Tiden er kommet til å stå sammen!

Les appellen generalsekretær John Peder Egenæs holdt under Women's March på Youngstorget i Oslo. 
Publisert: 21. Jan 2017, kl. 16:15 | Sist oppdatert: 21. Jan 2017, kl. 17:08
Først og fremst er det fantastisk å se så mange mennesker her. Dernest må jeg si at det er nedslående at det fortsatt er nødvendig og viktig at vi er her på Women's March i 2017.

Allerede i 1948 slo verdens ledere fast at: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» 45 år etter at verdenserklæringen var vedtatt fant FN det likevel nødvendig å presisere følgende: «Kvinner og pikebarns rettigheter er en udelelig del av de universelle menneskerettigheter.»
Hvorfor gjorde man dette i FN? Jo, fordi livserfaringene til hundrevis av millioner av kvinner mellom 1948 og 1993 fortalte dem at de ikke var født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter som menn.
Kvinner opplever dette på mange måter. De er familiens eiendom. De skal elske den de beordres til å elske. De skal føde barn på ordre og i det antall som beordres. De nektes selvstendig økonomi og råderett over egen kropp. Kort sagt skal de stå til rådighet for den eller de som har makt over dem.
Denne typen undertrykkelse er selvsagt mer ekstrem og utbredt i enkelte stater og samfunn enn andre.
Men vi ser at utgangspunktet for denne undertrykkelsen, oppfatningen om at kvinner ikke er menn likeverdige, finnes over alt. Vi er her i dag, blant annet fordi den som i dag er verdens mektigste mann har uttalt at mektige menn kan forsyne seg av kvinner og gripe tak i dem der mannen selv ønsker. Slik omtaler man ikke et likeverdig menneske.
Menneskerettighetene kom på plass for å verne enkeltmennesker mot statlig maktmisbruk, og for å pålegge stater å beskytte enkeltmennesker mot andres undertrtykkelse og overgrep. Vi er her fordi vi har sett og ser at stater ikke respekterer den forpliktelsen. Spesielt urovekkende er utviklingen hvor stater vi har vent oss til som allierte på noen viktige områder , ser ut til å vende ryggen til kampen for likestilling og likeverd.
Da har vi som borgere bare en ting å gjøre, vi må heve stemmen og protestere. Vi må vise at vi er en stor del av et internasjonalt 'folk flest' og at vi tror på likeverd og like rettigheter.
Det snakkes mye i dag om at våre verdier, vår sikkerhet og vår trygghet er truet av utenforstående krefter og deres allierte i våre samfunn. Sannheten er at trusselen mot våre verdier, vår nasjonale sikkerhet og trygghet kommer ikke fra handlingene til voldelige terrororganisasjoner. Den kommer fra regjeringer og samfunn som er villig til å forlate sine egne demokratiske verdier og ideer om likeverd.
Hvis vi skal unngå å skape samfunn der frihet blir unntaket og frykten regelen, må vi ikke la frykten dominere. Tiden er kommet til å stå sammen og kreve respekt for menneskerettighetene.

Og husk: Kvinners rettigheter er menneskerettigheter og menneskerettigheter er kvinners rettigheter!
Tiden er kommet til å stå sammen og kreve respekt for menneskerettighetene.