Kampen mot tortur: På riktig vei, men ikke i mål
Hundretusenvis av mennesker har engasjert seg i Amnestys globale kampanje "Stopp tortur". På den måten har de bidratt til mer rettferdighet for mange torturoverlevere og deres familier. I tillegg ser vi også tydelige tegn for varige forbedringer i flere land.
Publisert:
14. des 2015, kl. 15:31
|
Sist oppdatert:
15. des 2015, kl. 14:29
- Den første kvelden i min egen seng sov jeg utrolig godt. Men jeg ble overrasket da jeg ikke hørte fengselsbjellene klokken fem på morgenen. Jeg ventet på dem, og da jeg skjønte at dette ikke var en drøm, forstod jeg at jeg faktisk var fri. Da følte jeg friheten dypt inne i sjelen min.
Disse ordene stammer fra en blogg nigerianeren Moses Akatugba skrev kort etter sin løslatelse tidlig i juni i år. Nesten et tiår tidligere, da han var 16 år gammel, hadde Moses blitt arrestert og tvunget under tortur til å "tilstå" et ran. I 2013 ble han til og med dømt til døden for forholdet. Moses' sak er en av de som har fått mest internasjonal oppmerksomhet i sammenheng med Amnestys kampanje "Stopp tortur!, og mer enn 800.000 mennesker verden rundt sluttet seg til Amnestys appell for å støtte ham.
Løslatelser og lovforslag i Mexico
Moses er ikke den eneste torturoverleveren som i år har opplevd hvor mye internasjonal solidaritet kan bety. Myndighetene i Mexiko henla sakene til både Claudia Medina Tamariz, Cristel Piña og Adrian Vasquez, som alle sammen hadde blitt varetektsfengslet på grunnlag av tilståelser som etter all sannynlighet var blitt tvunget frem under tortur.
Internasjonal kritikk kombinert med det modige engasjementet til landets egne menneskerettighetsforkjempere kan vel også ta mye av æren for at Mexicos president nå har lagt frem to lovforslag for å trappe opp kampen mot tortur og tvungne forsvinninger.
Gransking på Filippinene
Grunn til forsiktig optimisme ser vi også på Filippinene. Bare noen dager etter at Amnesty la frem en rapport om det filippinske politiets omfattende bruk av tortur, iverksatte landets senat en gransking av de sakene som ble beskrevet i rapporten. 8. desember 2015 deltok representanter for Amnesty som vitner i en senatshøring om saken.
Til tross for internasjonal kritikk og økende press fra landets folkevalgte, har det filippinske politiet hittil ikke iverksatt konkrete tiltak for å hindre tortur. I august 2015 ble imidlertid to politimenn idømt disiplinærstraff for "grov tjenesteforsømmelse" i sammenheng med arrest og tortur av Alfreda Disbarro. Dommen refererte uttrykkelig til appellbrev Amnesty-medlemmer hadde sendt til myndighetene.
Like ille i Marokko og Usbekistan
Lite fremskritt har vi dessverre sett i Marokko og Usbekistan, to andre land i sentrum for kampanjen "Stopp tortur". Undersøkelsen av saken til Ali Aarrass som landets myndigheter lovet i 2014 har ifølge Aarrass' advokat blitt henlagt uten at et eneste vitne har blitt hørt.
I et nylig publisert brev takker den marokkanske torturoverleveren alle de som engasjerer seg for ham og hjelper ham til å "forbli sterk og full av håp, og aldri føle seg forlatt."
Nye FN-regler for å beskytte fanger
Både FN og i EU har i 2015 vedtatt retningslinjer som kan spille en viktig rolle i kampen mot tortur. I oktober vedtok EU-parlamentet nye regler for å forhindre eksport av torturutstyr fra EU-land. Og før slutten av 2015 vil FNs generalforsamling vedta nye minstestandarder for behandling av fanger som blant annet vil ha et tydelig fokus på fengselsinnsattes rett til helse og sette tydelige begrensninger for bruken av isolasjon, kroppsvisitering og andre tvangstiltak som lett kan misbrukes for å utsette fanger for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Siden starten på den globale kampanjen "Stopp tortur" har Amnestys medlemmer og støttespillere bidratt til at livene til en rekke torturoverlevere og deres familier har forandret seg til det bedre. Flere steder i verden har vi sett tiltak som kan føre til at mennesker i fremtiden blir beskyttet bedre mot overgrep.
