Etterlysning: Vanlig folkeskikk

Under den amerikanske valgkampen har nivået for debatt sunket til under beltestedet. Men det betyr ikke at vi må godta mer eller forvente mindre. 
Publisert: 18. nov 2016, kl. 16:14 | Sist oppdatert: 18. nov 2016, kl. 16:14
Det siste året har vi blitt godt kjent med hvordan Donald Trump gjør narr av meningsmotstanderne, hans til tider lemfeldige omgang med sannheten og hans diskriminerende uttalelser.

Vi har blitt så vant til disse utbruddene at vi nesten bare ristet oppgitt på hodet da han i den tredje og siste direktesendte debatten kalte Hillary Clinton for «nasty woman». Vi hadde hørt så mye urovekkende fra den kanten at vi ikke lenger ble overrasket.

Men: Donald Trump ble valgt til USAs neste president. Når han nå forsøker å vise en mildere side av seg selv, så er det fint. Men vi kan ikke ha lavere forventninger til ham.

Vi må fortsatt reagere på bøllete adferd, selvom den ikke alltid utspiller seg like høyt og skingrende lenger. Vi kan ikke, numne etter flere måneder med urovekkende utspill, tenke at «det kunne jo vært verre», og dermed la være å reagere.

Twitter-kritikk

For selvom han nå har skiftet til innestemme, så har Trump fortsatt å komme med tvetydige splitt og hersk-budskap etter valgseieren. Spesielt da folk tok til gatene for å si ifra at de ikke ønsket ham som sin neste president. Hans første reaksjon på Twitter var nesten ikke til å tro:
Just had a very open and successful presidential election. Now professional protesters, incited by the media, are protesting. Very unfair!

Var det så ille, da? Ja. Når vi tar en nærmere titt på innholdet, så er det oppsiktsvekkende til å komme fra en person i hans posisjon. Trump tvitret altså at det var «veldig urettferdig» at folk protesterte mot resultatet. Han kalte demonstrantene «profesjonelle» og beskyldte media for å fyre oppunder protestene.

Ved å publisere en slik melding i sosiale medier viser han at han mistenkeliggjør legitime protester og at han ikke aksepterer at folk er uenige med ham.

Under et halvt døgn senere kom en Twitter-melding med motsatt budskap. Men da var tvilen om demonstrantene og medienes etterretterlighet allerede sådd.

Fryktretorikk

Slik retorikk er direkte uansvarlig, uansett hva Trump egentlig mente. Det bidrar til å grave dypere skyttergraver i en allerede splittet amerikansk befolkning.
Trump har også sagt at «vi må stoppe den enorme strømmen av syriske flyktninger til USA. Vi vet ikke hvem de er. De har ingen dokumentasjon og vi vet ikke hva de planlegger». Slik språkbruk, kombinert med Trumps tidligere løfte om å stenge alle muslimer ute fra landet, er en effektiv måte å å nøre oppunder hatstrømninger og redsel i befolkningen.

Slik fryktretorikk er det ikke bare Trump som driver med. En språkbruk som egger opp til redsel og fremmedgjøring har sakte men sikkert blitt normalisert også her til lands og i våre nærområder. Vi ser en økende mistenkeliggjøring av og hat mot mennesker på flukt, og vi er vitne til en skremmende fremvekst av rasisme og høyreekstreme grupperinger.

Det har gått fra å være oss OG dem, til å bli oss MOT dem.

Hatet slår rot

Det er en skummel retorikk som stadig sniker seg inn under huden vår, og som påvirker vårt ordforråd og våre tankesett. Det skjer noe med oss når vi blir vant at nærmest alle mennesker fra bestemte grupper omtales som kriminelle. Det er vårt ansvar som menneskerettighetsakstivister å gå imot denne typen giftspredning. For når hatet først slår rot, så blir det ekstra vanskelig å fjerne.

Empatien forvitrer når vi begynner å se på folk som brysomme tall, og ikke som medmennesker. Det har allerede vært flere medieoppslag om hatkriminalitet etter valget, angivelig utført av Trump-supportere. Som en ansvarlig kommende leder burde Trump sporenstreks ha tatt klar offentlig avstand fra at hans navn ble brukt for å legitimere hatkriminalitet. Dette skjedde ikke før flere dager etter at hendelsene ble rapportert, i et intervju med 60 Minutes. Han har heller ikke brukt sin berømmelige Twitter-konto til å be folk oppføre seg ordentlig mot hverandre.

Vi må løfte debatten

Det er vår jobb å løfte debattnivået opp igjen, uansett hvordan våre politikere og motdebattanter velger å opptre. Ikke la oss falle for fristelsen til å «slenge dritt» om våre meningsmotstandere eller komme med antydninger til trusler for å bli hørt. I stedet for å spille på folks redsel for å få gehør, så kan vi strebe etter å argumentere edruelig, med fakta.

Det er vår oppgave å aldri fire på kravene, og å verne om medmenneskelighet og toleranse. La oss sammen sørge for at vi oppfører oss skikkelig i den offentlige debatt, i sosiale medier og rundt middagsbordet.

Det handler om respekt og verdighet. Det handler om god, gammeldags folkeskikk.