Amnestys årsrapport 2016/2017: Slik brytes menneskerettighetene

Amnesty Internationals årsrapport for 2016-2017 dokumenterer brudd på menneskerettighetene i 159 land i året som gikk. Her er noen eksempler fra hele verden.  
Publisert: 22. Feb 2017, kl. 01:01 | Sist oppdatert: 5. jun 2019, kl. 09:52

Under kan du se en oppsummering av brudd på menneskerettighetene i 2016-2017.

Bangladesh: I stedet for å gi beskyttelse til eller etterforske drap på aktivister, journalister og bloggere, har myndighetene ført rettssaker mot media og opposisjonen for blant annet Facebook-innlegg.

Kina: Den pågående forfølgelsen av advokater og aktivister har fortsatt. Dette innebærer blant annet å bli holdt i forvaring uten at noen får vite hvor de er, fjernsynssendte tilståelser og trakassering av familiemedlemmer.

Den demokratiske republikken Kongo: Pro-demokratiske aktivister har blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner og i noen tilfeller langvarig forvaring uten at noen får vite hvor de er.

Egypt: Myndighetene tok i bruk virkemidler som reiseforbud, økonomiske restriksjoner og frysing av kapital for å undergrave, sverte og stilne sivilsamfunnet.

Etiopia: En regjering som i økende grad er intolerant mot kritiske røster har brukt antiterrorlover og en unntakstilstand for å slå ned på journalister, menneskerettighetsforkjempere og den politiske opposisjonen. Spesielt demonstranter har blitt møtt med overdreven og dødelig maktbruk.

Frankrike: Strenge sikkerhetstiltak under den langvarige unntakstilstanden har ført til tusenvis av husundersøkelser, i tillegg til reiseforbud og arrestasjoner.

Honduras: Berta Cáceres og sju andre menneskerettighetsaktivister ble drept.

Ungarn: Regjeringen bruker en splittende retorikk og har en mørk visjon om "Festning Europa" – hvilket innebærer en politikk som systematisk slår ned på flyktningers og migranters rettigheter.

India: Myndighetene brukte undertrykkende lover for å kneble ytringsfriheten og stilne kritiske røster. Menneskerettighetsforkjempere og organisasjoner fortsatte å bli møtt med trakassering og trusler. Undertrykkende lover har også blitt brukt til å forsøke å stilne studentaktivister, akademikere, journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Iran: Sterk undertrykkelse av ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet. Fredelige kritikere er blitt fengslet etter svært urettferdige rettssaker, heriblant journalister, advokater, bloggere, studenter, kvinnesaksforkjempere, filmskapere og selv musikere.

Myanmar: Titusenvis av Rohingya-folk – som fremdeles er fratatt sitt statsborgerskap – er blitt fordrevet etter «ryddeoperasjoner». Det rapporteres om drap, skyting mot sivile, voldtekt og vilkårlige arrestasjoner. Samtidig publiserer statlige medier meningsartikler med et alarmerende umenneskeliggjørende språk.

Filippinene: En bølge av utenomrettslige henrettelser fulgte etter at president Duterte lovet å drepe titusener av personer mistenkt for å være involvert i narkotikakriminalitet.

Russland: Hjemme strammer regjeringen løkka rundt nasjonale ikke-statlige organisasjoner, med økende propaganda der kritikere blir stemplet som «uønskede» eller «utenlandske agenter". For første gang har en ikke-statlig organisasjon blitt rettsforfulgt etter loven om "utenlandske agenter». Samtidig er dusinvis av uavhengige ikke-statlige organisasjoner som mottar utenlandsk støtte blitt lagt til listen over "utenlandske agenter". Utenfor landegrensene har Russland ellers vist fullstendig mangel på respekt for internasjonal humanitær rett i Syria.

Saudi-Arabia: Kritikere, menneskerettighetsforkjempere og aktivister for minoritetsrettigheter er blitt arrestert og fengslet for vagt formulerte tiltaler som «å ha fornærmet staten". Saudi-Arabia leder koalisjonsstyrkene som har begått alvorlige brudd på folkeretten, herunder påståtte krigsforbrytelser i Jemen. De bruker våpen levert av amerikanske og britiske myndigheter, inkludert internasjonalt forbudte klasebomber, og har blant annet bombet skoler, sykehus, markeder og moskeer og har drept og skadet tusenvis av sivile.

Sør-Sudan: De pågående kampene fortsatte å ha store ødeleggende humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen, med brudd på internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett.

Sudan: Bevis peker mot bruk av kjemiske våpen av regjeringsstyrker i Darfur. Kritikere og mistenkte motstandere av regjeringen er blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner og fengslinger. Overdreven maktbruk fra myndighetene i forsøk på å oppløse folkeansamlinger førte til at mange mistet livet.

Syria: Straffefrihet for krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene fortsatte, inkludert vilkårlige og direkte angrep på sivile, og langvarige beleiringer som sperret sivile inne. De som jobber med menneskerettigheter i landet er nesten helt knust. Aktivistene er enten fengslet, torturert, forsvunnet eller tvunget til å flykte fra landet.

Thailand: Lover om makt ved unntakstilstand, ærekrenkelser og oppvigleri ble brukt for å begrense ytringsfriheten.

Tyrkia: Titusener ble fengslet etter et mislykket kuppforsøk og hundrevis av frivillige organisasjoner ble suspendert. Det ble slått hardt ned på pressen, og angrepene på de kurdiske områdene fortsatte.

Storbritannia: En økning i hatkriminalitet fulgte etter folkeavstemningen om EU-medlemskap. En ny overvåkningslov ga betydelig økt makt til etterretning og andre etater for å massivt kunne invadere folks privatliv.

Venezuela: Regjeringen har slått tilbake mot menneskerettighetsforkjemperne som slo alarm om den humanitære krisen forårsaket av regjeringens manglende evne til å møte folkets økonomiske og sosiale rettigheter.

Du kan også laste ned hele årsrapporten ved å klikke her.



Amnesty Internationals årsrapport 2016 - 17: En farlig verdenspolitikk
​Det norske kapittelet i årsrapporten: Norge følger global trend

Les mer på amnesty.no