Men det er fortsatt mye å gjøre før det ultimate målet kan bli nådd: En verden uten tortur.
Disse ordene stammer fra en blogg nigerianeren Moses Akatugba skrev kort etter sin løslatelse tidlig i juni i år. Nesten et tiår tidligere, da han var 16 år gammel, hadde Moses blitt arrestert og tvunget under tortur til å "tilstå" et ran. I 2013 ble han til og med dømt til døden for forholdet. Moses' sak er en av de som har fått mest internasjonal oppmerksomhet i sammenheng med Amnestys kampanje "Stopp tortur!, og mer enn 800.000 mennesker verden rundt sluttet seg til Amnestys appell for å støtte ham.
Løslatelser og lovforslag i Mexico
Moses er ikke den eneste torturoverleveren som i år har opplevd hvor mye internasjonal solidaritet kan bety. Myndighetene i Mexiko henla sakene til både Claudia Medina Tamariz, Cristel Piña og Adrian Vasquez, som alle sammen hadde blitt varetektsfengslet på grunnlag av tilståelser som etter all sannynlighet var blitt tvunget frem under tortur.
Internasjonal kritikk kombinert med det modige engasjementet til landets egne menneskerettighetsforkjempere kan vel også ta mye av æren for at Mexicos president nå har lagt frem to lovforslag for å trappe opp kampen mot tortur og tvungne forsvinninger.
Gransking på Filippinene
Grunn til forsiktig optimisme ser vi også på Filippinene. Bare noen dager etter at Amnesty la frem en rapport om det filippinske politiets omfattende bruk av tortur, iverksatte landets senat en gransking av de sakene som ble beskrevet i rapporten. 8. desember 2015 deltok representanter for Amnesty som vitner i en senatshøring om saken.
Til tross for internasjonal kritikk og økende press fra landets folkevalgte, har det filippinske politiet hittil ikke iverksatt konkrete tiltak for å hindre tortur. I august 2015 ble imidlertid to politimenn idømt disiplinærstraff for "grov tjenesteforsømmelse" i sammenheng med arrest og tortur av Alfreda Disbarro. Dommen refererte uttrykkelig til appellbrev Amnesty-medlemmer hadde sendt til myndighetene.
Like ille i Marokko og Usbekistan
Lite fremskritt har vi dessverre sett i Marokko og Usbekistan, to andre land i sentrum for kampanjen "Stopp tortur". Undersøkelsen av saken til Ali Aarrass som landets myndigheter lovet i 2014 har ifølge Aarrass' advokat blitt henlagt uten at et eneste vitne har blitt hørt.
I et nylig publisert brev takker den marokkanske torturoverleveren alle de som engasjerer seg for ham og hjelper ham til å "forbli sterk og full av håp, og aldri føle seg forlatt."
Nye FN-regler for å beskytte fanger
Både FN og i EU har i 2015 vedtatt retningslinjer som kan spille en viktig rolle i kampen mot tortur. I oktober vedtok EU-parlamentet nye regler for å forhindre eksport av torturutstyr fra EU-land. Og før slutten av 2015 vil FNs generalforsamling vedta nye minstestandarder for behandling av fanger som blant annet vil ha et tydelig fokus på fengselsinnsattes rett til helse og sette tydelige begrensninger for bruken av isolasjon, kroppsvisitering og andre tvangstiltak som lett kan misbrukes for å utsette fanger for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Siden starten på den globale kampanjen "Stopp tortur" har Amnestys medlemmer og støttespillere bidratt til at livene til en rekke torturoverlevere og deres familier har forandret seg til det bedre. Flere steder i verden har vi sett tiltak som kan føre til at mennesker i fremtiden blir beskyttet bedre mot overgrep.
Men det er fortsatt mye å gjøre før det ultimate målet kan bli nådd: En verden uten tortur.