- Det finnes ingen frelse nå

Det har gått to måneder siden den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta avslørte at de tsjetsjenske myndighetene har arrestert, torturert og til og med drept homofile menn. Dette skjedde som en del av en avskyelig kampanje for å rense republikken for mennesker med "utradisjonell seksuell orientering".Nyhetene sjokkerte omverden. For de homofile i Tsjetsjenia, er hendelsene en skremmende tilspissing av en etablert sosial homofobi de har kjent til hele livet. Det som er nytt, er den iskalde if systematiske tilnærmingen.  
 
Homofobi pleide å komme til syne i enkeltstående hendelser, forteller en mann som nå befinner seg i skjul, til Amnesty International. Men nå finnes det ingen frelse. Dette er forfølgelser på myndighetsnivå. 

Det er vanskelig å forestille seg hvor ensomt det er å være homofil i Tsjetsjenia. Det er ille nok at du offisielt ikke eksisterer i det hele tatt. Gjentatte påstander fra myndighetenes side om at det ikke fins homofile i Tsjetsjenia dømmer deg til et liv som usynlig, hvor rettighetene dine kan trampes på uten av noen straffes for det.

Men kanskje er dette enda verre: Den homofobe holdningen er så dypt integrert i samfunnet at du må skjule din identitet også for dine nærmeste venner og familie. «Æresdrap» foregår fremdeles i Tsjetsjenia. Relasjoner med en av samme kjønn vanærer familien. En mann fortalte Amnesty International at en han kjente ble skutt av familien og aldri gitt noen begravelse: - For en muslim er det spesielt vanskelig å ikke få noen gravferd. Det blir som om personen ikke har eksistert, og at ingen har noen rett til å huske ham.
Men homofile tsjetsjenere fins. De er virkelige, og de har desperat behov for hjelp.

Det er lite trolig at hjelpen kommer hjemmefra. Forfølgelsen er startet av den mektigste mannen i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, som selv i flere år har nytt straffefrihet for en rekke menneskerettighetsbrudd. Det har allerede kommet indikasjoner på at politiet vil bestride det journalistene i Novaya Gazeta har avslørt. Kadyrov sier han er villig til å samarbeide i injuriesaken mot journalistene, men samtidig benekter han altså at de det dreier seg om i det hele tatt finnes.

Mens myndighetene i Tsjetsjenia fortsetter å leve i sin egen versjon av virkeligheten, har de homofile verken håp om beskyttelse eller rettferdighet i hjemlandet. Amnesty International har snakket med vitner som har sett antatt homofile bli ydmyket offentlig når myndighetene kom for å hente dem. De har blitt slept avgårde foran familiemedlemmer og kollegaer, slik at de risikerer represalier selv om de senere blir sluppet fri.

Den giftige kombinasjonen av et sterkt konservativt samfunn og et fryktklima skapt av Kadyrov,  betyr at myndighetene kan følge sin knallharde linje uten å være redde for at de skal holdes ansvarlige.
Smerten de homofile påføres er skreddersydd slik at den ydmyker i tillegg til å skade dem fysisk.Tidligere fanger har fortalt at de må danse kvinnenes nasjonaldans foran fengselsvaktene, og alyde kvinnenavn. Slik latterliggjøres de for ikke å bekrefte homofobe og andre mer maskuline «idealer». Noen fikk eletroder på ørene som skulle forestille øreringer. Andre, enda mer sjokkerende detaljer som kom frem i samtalene med Amnesty International, blir ikke beskrevet ytterligere, ettersom det kan bidra til identifisering og fare for de involverte.

Homofile er ikke den første gruppen som forfølges av tsjetsjenske myndigheter, og de blir heller ikke den siste. Myndighetene har lenge kontrollert og plukket seg ut ulike grupper de mener er en trussel mot sikkerheten og mot «tradisjonelle verdier». Seksualitet og relasjoner er bare et av områdene hvor politiet i Kadyrovs regjering følger nøye med. Menneskerettighetsforkjempere, mediefolk og politiske aktivister møter alle sammen trusler, trakassering og fysisk vold.
 
Det gjør også alminnelige tsjetsjenere som våger å uttrykke uenighet med makta. Amnesty kjenner til saker hvor de som har snakket høyt har forsvunnet, for så å dukke opp i Youtube-videoer hvor de ber om unnskyldning til Kadyrov og det tsjetsjenske folk. Menn har blitt tvunget til å optre i disse videoene uten bukser. Tsjetsjenske myndigheter har lang øvelse i å nedverdige folket sitt.

Samtidig: Den internasjonale fordømmelsen av overgrepene har ikke blitt gjort til konkret assistanse og hjelp til Tsjetsjenias utsatte og redde homofile. Til nå vet vi kun om noen få som har fått asyl i trygge land. Ifølge The Russian LGBT Network er det rundt 40 personer som nå gjemmer seg i Russland og desperat prøver å flykte.
 
Å bli værende i Russland er utrygt.Tidligere fanger er innen rekkevidde for tsjetsjenske myndigheter og det er høy risiko for æresdrap.  Det finnes flere tilfeller hvor LHBT-personer har blitt forfulgt og angrepet av slektninger.
 
Derfor må myndigheter verden over åpne dørene for homofile som flykter fra Tsjetsjenia. Det er utrolig viktig at de som har fordømt angrepene på homofile i Tsjetsjenia nå følger opp med å sikre at de som søker beskyttelse gis tilgang til en skikkelig og rettferdig asylprosess.
 
Selvfølgelig er det aller første som må skje at russiske og tsjetsjenske myndigheter stopper overgrepene. De må starte med å løslate alle som er holdt fanget bare fordi de er den de er.  
Internasjonalt press må holdes oppe til myndighetene anerkjenner det som skjer, og andre forbrytelser mot innbyggerne, og sikre en god og rettferdig prosess for å straffe de som står bak.
 
Men for mennene som er fanget i Tsjetsjenia, de som er truet fra alle kanter, er rettferdighet som en fjern drøm nå. Det som haster mest er å komme seg ut. Verdenssamfunnet må spille sin rolle når det gjelder å få dem i sikkerhet. Det er ikke nok å bare snakke fint om LHBT-rettighteter. Ikke når folk lever i en skygge av tortur og drap.