Flyktningpartiet: - Vårt bidrag til en nødvendig debatt
Humanitære organisasjoner, politikere, presse og støttespillere deltok på lanseringen av Flyktningpartiet tirsdag morgen.
Publisert:
22. aug 2017, kl. 11:54
|
Sist oppdatert:
23. aug 2017, kl. 12:08
- Dette er ikke et ekte parti, men heller ingen utopisk eller vill politikk, sa Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs under lanseringen av Flyktningpartiet på Nobels Fredssenter tirsdag morgen. - Partiprogrammet og politikken er ansvarlig og gjennomarbeidet, og forholder seg til internasjonale forpliktelser og det faktum at det er mennesker vi har med å gjøre. Det er vårt bidrag til en debatt vi ikke kan la være å ta.
Les mer om Flyktningpartiet
- Debatten er skammelig
En av dem som deltok på lanserigen var Vigdis Vevstad, folkerettsjurist med doktorgrad om flyktninger og forfatter av flere fagbøker. Hun har vært med på å utarbeide partiprogrammet, og presenterte partiets politikk på lanseringen.
- Vi har en humanistisk tradisjon i Norge, en tradisjon som vi er så stolte av. Men nå ser vi en debatt som er skammelig. Hvorfor i all verden skal ikke Europa kunne ta sin del av ansvaret? Hvorfor er det vanskelig å stå for noe vi selv har vært med på å bestemme?
Norge har blitt blant de strengeste når det gjelder å holde asylsøkere, flyktninger og migranter på avstand. Menneskerettighetene er under sterkt press, og det er en tendens til å fremheve nasjonale interesser fremfor de internasjonale avtalene og konvensjonene.
Retten til liv er det mest grunnleggende vi har – å utsette folk for fare er i strid med det vi har blitt enige om. Derfor må Flyktningpartiet være kompromissløse. Det handler om internasjonal solidaritet, at vi har inngått en gjensidig pakt, og det krever lojalitet og forpliktelser, påpekte Vevstad.
- Dere hører jeg snakker som om Flyktningpartiet er et ekte parti, men selv om det ikke er det, er dette saker som alle partier bør ta hensyn til, sa Vevstad da hun la fram Flyktningpartiets partiprogram.
[[nid:63662]]
- Er dette Norge?
Flyktninghjelpens Pål Nesse trakk de store linjene. – Vi har en solid tradisjon, en solid stemme internasjonalet. Og det er så viktig at vi har det. I fjor høst signerte Erna Solberg et dokument på vegne av Norge, hvor hun ga sin fulle tilslutning til menneskerettighetene, folkeretten og flyktningers rettigheter. Dagen etter kalte Barack Obama inn til et møte, hvor man man la til ordet "selvfølgelig". Så går det noen måneder, og det er som man ikke snakker med én stemme lenger. FNs høykommisær skriver et brev om at det Norge gjør, kan utgjøre et brudd på rettighetene til folk på flukt – men plutselig ser vi på FN-forpliktelser som anbefalinger og gjør det likevel. Man kan spørre seg: Er dette Norge?
– Kirka vil gjøre en jobb når politikerne svikter. Det handler egentlig om hva slags samfunn vi vil være.Vi er enige om at alle har samme menneskeverd og samme likeverd. Men det har ikke kommet av seg selv. Det er sånn fordi modige mennesker har insistert på det opp gjennom årene. Det virker som vi er i ferd med å skusle bort menneskeverdet, sa generalsekretær i mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.
Språk skaper virkelighet. Om vi spør: Hvordan kan vi hjelpe færrest mulig? Eller: Hvordan kan vi hjelpe flest mulig? Da spør vi egentlig: Er flyktningen en trussel eller et medmenneske, en ressurs?
