Share
Foto: Amnesty International / Olga Stefatou
Foto: Amnesty International / Olga Stefatou

Ikke rør Flyktningkonvensjonen!

I dagens politiske klima må vi beskytte det regelsettet vi har. 
Skrevet av: Beate Ekeløve-Slydal
PUBLISERT: 24. mars 2017, KL. 22:33 -
SIST OPPDATERT: 19. april 2017, KL. 12:54
Landsmøtevåren er i gang, og partiene bestemmer politikken sin før stortingsvalget til høsten. I sine foreslåtte partiprogram åpner Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet opp for å reforhandle Flyktningkonvensjonen og andre internasjonal konvensjoner. Dette punktet kan ikke stå uimotsagt.  

Mange er kanskje ikke klar over hvilke konsekvenser det kan få dersom vi starter en ny internasjonal reforhandling om flyktningers rettigheter i dagens klima. Rettighetene til mennesker på flukt, en av våre mest sårbare grupper, er under press ved at Norge og andre europeiske land innfører en stadig mer restriktiv flyktning- og asylpolitikk og oppretter fysiske barrierer. Alt for å forsøke å hindre at mennensker på flukt kommer hit. Initiativ til å skulle ta en «gjennomgang» av Flyktningkonvensjonen, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) eller andre menneskerettighetskonvensjoner, vil i dagens situasjon og politiske klima ikke bidra til å styrke vernet om menneskerettighetene, men uten tvil svekke dem. 

Vår tids flyktningsituasjon er at det aldri har vært så mange mennesker på flukt fra krig og konflikt, forfølgelse og nød. 24,5 millioner er på flukt utenfor eget land. Vi står i den  største humanitære utfordringen siden den andre verdenskrig. Flyktningkonvensjonen, og de etablerte internasjonale menneskerettighetsstandardene vi har, kom nettopp som en konsekvens av grusomhetene menneskene erfarte under annen verdenskrig, millionene som var på flukt, og nødvendigheten av å ha menneskerettighetsstandarder som statene er forpliktet å følge.  

Over hele verden ser vi ønsket om innstramming, beskytte egne lands interesser. Det bygges murer, folk skal holdes borte. Det globale ansvaret for flyktninger fraskrives av verdens ledere hver eneste dag. Populistiske bevegelser er på frammarsj både i Europa og i USA med fremmedfrykt som sterkeste virkemiddel. 

I norsk politisk setting er oppfattelsen at flyktningspørsmål blitt en så lite "valgbar" sak at hele det politiske Norge skyr unna. Ingen av partiene har flyktningpolitikk som prioritert sak i valgkampen, og det i en tid der rekordmange mennesker er på flukt. 

Det er i dette politiske klimaet Amnesty og mange humanitære organisasjoner med oss, mener at vi må for en hver pris beskytte det regelsettet vi har. Dette er ikke tiden for å inngå i forhandlinger. Forsikringene fra blant annet Arbeiderpartiet om at intensjonen om å reforhandle innholdet i Flyktningkonvensjonen er motivert av økt beskyttelse for folk på flukt har vi vanskelig for å tro på så lenge partiet velger å være dørgende stille om Norges ansvar i flyktningkrisen.  

Flyktningkonvensjonen fra 1951 ble vedtatt for å ha et solid verktøy til å kunne håndtere situasjoner med masseflukt av mennesker og gi mennesker på flukt beskyttelse. Den største masseflukten Europa sto overfor kort tid etter at Flyktningkonvernsjonen og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble etablert, var de 200.000 ungarske flyktningene i 1956. Andre situasjoner med masseflukt etter dette er blant annet de seks millioner afghanerne som flyktet til Pakistan og Iran som følge av Sovjets okkupasjon av Afghanistan i 1979, og de mer enn én million vietnameserne som flyktet etter at Saigon falt i 1975.Senest i 2014 var det internasjonalt en grundig gjennomgang og evaluering av Flyktningkonvensjonen, og konklusjonen er at den er både relevant, riktig og viktig.

Flyktningkonvensjonen ble nettopp laget for at verden skal kunne møte situasjoner der mange mennesker er på flukt og for å sikre at de får den nødvendige beskyttelse. Konklusjonen var at den står seg. Den samme konklusjonen ble trukket av FNs generalforsamling i september 2016 da alle medlemslandene på nytt anerkjente viktigheten av staters forpliktelser i Flyktningkonvensjonen. 

Det internasjonale beskyttelsesregimet for flyktninger legger særlig vekt på viktigheten av internasjonal ansvarsfordeling for å unngå de negative konsekvenser en masse-flyktningstrøm ville kunne ha på mottakerland.  

Dette er ikke tiden for å reforhandle verken Flyktningkonvensjonen eller de andre menneskerettighetsstandardene, de er svært bra. Nå handler det om å «holde fortet» og sørge for at våre egne og andre lands myndigheter faktisk etterlever sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. 
Del saken