Ingen valg-thriller i Russland

Mye har endret seg siden det siste valget i 2011, da anklagene om valgfusk og et forhåndsavtalt resultat førte til omfattende demonstrasjoner. Den folkelige protesten ble også starten på en økende undertrykkelse av sivilsamfunnet i Russland. Etter Putins presidentinnsettelse i mai 2012 har det vært innført strenge restriksjoner på ytrings-, forsamlings og organisasjonsfrihet, og sivilsamfunnets handlingsrom er blitt sterkt begrenset

Nå er det rettet en stor oppmerksomhet på det russiske parlamentsvalget førstkommende søndag. Det kan tyde på at russiske myndigheter ønsker å unngå nye anklager om valgfusk, og å forhindre en ny bred folkelig mobilisering mot landets styresmakter.

Det er innført et nytt og todelt valgsystem, der halve statsdumaen skal velges på bakgrunn av partilister, og mens den andre halvdelen skal være personvalg gjennom enmannsenheter. I tillegg har valget blitt framskyndet fra desember til september 2016. Dette er gjort for å få høyere valgdeltakelse blant befolkningen, men vil også kunne påvirke selve utfallet av valgresultatet.

Inkluderingen av enmannsenheter i statsdumaen kan være både en fordel og en ulempe for representantene som står for de liberale verdier i landet. På den ene siden er det et håp om at liberale enmannsenheter kan bli valgt til parlamentet. På den andre siden kan enmannsenheten fungere som en taktikk til å splitte opposisjonsblokken i enda mindre grupperinger. Ved å inkludere opposisjonen i statssystemet kan myndighetene også frata deres status som opposisjon.

I år har russiske myndighetene hatt et stort fokus på å få til en høy valgdeltakelse, i håp om at det skal demonstrere at valget ikke er rigget, og at det fortsatt er stor politisk optimisme blant den russiske befolkningen. Men for å få til en høy valgdeltagelse kan myndighetene gå til drastiske skritt som undergraver forsøket på å demonstrere at Russland fortsatt kan avholde et demokratisk valg.

Menneskerettighetsorganisasjonen Krim Human Rights Group melder at ansatte i offentlige virksomheter i flere byer på Krim blir tvunget til å delta i parlamentsvalget på søndag. De som ikke ønsker å delta i valget blir ifølge det russiske nettstedet Svoboda truet med oppsigelse. En høy valgdeltakelse i Krim er symbolsk viktig for Russland fordi det offisielt legitimere Krim-territoriet som en del av Russland..

Slike trusler er enda et bevis på at sivilsamfunnets handlingsrom i Russland ikke vil bli merkbart større etter søndagens valg til statsdumaen. Og valget til statsdumaen kommer ikke til å overaske noen. Vinneren av valget er allerede kjent, og det er ingen forventing til store politiske endringer når det gjelder menneskerettigheter i landet. Valget vil vise at Putin og hans parti Forent Russland fortsatt har stor folkelig støtte, og kommer til å forsterke Putins grep om makten. Bredere støtte for hans parti i valget på søndag vil legitimere hans nåværende politikk. Det vil gi Putin et sterkt utgangspunkt for presidentvalget i 2018, som antagelig er det som opptar presidenten mest.