Skammelig om NOAS
Publisert:
15. des 2016, kl. 17:34
|
Sist oppdatert:
21. Apr 2017, kl. 13:20
Sylvi Listhaugs kommentar om NOAS er skammelig. Arbeidet som Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS) gjør er helt uvurderlig for å sikre asylsøkeres rettssikkerhet.
«Det har tidligere vært en innsamlingsaksjon i mitt navn til å lønne byråkrater i Norge. Det synes jeg er synd,» sier Sylvi Listhaug i en julevideo nylig publisert på hennes Facebook-side.
Hun refererer til en mye omtalt aksjon til inntekt for NOAS, hvor hennes navn ble brukt i forbindelse med innsamlingen.
Listhaug må selvsagt få lov til å være uenig i at navnet hennes figurerte i aksjonen. Noe annet er det at hun eksplisitt går til angrep på NOAS og den jobben de gjør.
På Facebook-siden sin oppfordrer hun folk til å støtte en annen organisasjon, og skriver blant annet:
«Jeg og Fabian har gitt et bidrag – bli med oss å hjelpe de som virkelig trenger det mest! Det er ikke ansatte i norske interesseorganisasjoner, men slike organisasjoner som med livet som innsats gjør en forskjell – der de faktisk er!»
Her viser Listhaug en oppsiktsvekkende mangel på innsikt i NOAS’ arbeid. Som innvandrings- og integreringsminister burde hun være særdeles godt informert om den viktige jobben NOAS gjør, og som hennes departement faktisk er helt avhengig av.
NOAS er en uavhengig ideell organisasjon, som har som oppdrag «å forsvare og fremme asylinstituttet og sikre respekt og rettssikkerhet for den enkelte asylsøker». Beskrivelsen står lett tilgjengelig på NOAS’ egen hjemmeside, så det burde ikke være vanskelig for hverken Sylvi Listhaug eller hennes politiske rådgiver Espen Teigen å finne frem til den.
I kommentarfeltet på Listhaugs Facebook-side blir hun med rette kritisert for å sette svake grupper opp mot hverandre. Slik svarer hun på det: «Dette er vel å konstruere en problemstilling. Selvsagt er personer som er kristne og forfulgt mer utsatt enn norske ansatte i en interesseorganisasjon. Det sier vel seg selv. De utsettes for mishandling, tortur og drap. De blir nektet muligheten til å være kristen og utøve sin religion.»
Her legger Listhaug det frem som om pengene man eventuelt velger å gi til NOAS går til de ansattes velferd. Dette er en så riv ruskende gal fremstilling av virkeligheten at jeg først trodde det var en spøk.
For de ansatte i NOAS jobber jo nettopp for å kunne bistå mennesker som er forfulgt. NOAS’ ansatte gir rettshjelp til en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, nemlig asylsøkere og flyktninger. Mange har blitt utsatt for mishandling og tortur. Flere har vært vitner til grusomheter og drap. Noen blir nektet muligheten til å være seg selv, og til å utøve sin religion der de kommer fra.
Selv Åpne Dører, organisasjonen som Listhaug og Stang ønsker å støtte, sier ifølge VG at det er uheldig at de er blitt satt opp mot NOAS, som de ofte samarbeider med og syns gjør en god og viktig jobb.
Ikke siden annen verdenskrig har flere mennesker vært på flukt. Da er det desto viktigere at vi har et apparat som kan ta dem i mot når noen ytterst få av dem kommer til oss for å få hjelp. Dette apparatet er NOAS en viktig del av.
NOAS hjelper rådville og redde mennesker slik at de best mulig kan få benyttet seg av en av de mest grunnleggende menneskerrettighetene: Retten til å søke asyl, nedfelt i artikkel 14 i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
En erklæring vår utenriksminister Børge Brende understreket viktigheten av i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris. Han oppfordret alle til « å brette opp ermene for å bevare og styrke gjennomføring av de rettighetene som verdenssamfunnet ble enige om i 1948», og sa at her «har hver og én av oss et ansvar».
Det er et ansvar Sylvi Listhaug burde ta innover seg. I stedet sår hun tvil om legitimiteten til en organisasjon som forsøker å verne om rettighetene til folk på flukt.
Dette er flau og uverdig oppførsel av en minister som er satt til å forvalte integrering, og som skal sørge for at våre potensielt nye medborgere blir tatt godt imot og finner seg til rette i samfunnet vårt.
Dette er dessverre langt fra første gangen Listhaug uttaler seg på en måte som bidrar til å skape splid fremfor samhold.
