Blir flere henrettet med Trump?
Donald Trump er for bruken av dødsstraff. Hva kan det føre til?
Publisert:
18. Jan 2017, kl. 09:04
|
Sist oppdatert:
7. Feb 2017, kl. 09:56
Donald Trump blir president i USA fra 20. januar 2017. Under valgkampen kom han med sterke uttalelser også om dødsstraff. I desember 2015 møtte han medlemmer av en politiforening. Like før hadde en politimann blitt drept.
Da sa Trump at han som president ville sende ut en "sterk, sterk forordning" om at han ønsket dødsstraff for enhver som tok livet av en politibetjent.
Dette vil i tilfelle bli nærmest et slag i luften. En president har ingen direkte innflytelse over det som skjer i en rettssal. Det er tre rettssystemer i USA. De fleste forbrytelser blir behandlet i delstatlige domstoler. Men noen forbrytelser blir sendt til føderale domstoler. Det gjelder for eksempel en forbrytelse som foregår i flere delstater slik som kidnapping i en delstat og et påfølgende drap i en annen, eller en forbrytelse som er spesielt grov. Timothy McVeigh, Oklahomabomberen, som i 1995 sprengte en hel bygning i lufta og drepte 168 mennesker, ble dømt til døden i en føderal domstol.
I tillegg har man militære domstoler som dømmer aktive soldater eller befal.
Alle domstoler i USA er selvstendige, og kan ikke instrueres av presidenten.
Men en annen sak er at enkelte jurymedlemmer kan la seg påvirke av presidentens oppfatning.
Dessuten har presidenten en avgjørende innflytelse over de som allerede er dømt til døden ved en føderal eller militær domstol. Det gjelder for tiden 66 personer. Der kan presidenten underskrive henrettelsesordrer. Siden 1960-årene har presidenter stort sett unnlatt å gjøre det. Unntaket er George W. Bush som lot tre menn bli henrettet i 2000 og 2003. En av dem var Oklahomabomberen.
Det er grunn til å frykte at Donald Trump vil gjøre noe tilsvarende.
Trumps personlige synspunkter kan også ha stor betydning for sammensetningen av den føderale høyesterett. Det er den endelige ankedomstol, men også på mange måter et politisk organ. Den føderale høyesterett kan stoppe ethvert lovforslag som de synes er i strid med grunnloven. Nye medlemmer i høyesterett blir foreslått av presidenten, og de sitter på livstid.
Etter at dødsstrafftilhengeren Antonin Scalia døde 13. februar 2016, består høyesterett av åtte medlemmer. Fire av dem regnes som konservative og er trolig tilhengere av dødsstraff, mens de fire andre nok er mer tvilende. Barack Obama prøvde å lansere Merrick Garland som nytt medlem. Han betraktes som relativt moderat. Senatet skal eventuelt godkjenne presidentens forslag. De har nektet å behandle saken i påvente av en kommende president.
Vi kan regne med at Donald Trump vil lansere en annen kandidat, og sikkert en som er tilhenger av dødsstraff. Dermed kan det bli et varig flertall for dødsstraff i den føderale høyesterett.
I tidsrommet 1972-76 stoppet den føderale høyesterett alle henrettelser i USA med den begrunnelse at praktiseringen av lovverket var i strid med grunnloven.
Mange mener at dødsstraffen i USA slett ikke er i pakt med grunnloven nå heller. Dødsstraffsaker er gjennomgående preget av urettferdighet og tilfeldigheter. Påtalemyndighetene i enkelte fylker legger hyppig ned påstand om dødsstraff, andre gjør det sjelden. Svarte og latinamerikanere er sterkt overrepresentert blant de dødsdømte. Hvis en hvit person drepes, blir det oftere idømt dødsstraff enn hvis en svart person drepes.
Tidligere kunne man ha et håp om at den føderale høyesterett igjen ville gripe inn og stanse en bruk av dødsstraff som åpenbart er i strid med grunnloven. Det håpet er svekket nå i og med at Trump trolig vil foreslå et nytt konservativt medlem i den føderale høyesterett. Republikanerne har flertall i Senatet og vil nok støtte presidentens forslag.
