Share
Foto: Amnesty International
Foto: Amnesty International

Aldri gi opp kampen!

Skrevet av: John Peder Egenæs
PUBLISERT: 22. februar 2017, KL. 14:56 -
SIST OPPDATERT: 1. mars 2017, KL. 10:41
Ikke siden 30-tallet har vi sett en lignende hat retorikk tatt i bruk av verdens ledere, det være seg i USA, Ungarn, Tyrkia eller Filippinene.

Det er en svært farlig utvikling. For ved å spre hat og frykt er de med på å skape en virkelighetsoppfatning om at noen mennesker er mindre verdt enn andreDet åpner opp for at det er greit å nekte en person grunnleggende menneskerettigheter hvis du anser hen for å være mindre verdt enn deg  
 
Hatretorikk i samspill med skremselspropaganda nører oppunder en slik giftig dagsorden, og får gjerne støtte fra en gruppe mennesker som vil utfordrhele systemet, fordi dmener dagens systeikke har gagnedem. Vi må passe oss for demokratier som bare beskytter majoritetenes interesser. For det er lett at denne grådigheten, denne ideen om at egne interesser skal komme først,  fører til en skepsis mot overnasjonalitet og de mekanismene som skal sikre menneskerettighetene. Det er en livsfarlig utvikling, som vi må ta til motmæle mot. Menneskerettighetene skal også beskytte mindretallet.  
 
Flyktninger og migranter er for eksempel en gruppe som veldig fort blir rammet når det hele tiden snakkes om "oss og dem".  Amnestys årsrapport for 2016/17 dokumenterer blant annet hvordan 36 land brøt folkeretten ved ulovlig å sende flyktninger tilbake til et land der deres rettigheter er i fare. 
 
 Filippinene har vi også sett hvor galt det kan gå når menneskeverdet blir satt til side. Folk i øystaten var lei av omfattende narkotikakriminalitet, og president Rodrigo Duterte erklærte "krig mot narkotika" og presenterte det som løsningen på et samfunnsproblem. Etter en måned var om lag 1900 mennesker drept, men Duterte avviste anklagene om forbrytelser mot menneskeheten med å uttrykke at narkomane ikke er mennesker. Et drøyt halvår etterpå er over 7000 mennesker blitt drept av politi og andre som har fått betalt for å drepe.

SIGNER AKSJONEN: Krev at drapene stanses!

 
Men det ser ikke bare mørkt ut. Amnestys årsrapport forteller også historien om en motstandsbevegelse. For ved siden av fremveksten av diskriminerende politikk så vi i 2016, og i begynnelsen av 2017, også motkreativitet, utholdenhet og besluttsomhet i møte med enorme utfordringer.   
 
På store og små steder bestemte vanlige folk seg for å gjøre om apati til handling. Fra Standing Rock til de greskøyer, hafolk reist seg mot myndighetene eller strukket ut en hånd der lederne deres har sviktet.   
Og nå er det viktigere enn på lenge at enda flere reagerer på denne måten. At man engasjerer seg, demonstrerersignerer aksjoner, støtter organisasjoner. 

Verdenssamfunnet trenger at vanlige folk står opp for menneskeverd og like rettigheterDet er det som er motgiften når våre ledere sprer frykt og hat.   
Del saken