Derfor synes jeg nå det er betimelig å spørre: Hvorfor blir ikke Listhaug irettesatt av sjefen?
«Det har tidligere vært en innsamlingsaksjon i mitt navn til å lønne byråkrater i Norge. Det synes jeg er synd,» sier Sylvi Listhaug i en julevideo nylig publisert på hennes Facebook-side.
Hun refererer til en mye omtalt aksjon til inntekt for NOAS, hvor hennes navn ble brukt i forbindelse med innsamlingen.
Listhaug må selvsagt få lov til å være uenig i at navnet hennes figurerte i aksjonen. Noe annet er det at hun eksplisitt går til angrep på NOAS og den jobben de gjør.
På Facebook-siden sin oppfordrer hun folk til å støtte en annen organisasjon, og skriver blant annet:
«Jeg og Fabian har gitt et bidrag – bli med oss å hjelpe de som virkelig trenger det mest! Det er ikke ansatte i norske interesseorganisasjoner, men slike organisasjoner som med livet som innsats gjør en forskjell – der de faktisk er!»
Her viser Listhaug en oppsiktsvekkende mangel på innsikt i NOAS’ arbeid. Som innvandrings- og integreringsminister burde hun være særdeles godt informert om den viktige jobben NOAS gjør, og som hennes departement faktisk er helt avhengig av.
NOAS er en uavhengig ideell organisasjon, som har som oppdrag «å forsvare og fremme asylinstituttet og sikre respekt og rettssikkerhet for den enkelte asylsøker». Beskrivelsen står lett tilgjengelig på NOAS’ egen hjemmeside, så det burde ikke være vanskelig for hverken Sylvi Listhaug eller hennes politiske rådgiver Espen Teigen å finne frem til den.
I kommentarfeltet på Listhaugs Facebook-side blir hun med rette kritisert for å sette svake grupper opp mot hverandre. Slik svarer hun på det: «Dette er vel å konstruere en problemstilling. Selvsagt er personer som er kristne og forfulgt mer utsatt enn norske ansatte i en interesseorganisasjon. Det sier vel seg selv. De utsettes for mishandling, tortur og drap. De blir nektet muligheten til å være kristen og utøve sin religion.»
Her legger Listhaug det frem som om pengene man eventuelt velger å gi til NOAS går til de ansattes velferd. Dette er en så riv ruskende gal fremstilling av virkeligheten at jeg først trodde det var en spøk.
For de ansatte i NOAS jobber jo nettopp for å kunne bistå mennesker som er forfulgt. NOAS’ ansatte gir rettshjelp til en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, nemlig asylsøkere og flyktninger. Mange har blitt utsatt for mishandling og tortur. Flere har vært vitner til grusomheter og drap. Noen blir nektet muligheten til å være seg selv, og til å utøve sin religion der de kommer fra.
Selv Åpne Dører, organisasjonen som Listhaug og Stang ønsker å støtte, sier ifølge VG at det er uheldig at de er blitt satt opp mot NOAS, som de ofte samarbeider med og syns gjør en god og viktig jobb.
Ikke siden annen verdenskrig har flere mennesker vært på flukt. Da er det desto viktigere at vi har et apparat som kan ta dem i mot når noen ytterst få av dem kommer til oss for å få hjelp. Dette apparatet er NOAS en viktig del av.
NOAS hjelper rådville og redde mennesker slik at de best mulig kan få benyttet seg av en av de mest grunnleggende menneskerrettighetene: Retten til å søke asyl, nedfelt i artikkel 14 i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
En erklæring vår utenriksminister Børge Brende understreket viktigheten av i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris. Han oppfordret alle til « å brette opp ermene for å bevare og styrke gjennomføring av de rettighetene som verdenssamfunnet ble enige om i 1948», og sa at her «har hver og én av oss et ansvar».
Det er et ansvar Sylvi Listhaug burde ta innover seg. I stedet sår hun tvil om legitimiteten til en organisasjon som forsøker å verne om rettighetene til folk på flukt.
Dette er flau og uverdig oppførsel av en minister som er satt til å forvalte integrering, og som skal sørge for at våre potensielt nye medborgere blir tatt godt imot og finner seg til rette i samfunnet vårt.
Dette er dessverre langt fra første gangen Listhaug uttaler seg på en måte som bidrar til å skape splid fremfor samhold.
Derfor synes jeg nå det er betimelig å spørre: Hvorfor blir ikke Listhaug irettesatt av sjefen?