvoteflyktninger i 2017 med ytterligere 500 slik at vi tilsammen tar imot 3500 til neste år, sier Egenæs.
Ta ansvar under stortingsbehandlingen
- Nå må samarbeidspartiene og opposisjonen være sitt ansvar bevisst, og sørge for at våre internasjonale forpliktelser blir ivaretatt og prioritert gjennom stortingsbehandlingen, fortsetter han.
Amnesty roser regjeringen for at de vil videreføre og øke sin støtte til at norske skip skal delta i redningsarbeidet i Middelhavet, men vi oppfordrer regjeringen til å ta et større medansavar for de mange asylsøkerne som befinner seg i Hellas og Italia. EUs arbeid med et ansvarsfordelingssystem skal sikre at de europeiske landene deler ansvaret med Hellas og Italia i å ta imot de mange asylsøkerne som er strandet der. I forbindelse med dette lovet regjeringen i 2015 at Norge skulle imot 1500 av disse asylsøkerne. Så langt har ingen av dem kommet hit.
- Tusenvis av mennesker er strandet i Sør-Europa og står uten mulighet til å komme seg ut av helt uholdbare situasjoner. Vår sterke oppfordring til regjeringen er at de får fortgang i arbeidet. Vi oppfordrer dessuten regjeringen til å øke antallet asylsøkere som skal relokaliseres i år og i 2017 til totalt 2000.
Det er positivt at bistandsbudsjettet økes til å utgjøre over 1% av bruttonasjonalinntekt.
- Vi er imidlertid svært kritiske til at midlene som brukes på hjemmebane skal klassifiseres som «utviklingshjelp». Mottak av flyktninger og asylsøkere og det viktige integreringsarbeidet her hjemme, kan ikke gå inn under bistandsbudsjettet.
Mindre støtte til oppfølging av asylsøkere
Det settes av 5 nye millioner for å opprette psykolog/tannlegeteam for torturoverlevere og andre med tannlegeskrekk ved regionale tannhelsesentre og i fylkeskommunene
- Bortsett fra tannhelsetiltak ser vi ikke noen synlig økt satsing på rehabilitering av torturoverlevere. Tvert imot blir 5 millioner ekstra bevilgninger fra i fjor for oppfølging av asylsøkere fjernet igjen, med begrunnelse i at det forventes langt færre asylsøkere. Betyr det at satsningen bare var krisehåndtering? Da mister man mulighet til langsiktig forbedring av tilbudet, undrer John Peder Egenæs.