Drapstruet etter Tsjetsjenia-avsløring

Den 1. april i år kom sjokknyhetene fra Tjetsjenia: Den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta skrev at mer enn 100 antatt homofile menn hadde blitt bortført i en systematisk og koordinert aksjon. Mennene ble torturert og mishandlet, og minst tre ble drept.
En av journalistene bak avsløringene var Elena Milashina. Nylig var hun i Oslo for å delta i flere seminarer om menneskerettighetsituasjonen i Russland.

- Akkurat nå dreper de ikke folk i Tsjetsenia, slik de gjorde i februar og mars. Men fremdeles blir folk anholdt og torturert, kun fordi de er homofile, sier Milashina. 

Kadyrovs straffefrihet
Tsjetsjenia er en selvstyrt republikk i den russiske føderasjonen. President Ramzan Kadyrov har hatt makten siden 2007, og han holder et stramt jerngrep rundt befolkningen. Han har uttalt at det ikke finnes homofile i Tsjetsjenia, og at om det formodning skulle finnes noen, så «ta dem langt vekk fra oss, så vi slipper å ha dem her hjemme. Vi skal ha rent blod, så hvis det er noen her, ta dem.» 

Ifølge Milashina kan Kadyrov nærmest gjøre som han vil i Tsjetsjenia, med full straffefrihet. Hun er ikke nådig i sin beskrivelse av den omstridte presidenten og hans styresett: Milashina sammenligner rett og slett Kadyrov med et slemt barn i en lekebutikk.

- Hvis han ikke er fornøyd, så kvitter han seg bare med lekene. Han kan rive av armer og bein på dukkene. Men det er ikke dukker, det er mennesker. Han forvalter dem som leketøy, sier Milashina. 

 Signer aksjonen:
Stans forfølgelsen av homofile i Tsjetsjenia

Blodig historie, usikker fremtid

Milashina mener Kadyrovs maktmisbruk er en konsekvens av at Putin har latt ham herske med hard hånd de siste ti årene for å bekjempe separatistene.

- Putin ga Kadyrov muligheten til å bekjempe separatister med alle midler, sier Milashina.

Nå mener hun man har kommet til et punkt hvor de repressive mekanismene, som ble innført for ti år siden i kampen mot opprørere som drev tradisjonell geriljakrig kombinert med terrorangrep , trenger nytt brennstoff.

- Nå angriper Kadyrov folk med andre meninger, og LHBT-personer, sier Milashina.

 Kadyrov er selv muslimsk, og har innført stadig flere ytterst konservative islamske leveregler for befolkningen.

- Hvordan ser du på fremtiden for homofile i Tsjetsjenia?

- Alt vil ta en slutt en dag. Denne modellen vil vare så lenge Putin har makten, og Kadyrov har makten, sier Milashina. 
 

Livsviktig Amnesty-støtte

I mellomtiden er Milashina klokkeklar på en ting: Internasjonal oppmerksomhet er avgjørende for å redde liv i Tsjetsjenia. Etter Novaya Gazetas avsløringer, samlet Amnesty-seksjoner over hele verden inn over 500 000 signaturer. Kravet var at russiske myndigheter måtte etterforske de uhyrlige overgrepene.

- Det brakte internasjonal oppmerksomhet til denne saken. Hvis vi ikke hadde fått støtte fra verdenssamfunnet, så ville vi ikke fått utrettet noe. Det var bare den internasjonale oppmerksomheten som hjalp oss. Det var ekstremt viktig og spilte en stor rolle i dette, sier Milashina.

Det var en stor seier da russiske myndigheter i våres slo fast de ville sette i gang med en etterforskning.
 

Truet på livet
 
Men det koster å få frem sannheten. I Russland, og spesielt Tsjetsjenia, kan det være livsfarlig å fortelle om overgrep myndighetene forsøker å holde skjult. Den 3. april, to dager etter at Novaya Gazeta publiserte saken, samlet en rekke fremtredende personer seg i den sentrale moskeen i hovedstaden Grozny. Blant disse var Adam Shakhidov, en av rådgiverne til Tsjetsjenias president.
 
Han anklaget avisen om at den "farer med løgner" og beskrev de ansatte som «fiender av vår tro og vårt hjemland». Forsamlingen vedtok samtidig en resolusjon som sverger hevn over de som har «krenket tsjetsjenske menns ære» med disse påstandene.
 
Dette var i realiteten en ren drapstrussel.
 
- Det var første gangen vi opplevde den typen trusler, forteller Milashina, som har jobbet for Novay Gazeta i 20 år, og dekket Tsjetsjenia siden 2006. Hun bestemte seg for å søke dekning utenfor hjemlandet. I dag reiser hun hjem av og til, men har fortsatt midlertidig base i utlandet.

- Jeg har blitt «en fiende av staten», sier Milashina. Hun har ikke lenger mulighet til å gå fritt rundt og jobbe i Tsjetsjenia. Det er altfor farlig.

- Vi vet hvordan tjetsjenske mordere opererer. De følger etter folk, og dreper dem i hjemmene deres, sier Milashina. 
 

Jounalister blir drept

Hva er det som  gjør at du gjør den jobben du gjør, selv om det setter deg i livsfare?

- Det er jobben min, sier Milashina rolig.

- Jeg kjenner tusen andre journalister som har gjort, som gjør og som ville gjort akkurat det samme. Journalistikk er journalistikk, konstaterer Milashina.

Ifølge den uavhengige og ideelld organisasjon Committee to Protect Journalists (CPJ) som arbeider for pressefrihet, har 56 journalister blitt drept i Russland siden 1992. Den kanskje mest kjente av dem er Anna Politkovskaya, Miloshinas kollega i Novaya Gazeta, som i 2006 ble drept i heisen på vei opp til leiligheten sin.

- Jeg lever i et land hvor  myndighetene dreper journalister. Da må vi skrive om det, fortsetter hun.

Er du redd?

- Hvis jeg var det ville jeg ikke jobbet.