Share

Problematiske sider ved Kina-avtalen

Skrevet av: John Peder Egenæs
PUBLISERT: 20. desember 2016, KL. 14:43 -
SIST OPPDATERT: 7. februar 2017, KL. 9:51
Amnesty vil følge nøye med på hvordan Norge håndhever den nylig inngåtte avtalen med Kina.

Helt siden Nobels fredspris ble tildelt Liu Xiaobo i 2010 har det vært et anstrengt forhold mellom Norge og Kina, og vi synes det er positivt de to landene er i dialog igjen. Likevel er vi bekymret for ordlyden i avtalen, der det blant annet står at  Norge fullt ut anerkjenner Kinas sosiale modell. Dette kan man tolke som et slags varsko om at Norge skal være forsiktig med å kritisere Kina, noe som er fullstendig uakseptabelt. Vi ønsker at Norge skal bruke den nye avtalen til å ta opp viktige menneskerettighetsspørsmål. Dette har lenge har vært prioritert i norsk utenrikspolitikk og vi forventer at det ikke gjøres noen unntak for Kina.  Isåfall kan man ikke snakke om en «normalisering» av forholdet. 

For to år siden kom stortingsmeldingen «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken». Her forplikter norske myndigheter seg til å styrke arbeidet for menneskerettigheter i sin utenrikspolitikk. 

Det står også følgende: «I regjeringens tilnærming ligger en erkjennelse av at man i menneskerettighetsarbeidet vil støte på dilemmaer og måtte foreta avveininger. Regjeringen vil føre en linje basert på åpenhet og dialog i håndteringen av disse, uten å gå på akkord med de menneskerettighetsforpliktelsene som Norge har påtatt seg.»

Nå er det viktig at norske myndigheter holder ord: Snakker med Kina, men uten å gå på akkord med sine menneskerettslige forpliktelser.

Kina sier de kan respektere menneskerettighetene så lenge det ikke er i strid med nasjonale verdier. Til opplysning er Kina til dags dato fortsatt den staten som står bak flest henrettelser i verden, og Amnesty har sett en økende knebling av kritiske røster i landet. 
Å la menneskerettighetene komme i andre rekke er en ekstremt farlig tankegang å sette ut i livet, og vi kommer til å følge nøye med på om den nye avtalen skaper et mer servilt forhold til Kina og menneskerettighetene.
I Kina er mange dissidenters skjebne helt avhengig av at omverdenen taler deres sak. 

Liu Xiaobo sitter fortsatt fengslet for på fredelig vis å ha gitt utrykk for sine politiske meninger. Hans kone Liu Xia sitter fremdeles i husarrest. Vi må fortsette å kreve at Liu Xiaobo løslates og vi må fortsette å minne våre myndigheter på at vi er villige til å betale prisen dette eventuelt måtte koste i vårt forhold til kinesiske myndigheter.

I den nye avtalen står det også at den norske regjeringen respekterer Kinas suverenitet og territoriale integritet. Hvorvidt de to landenes forståelse av denne ordlyden er den samme gjenstår å se, for eksempel neste gang Dalai Lama planlegger et besøk til Norge. Sist gang han var på besøk satte norske myndigheter politikk og næringsinteresser foran menneskerettighetsspørsmål, og ga inntrykk av å være mer opptatt av å forbedre forholdet til Kina enn av tibetanernes desperate situasjon. Neste gang håper vi norske myndigheter velger å prioritere annerledes.

For internasjonalt press mot Kina er essensielt for å ha et håp om å bedre tibetanernes livsvilkår, avskaffe dødsstraff og frigjøre samvittighetsfanger som Liu Xiaobo, Liu Ping og Ilham Tohti

Signer aksjonene eller skrive et solidaritetsbrev til samvittighetsfangene i Kina:

Liu Xiaobo ble pågrepet i hjemmet sitt i Beijing 8. desember 2008, og 1. juledag 2009 ble han dømt til 11 års fengsel for "undergravende virksomhet". Forbrytelsen hans var å støtte Charter 08 som krever demokratiske reformer. Les mer her

Liu Ping ble pågrepet i april 2013, etter at hun organiserte en demonstrasjon og krevde at høytstående embetsmenn må avsløre formuene sine som et ledd i større åpenhet fra myndighetenes side. Den 19. juni 2014 ble hun dømt til seks og et halvt års fengsel. Les mer her

Ilham Tohti ble pågrepet i januar 2014, for å ha kritisert kinesiske myndigheters diskriminering av uigurene, en etnisk minoritet nord-vest i landet. I september 2014 ble han dømt til livstid i fengsel. Les mer her
Del saken