På lanseringen deltok også Ann-Magrit Austenå som er generalsekretær i NOAS, direktør for Nansen-senteret, Alfredo Zambudio, Sturla Stålsett og Ingebrigt Steen Jensen, som har engasjert seg for flyktningers rettigheter. På spørsmål om partienes vegring mot å snakke flyktningpolitikk svarte Jensen: – Mitt inntrykk er ikke at det norske folk er unisont fremmedfiendtlige eller hatefulle. Norske politikere kunne score stort på å snakke flyktningpolitikk i valgkampen. Jeg tror at flertallet i Norge er bra folk.
Les mer om Flyktningpartiet
- Debatten er skammelig
En av dem som deltok på lanserigen var Vigdis Vevstad, folkerettsjurist med doktorgrad om flyktninger og forfatter av flere fagbøker. Hun har vært med på å utarbeide partiprogrammet, og presenterte partiets politikk på lanseringen.
- Vi har en humanistisk tradisjon i Norge, en tradisjon som vi er så stolte av. Men nå ser vi en debatt som er skammelig. Hvorfor i all verden skal ikke Europa kunne ta sin del av ansvaret? Hvorfor er det vanskelig å stå for noe vi selv har vært med på å bestemme?
Norge har blitt blant de strengeste når det gjelder å holde asylsøkere, flyktninger og migranter på avstand. Menneskerettighetene er under sterkt press, og det er en tendens til å fremheve nasjonale interesser fremfor de internasjonale avtalene og konvensjonene.
Retten til liv er det mest grunnleggende vi har – å utsette folk for fare er i strid med det vi har blitt enige om. Derfor må Flyktningpartiet være kompromissløse. Det handler om internasjonal solidaritet, at vi har inngått en gjensidig pakt, og det krever lojalitet og forpliktelser, påpekte Vevstad.
- Dere hører jeg snakker som om Flyktningpartiet er et ekte parti, men selv om det ikke er det, er dette saker som alle partier bør ta hensyn til, sa Vevstad da hun la fram Flyktningpartiets partiprogram.
[[nid:63662]]
- Er dette Norge?
Flyktninghjelpens Pål Nesse trakk de store linjene. – Vi har en solid tradisjon, en solid stemme internasjonalet. Og det er så viktig at vi har det. I fjor høst signerte Erna Solberg et dokument på vegne av Norge, hvor hun ga sin fulle tilslutning til menneskerettighetene, folkeretten og flyktningers rettigheter. Dagen etter kalte Barack Obama inn til et møte, hvor man man la til ordet "selvfølgelig". Så går det noen måneder, og det er som man ikke snakker med én stemme lenger. FNs høykommisær skriver et brev om at det Norge gjør, kan utgjøre et brudd på rettighetene til folk på flukt – men plutselig ser vi på FN-forpliktelser som anbefalinger og gjør det likevel. Man kan spørre seg: Er dette Norge?
– Kirka vil gjøre en jobb når politikerne svikter. Det handler egentlig om hva slags samfunn vi vil være.Vi er enige om at alle har samme menneskeverd og samme likeverd. Men det har ikke kommet av seg selv. Det er sånn fordi modige mennesker har insistert på det opp gjennom årene. Det virker som vi er i ferd med å skusle bort menneskeverdet, sa generalsekretær i mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.
Språk skaper virkelighet. Om vi spør: Hvordan kan vi hjelpe færrest mulig? Eller: Hvordan kan vi hjelpe flest mulig? Da spør vi egentlig: Er flyktningen en trussel eller et medmenneske, en ressurs?
På lanseringen deltok også Ann-Magrit Austenå som er generalsekretær i NOAS, direktør for Nansen-senteret, Alfredo Zambudio, Sturla Stålsett og Ingebrigt Steen Jensen, som har engasjert seg for flyktningers rettigheter. På spørsmål om partienes vegring mot å snakke flyktningpolitikk svarte Jensen: – Mitt inntrykk er ikke at det norske folk er unisont fremmedfiendtlige eller hatefulle. Norske politikere kunne score stort på å snakke flyktningpolitikk i valgkampen. Jeg tror at flertallet i Norge er bra folk.