FNs dag mot vold mot kvinner: Voldtekt er sex uten samtykke!

Russen viser viktig engasjement, og tar det forebyggende arbeidet mot voldtekt på alvor.
Publisert: 24. nov 2016, kl. 13:52 | Sist oppdatert: 28. sep 2017, kl. 16:18

Russen tar ansvar

Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Derfor er det viktig at russen har tatt det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt på alvor, og i mange år har hatt et tydelig budskap: Nei er nei - voldtekt er sex uten samtykke!

Voldtekt og menneskerettigheter

Du eier kroppen din.  Det betyr at du – og bare du - har rett til å bestemme over din kropp og seksualitet. Dette er en grunnleggende menneskerett.

Voldtekt er et alvorlig brudd på denne retten. En voldtekt er å frata et annet menneske retten til å bestemme over sin egen kropp. Det er dypt krenkende, og dypt skadelig.

Hva er samtykke?

Internasjonal rett er klar: En voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Samtykke innebærer å uttrykke et tydelig ønske om å ha sex, enten gjennom ord eller handling. Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker å ha sex, så har man ikke gitt samtykke.  Men samtykke er mer enn fraværet av et nei. Samtykke er et tydelig ja, en aktiv bekreftelse. 

En person som sover, eller som er som er bevisstløs på grunn av beruselse, kan ikke samtykke. En person som blir utsatt for vold, truet eller som av andre årsaker er i en presset situasjon, kan heller ikke gi sitt samtykke.

Her er det en film som gjør dette med samtykke veldig enkelt.

Alvorlige konsekvenser

For en som blir voldtatt innebærer det å miste kontroll over sin egen kropp. Mange som blir utsatt for voldtekt har krevende etterreaksjoner og får angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker. Noen får også fysiske plager. Enkelte opplever problemer med å fullføre utdannelse eller å fortsette i jobb. I etterkant kan man bli usikker på hva som er rett og galt, og føle skam og skyld for det som ble gjort mot en.

Utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep? Her kan du finne steder der du kan få hjelp.

Også for overgriperen kan voldtekt få store konsekvenser. Minstestraffen for voldtekt til samleie er tre års fengsel, men man kan få opptil ti år. En voldtekt på rullebladet innebærer at det er enkelte yrker og utdannelser man ikke kan ta, pluss at man utelukkes fra innreise til USA.

Norsk lov må endres

Amnesty og russen er tydelige på at «Nei er nei». Det er dessverre ikke norsk lov. Derfor mener Amnesty at loven må endres. Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven har ikke mangel på samtykke som beviskrav, men bruk av vold eller trusler, eller at personen er bevistløs eller sover. Norsk lov er dermed ikke i overenstemmelse med menneskerettighetene.

Norge har fått kritikk fra FN for dette. Både FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur har oppfordret norske myndigheter til å sørge for at straffeloven tydelig fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Et nei er nei, og skal respekteres – uansett. 

Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal rett. Amnesty var veldig fornøyd da den forrige regjeringen i februar 2013 foreslo å endre straffeloven, men denne foreslåtte lovendringen er dessverre fremdeles ikke vedtatt.

Amnesty har ikke tenkt til å gi seg! Vi vil fortsette aksjoner for å sikre at voldtektsbestemmelsen faktisk blir endret og at et nei blir et nei, også i norsk rett.



Voldtekt i Norge

Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress offentliggjorde i februar 2014 resultatene av en undersøkelse om voldtekt i Norge, der  et landsrepresentativt utvalg ble spurt om hva slags erfaringer de hadde hatt med vold og overgrep i løpet av livet.
 
Undersøkelsen bekrefter at voldtekt er et stort samfunnsproblem i Norge, og at kvinner er særlig utsatt.
  • En av ti kvinner i Norge opplever voldtekt
  • Halvparten av ofrene er under 18 år når de var utsatt for voldtekt
  • Hver tredje kvinne snakket aldri om voldtekten
  • En prosent av den mannlige befolkningen opplever å bli voldtatt
  • En av ti kvinner som er utsatt for voldtekt anmelder voldtekten til politiet 
 

FNs dag mot vold mot kvinner

Siden 1999 har 25. november vært FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. FNs Kvinneorganisasjon UN Women har de siste årene markert perioden fra den 25. november til 10. desember som 16 dager mot vold mot kvinner.
 
I stadig flere land har ulike kvinneorganisasjoner begynt å markere denne dagen. Også i Norge har det enkelte steder utviklet seg en tradisjon for å markere 16 dager mot vold mot kvinner. De steder dette er tilfellet, deltar Amnesty ofte i lokale arrangementer.


 

Se også