Iran: Truer kvinnekampen til stillhet

Iranske myndigheter behandler aktivister for kvinners rettigheter som "fiender av staten".
Publisert: 9. aug 2016, kl. 13:23 | Sist oppdatert: 10. aug 2016, kl. 12:56
I løpet av 2016 har iranske myndigheter intensivert sin undertrykkelse av kvinneforkjempere. Myndighetene gjennomfører en rekke harde avhør og sammenligner i økende grad alle initiativ knyttet til kvinners rettigheter med kriminell aktivitet.

Amnesty Internationals etterforskningsrapporter viser at siden januar har mer enn et dusin kvinneforkjempere i Teheran blitt innkalt til lange, intensive avhør av «Revolusjonsgarden». Det er også bekreftet av disse har blitt truet med å bli fengslet, på grunnlag av nasjonale sikkerhetsrelaterte anklager. Mange hadde vært involvert i en kampanje som ble lansert i oktober 2015, som krevde økt representasjon av kvinner under Irans stortingsvalg i februar 2016.

- Det er en skam at iranske myndigheter behandler fredelige aktivister som ønsker at kvinner skal stille likestilt i besluttende organer, som fiender av staten. Å tale for likestilling er ikke kriminelt. Vi krever at det settes en stopper for økt trakassering og trusler, som er enda et slag mot kvinners rettigheter i Iran, sier Magdalena Mughrabi, fungerende nestleder og Midtøsten- og Nord-Afrika-direktør i Amnesty International.

- I stedet for å erkjenne Irans urovekkende håndtering av kvinners rettigheter, velger iranske myndigheter nok en gang å gå for undertrykkelse. De anklager aktivister for å sammensverge seg med vestlig-arrangerte plott, i et forsøk på å opprettholde sin diskriminerende praksis overfor kvinner.

Stopper tiltak for likestilling

Kvinnene som ble innkalt til avhør fikk ingen begrunnelse på hvorfor de ble kalt inn. Så fort de kom inn i avhørsrommet ble de bombardert med beskyldninger om spionasje og samarbeid med «fremmedbaserte interesser som ønsker å styrte den islamske republikkens system». Amnesty International er informert om at Revolusjonsgarden har utsatt kvinnene for verbal mishandling, inkludert kjønnsrelatert sjikanering. Aktivistene fikk ikke tilgang til sine advokater under avhørene, som i noen tilfeller vare opp til åtte timer.

Amnesty International har også mottatt informasjon om at avhørene først og fremst vektla to lokale tiltak. Det ene tiltaket er nettsiden «Feministskolen», som poster rapporter og artikler om problemstillinger knyttet til feministisk teori og praksis, og om kvinners rettigheter i Iran og globalt. Det andre er en kampanje, «Campaign to Change the Masculine Face of Parliament», som ble lansert i forkant av stortingsvalget. Kampanjen hadde som hensikt å legge press på kravet om økt tilstedeværelse av kandidater som er for kvinners rettigheter i parlamentet. Kampanjen arbeider også for en femdobling i antall kvinner som søker kandidatur i parlamentet.

Medlemmer av begge initiativene har blitt presset til å legge ned sin virksomhet, samt bedrive selvsensur. Initiativtakerne bak «Campaign to Change the Masculine Face of Parliament» forklarte i sin endelige uttalelse om hvordan deres presentasjoner har fremhevet kravene fra kvinner for likestilling. De har også navngitt kandidater av parlamentet som har hatt sexistiske uttalelser, noe som ifølge kampanjens medlemmer har fått sikkerhetsorganers oppmerksomhet. Dette har ført til gjentatt innkalling til avhør, trusler, og en bølge av nasjonale, sikkerhetsrelaterte saker mot kampanjens aktive medlemmer. Feministskolens nettside har ikke blitt oppdatert siden midten av februar 2016.

Det siste målet for denne intensiverte aksjonen er det anerkjente magasinet Zanan-e-Emrooz (Dagens kvinner), som skriver om kvinners rettigheter. Magasinet kunngjorde at det vil avslutte sin virksomhet den 26. juli.

- Iranske myndigheter må ikke tro at de kan trakassere aktivister, gjennomføre avhør, og tvinge dem til å legge ned sine virksomheter uten at det vil gå ubemerket hen. De bør støtte aktivister som kjemper for kvinners rettigheter, ikke forfølge dem, sier Magdalena Mughrabi.


Professor arrestert for "sikkerhetslovbrudd"


Myndighetenes angrep på de som støtter kvinners rettigheter viser sitt ansikt gjennom saken til Dr. Homa Hoodfar. Den kanadiskiranske 65-åringen er professor i antropologi og er mest kjent for sine tiår med vitenskapelig arbeid med kvinnespørsmål. 6. juni ble hun utsatt for vilkårlig arrest, og har siden vært i forvaring i et fengsel i Teheran. Med unntak av ett kort møte med sin advokat, har Dr. Hoodfar i stor grad blitt vært fengslet uten kontakt med omverdenen. Hun hadde arbeidet med WLUM (Women Living Under Muslim Laws), et internasjonalt feministisk nettverk, hvis mål er å styrke kvinners kamp for likestilling og deres rettigheter i muslimske områder.

Riksadvokaten i Teheran uttalte i et intervju den 24. juni at Dr Homa Hoodfars "kriminelle" situasjon er i forbindelse med "hennes inntreden i felt om feminisme og nasjonale sikkerhetslovbrudd". Noen dager før dette, ble det lagt frem artikler fra medier tilknyttet Revolusjonsgarden. Disse artiklene hevdet at Dr. Homa Hoodfar var «den iranske agenten i en feministisk nettverksbyggende operasjon, og at kampanjen «Campaign to Change the Masculine Face of Parliament» var «hennes nyeste prosjekt». Artiklene hevdet også at hennes arbeid med WLUM hadde som hensikt «å forstyrre den offentlige orden» og «fremheve sosiale og kulturelle endringer som til slutt kan bane vei … for å styrte».

- Det er hårreisende at iranske myndigheter likestiller Dr. Homa Hoodfars verdifulle arbeid med feminisme og kvinners retninger i muslimske sammenhenger med nasjonale sikkerhetslovbrudd. Denne utviklingen understreker de absurde og ubehagelige valgene som Irans myndigheter er villige til å ta for å knuse de som utfordrer statlig diskriminering, sier Magdalena Mughrabi.

- Iranske myndigheter må løslate Dr. Homa Hoodfar umiddelbart og betingelsesløst, og stoppe deres nådeløse trakassering av alle mennesker som kjemper for kvinners rettigheter i landet.

Titusenvis av Amnesty International medlemmer og støttespillere har krevd umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av Dr. Hoodfar. Hun er en samvittighetsfange, fengslet utelukkende på grunnlag av fredelig utøvelse av sin rett til ytringsfrihet.



Kvinner i Iran opplever diskriminering både i lov og praksis, blant annet på områder som gjelder ekteskap, skilsmisse, barnefordeling, bevegelsesfrihet, sysselsetting, og tilgang til politiske verv.

Det er også utilstrekkelig med beskyttelse for kvinner og jenter mot vold i hjemmet og annen vold, som for eksempel tvangsekteskap og voldtekt i ekteskapet. Obligatorisk "tilsløringslover» (hijab) gjør det enklere for politiets- og paramilitæres styrker å utsette kvinner for trakassering, vold og fengsling.