Valget av Donald Trump ser dessverre ut til å være et tilbakeslag for kampen mot dødsstraff i USA.
Da sa Trump at han som president ville sende ut en "sterk, sterk forordning" om at han ønsket dødsstraff for enhver som tok livet av en politibetjent.
Dette vil i tilfelle bli nærmest et slag i luften. En president har ingen direkte innflytelse over det som skjer i en rettssal. Det er tre rettssystemer i USA. De fleste forbrytelser blir behandlet i delstatlige domstoler. Men noen forbrytelser blir sendt til føderale domstoler. Det gjelder for eksempel en forbrytelse som foregår i flere delstater slik som kidnapping i en delstat og et påfølgende drap i en annen, eller en forbrytelse som er spesielt grov. Timothy McVeigh, Oklahomabomberen, som i 1995 sprengte en hel bygning i lufta og drepte 168 mennesker, ble dømt til døden i en føderal domstol.
I tillegg har man militære domstoler som dømmer aktive soldater eller befal.
Alle domstoler i USA er selvstendige, og kan ikke instrueres av presidenten.
Men en annen sak er at enkelte jurymedlemmer kan la seg påvirke av presidentens oppfatning.
Dessuten har presidenten en avgjørende innflytelse over de som allerede er dømt til døden ved en føderal eller militær domstol. Det gjelder for tiden 66 personer. Der kan presidenten underskrive henrettelsesordrer. Siden 1960-årene har presidenter stort sett unnlatt å gjøre det. Unntaket er George W. Bush som lot tre menn bli henrettet i 2000 og 2003. En av dem var Oklahomabomberen.
Det er grunn til å frykte at Donald Trump vil gjøre noe tilsvarende.
Trumps personlige synspunkter kan også ha stor betydning for sammensetningen av den føderale høyesterett. Det er den endelige ankedomstol, men også på mange måter et politisk organ. Den føderale høyesterett kan stoppe ethvert lovforslag som de synes er i strid med grunnloven. Nye medlemmer i høyesterett blir foreslått av presidenten, og de sitter på livstid.
Etter at dødsstrafftilhengeren Antonin Scalia døde 13. februar 2016, består høyesterett av åtte medlemmer. Fire av dem regnes som konservative og er trolig tilhengere av dødsstraff, mens de fire andre nok er mer tvilende. Barack Obama prøvde å lansere Merrick Garland som nytt medlem. Han betraktes som relativt moderat. Senatet skal eventuelt godkjenne presidentens forslag. De har nektet å behandle saken i påvente av en kommende president.
Vi kan regne med at Donald Trump vil lansere en annen kandidat, og sikkert en som er tilhenger av dødsstraff. Dermed kan det bli et varig flertall for dødsstraff i den føderale høyesterett.
I tidsrommet 1972-76 stoppet den føderale høyesterett alle henrettelser i USA med den begrunnelse at praktiseringen av lovverket var i strid med grunnloven.
Mange mener at dødsstraffen i USA slett ikke er i pakt med grunnloven nå heller. Dødsstraffsaker er gjennomgående preget av urettferdighet og tilfeldigheter. Påtalemyndighetene i enkelte fylker legger hyppig ned påstand om dødsstraff, andre gjør det sjelden. Svarte og latinamerikanere er sterkt overrepresentert blant de dødsdømte. Hvis en hvit person drepes, blir det oftere idømt dødsstraff enn hvis en svart person drepes.
Tidligere kunne man ha et håp om at den føderale høyesterett igjen ville gripe inn og stanse en bruk av dødsstraff som åpenbart er i strid med grunnloven. Det håpet er svekket nå i og med at Trump trolig vil foreslå et nytt konservativt medlem i den føderale høyesterett. Republikanerne har flertall i Senatet og vil nok støtte presidentens forslag.
Valget av Donald Trump ser dessverre ut til å være et tilbakeslag for kampen mot dødsstraff i USA.