Regjering eller fiskehandlere
Norske myndigheter må komme på banen, og kreve at Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia får friheten tilbake.
Publisert:
27. jun 2017, kl. 15:55
|
Sist oppdatert:
20. Feb 2018, kl. 15:36
Den kinesiske aktivisten, Hu Jia, sa til Aftenposten før Erna Solbergs nylige besøk i Kina, at dersom hun ikke tok opp menneskerettigheter, var hun ikke en statsminister men en fiskehandler.
Nå er det kjent at fredsprisvinner Liu Xiaobo er alvorlig syk og er utenfor fengselet for medisinsk behandling. Amnesty og mange andre krever at han skal løslates og forenes med sin familie. Norske myndigheter har til nå vært påfallende tause.
Ikke engang når Liu Xiaobo er livstruende syk fyller han kriteriene for menneskerettighetsforkjempere den norske regjeringen vil kjempe for. Dette til tross for at det å kjempe for menneskerettighetsforkjemperes rett til å agere fritt, og uten forfølgelse, er en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk.
Historien til Liu Xiaobo er uløselig knyttet til hans kones historie. Liu Xia har vært holdt i en slags uformell husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris. Dette har tæret kraftig på henne. Hva med å snakke hennes sak? En pårørende til en menneskerettighetsforkjemper som på grunn av sitt ekteskap har blitt fratatt sin frihet, og på grunn av det sin helse. Nei, det er heller ikke nok til at norske myndigheter hever stemmen.
Norge har lovet å respektere det "sosiale system' i Kina og ikke undergrave deres 'kjerneinteresser". Å be om frihet for en alvorlig kreftsyk mann og hans plagede kone er kanskje å undergrave Kinas kjerneinteresser. Er det slik dere definerer det, Solberg og Brende?
Både statsministeren og utenriksministeren har sagt at Norges nye avtale med Kina ikke utelukker kritikk av menneskerettighetssituasjonen i landet. Slik kritikk må bare vente litt - til forholdet mellom de to landene har bedret seg.
Vel, denne gangen ber ikke Amnesty dere om å kritisere kineserne. Vi ber dere om å oppfordre dem til å vise barmhjertighet med en syk mann og hans familie. Riktignok en syk mann som har tilbrakt mange år som samvittighetsfange i en celle, og en familie som har lidd under myndighetenes undertrykkelse fordi de har "feil" mann og far.
Hvis regjeringens vurdering er at norske økonomiske interesser står i veien for å be kineserne gjøre det eneste rette overfor Liu Xiaobo og hans familie, er jeg tilbøyelig til å gi Hu Jia rett. Da har vi kanskje ikke lenger en regjering som regulerer vårt forhold til kinesiske myndigheter, men et handelshus. Et fiskehandelshus.
Nå er det kjent at fredsprisvinner Liu Xiaobo er alvorlig syk og er utenfor fengselet for medisinsk behandling. Amnesty og mange andre krever at han skal løslates og forenes med sin familie. Norske myndigheter har til nå vært påfallende tause.
Ikke engang når Liu Xiaobo er livstruende syk fyller han kriteriene for menneskerettighetsforkjempere den norske regjeringen vil kjempe for. Dette til tross for at det å kjempe for menneskerettighetsforkjemperes rett til å agere fritt, og uten forfølgelse, er en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk.
Historien til Liu Xiaobo er uløselig knyttet til hans kones historie. Liu Xia har vært holdt i en slags uformell husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris. Dette har tæret kraftig på henne. Hva med å snakke hennes sak? En pårørende til en menneskerettighetsforkjemper som på grunn av sitt ekteskap har blitt fratatt sin frihet, og på grunn av det sin helse. Nei, det er heller ikke nok til at norske myndigheter hever stemmen.
Norge har lovet å respektere det "sosiale system' i Kina og ikke undergrave deres 'kjerneinteresser". Å be om frihet for en alvorlig kreftsyk mann og hans plagede kone er kanskje å undergrave Kinas kjerneinteresser. Er det slik dere definerer det, Solberg og Brende?
Både statsministeren og utenriksministeren har sagt at Norges nye avtale med Kina ikke utelukker kritikk av menneskerettighetssituasjonen i landet. Slik kritikk må bare vente litt - til forholdet mellom de to landene har bedret seg.
Vel, denne gangen ber ikke Amnesty dere om å kritisere kineserne. Vi ber dere om å oppfordre dem til å vise barmhjertighet med en syk mann og hans familie. Riktignok en syk mann som har tilbrakt mange år som samvittighetsfange i en celle, og en familie som har lidd under myndighetenes undertrykkelse fordi de har "feil" mann og far.
Hvis regjeringens vurdering er at norske økonomiske interesser står i veien for å be kineserne gjøre det eneste rette overfor Liu Xiaobo og hans familie, er jeg tilbøyelig til å gi Hu Jia rett. Da har vi kanskje ikke lenger en regjering som regulerer vårt forhold til kinesiske myndigheter, men et handelshus. Et fiskehandelshus.