Ta debatten, ikke debattanten!
Det er et sykdomstegn ved samfunnsdebatten når politikerne omtaler kritikk som "tullprat" og stempler kritikerne som "hylekor".
Publisert:
22. nov 2016, kl. 16:05
|
Sist oppdatert:
21. Apr 2017, kl. 13:20
21.november 10.42:
I et intervju med Nettavisen publisert 21. november får Sylvi Listhaug følgende spørsmål fra journalisten: «Har du noen gang tenkt på at de utspillene og den kontroversen som er rundt deg kan gjøre integrering vanskeligere og øke motsetningene?»
Svaret til Listhaug er sitert slik: «Nei! Hvis vi ikke evner å ha en åpen debatt om utfordringene, da har vi tapt. Vi har sett hva som har skjedd i Sverige, der har de ikke hatt denne debatten. Der feier de ting under teppet og alle er politisk korrekt.»
Her understreker Listhaug viktigheten av en åpen debatt, og at man ikke må feie ting under teppet. Men det er åpenbart forskjell på liv og lære hos Listhaug.
21. november ca. 17.30:
Litt senere samme dag legger Kristoffer Joner, i samarbeid med NOAS og Anorak, ut et innlegg på Facebook med sterk kritikk av Listhaugs innvandringspolitikk- og retorikk.
21. november ca. 20.30:
Listhaug er raskt ute med tilsvar via sin Facebook-side. Der oppfordret hun følgerne sine til å like og dele et bilde hvor hun omtaler alle som støtter Joner som «hylekoret»: «LIK OG DEL! Bli med å si klart og tydelig ifra at vi ikke lar oss stoppe av dette hylekoret», skriver Listhaug i statusfeltet. Senere insinuerer hun at folk bør føle seg lurt, bare fordi NOAS fikk hjelp av et reklamebyrå for å få fram budskapet sitt.
Det er en kjent taktikk fra Listhaug å avfeie kritiske røster som useriøse. I en pressemelding fra Regjeringen 24. oktober i år beskriver hun for eksempel innholdet i en kommentar fra Dagsavisens Hege Ulstein som «tullprat».
Mener Listhaug hun tilrettelegger for en åpen debatt ved å karakterisere meningsmotstandere som «hylekor» eller meningene deres for «tullprat»?
Lettvint og farlig
Jeg er redd det man oppnår er det motsatte. Det er en lettvint og farlig løsning å stemple meningsmotstandere på en måte som fratar dem legitimitet. Spesielt når en slik fremgangsmåte brukes av dem som leder landet vårt. Statsledere og statsråder må legge til rette for en åpen og redelig offentlig debatt. Det gjøres ved å møte motparten med saklige argumenter. Det gjøres ikke ved å avfeie motstand som «hylekor», «feministelite» eller «tullprat».
Det vi ser nå er en slags ideologisk kamp om hvem som representerer «folket» og hvem som representerer «eliten». Når det kommer til Listhaug, så kan det virke som hun definerer "folk flest" og "eliten" utfra hvem som er enig med henne eller ikke. Er du enig er du en av folket. Er du uenig, så hører du hjemme blant en "elite" som ikke tar hensyn til hva som er best for "folk flest".
Dette er slik jeg oppfatter Sylvi Listhaug. Innerst inne håper jeg at jeg tar feil. Men jeg vil uansett oppfordre henne til å behandle meningsmotstanderne sine med respekt.
Respekt og verdighet
Skal vi ha et demokratisk samfunn som bygger på deltagelse og ytringsfrihet, så må vi ha politikere som forholder seg til ulike meninger på en verdig måte. Det er det minste vi må kunne kreve av våre folkevalgte.
Det bør være en selvfølge at vi viser hverandre respekt, selv om vi er dypt uenige. Både når vi møter hverandre ansikt til ansikt, og når vi debatterer via sosiale medier eller i kommentarfelt.
Bloggen er skrevet av John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.
I et intervju med Nettavisen publisert 21. november får Sylvi Listhaug følgende spørsmål fra journalisten: «Har du noen gang tenkt på at de utspillene og den kontroversen som er rundt deg kan gjøre integrering vanskeligere og øke motsetningene?»
Svaret til Listhaug er sitert slik: «Nei! Hvis vi ikke evner å ha en åpen debatt om utfordringene, da har vi tapt. Vi har sett hva som har skjedd i Sverige, der har de ikke hatt denne debatten. Der feier de ting under teppet og alle er politisk korrekt.»
Her understreker Listhaug viktigheten av en åpen debatt, og at man ikke må feie ting under teppet. Men det er åpenbart forskjell på liv og lære hos Listhaug.
21. november ca. 17.30:
Litt senere samme dag legger Kristoffer Joner, i samarbeid med NOAS og Anorak, ut et innlegg på Facebook med sterk kritikk av Listhaugs innvandringspolitikk- og retorikk.
21. november ca. 20.30:
Listhaug er raskt ute med tilsvar via sin Facebook-side. Der oppfordret hun følgerne sine til å like og dele et bilde hvor hun omtaler alle som støtter Joner som «hylekoret»: «LIK OG DEL! Bli med å si klart og tydelig ifra at vi ikke lar oss stoppe av dette hylekoret», skriver Listhaug i statusfeltet. Senere insinuerer hun at folk bør føle seg lurt, bare fordi NOAS fikk hjelp av et reklamebyrå for å få fram budskapet sitt.
Det er en kjent taktikk fra Listhaug å avfeie kritiske røster som useriøse. I en pressemelding fra Regjeringen 24. oktober i år beskriver hun for eksempel innholdet i en kommentar fra Dagsavisens Hege Ulstein som «tullprat».
Mener Listhaug hun tilrettelegger for en åpen debatt ved å karakterisere meningsmotstandere som «hylekor» eller meningene deres for «tullprat»?
Lettvint og farlig
Jeg er redd det man oppnår er det motsatte. Det er en lettvint og farlig løsning å stemple meningsmotstandere på en måte som fratar dem legitimitet. Spesielt når en slik fremgangsmåte brukes av dem som leder landet vårt. Statsledere og statsråder må legge til rette for en åpen og redelig offentlig debatt. Det gjøres ved å møte motparten med saklige argumenter. Det gjøres ikke ved å avfeie motstand som «hylekor», «feministelite» eller «tullprat».
Det vi ser nå er en slags ideologisk kamp om hvem som representerer «folket» og hvem som representerer «eliten». Når det kommer til Listhaug, så kan det virke som hun definerer "folk flest" og "eliten" utfra hvem som er enig med henne eller ikke. Er du enig er du en av folket. Er du uenig, så hører du hjemme blant en "elite" som ikke tar hensyn til hva som er best for "folk flest".
Dette er slik jeg oppfatter Sylvi Listhaug. Innerst inne håper jeg at jeg tar feil. Men jeg vil uansett oppfordre henne til å behandle meningsmotstanderne sine med respekt.
Respekt og verdighet
Skal vi ha et demokratisk samfunn som bygger på deltagelse og ytringsfrihet, så må vi ha politikere som forholder seg til ulike meninger på en verdig måte. Det er det minste vi må kunne kreve av våre folkevalgte.
Det bør være en selvfølge at vi viser hverandre respekt, selv om vi er dypt uenige. Både når vi møter hverandre ansikt til ansikt, og når vi debatterer via sosiale medier eller i kommentarfelt.
Bloggen er skrevet av John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.