Hjelp oss med å få Moses frikjent

Publisert: 26. Feb 2015, kl. 15:18 | Sist oppdatert: 26. Feb 2015, kl. 15:18

Skrevet at Justine Ljeomah, nigeriansk menneskerettighetsaktivist.

«Prosessen med å frikjenne Moses er i gang», erklærte den nigerianske guvernøren, Emmanuel Uduaghan i fjor. Ordene hadde jeg lengtet etter å høre, det var som musikk i mine ører.

Det var ikke til å tro. Jeg hadde brukt 15 måneder på saken om 23-åringen som ble dømt og torturert som barn, og senere dømt til døden. I fjor fikk jeg støtte av Amnesty-aktivister over hele verden, og sammen sendte vi over 500.000 meldinger og signaturer med krav om rettferdighet til guvernør Uduaghan. Vi skjønte at våre stemmer var hørt og håpet steg da guvernøren uttalte i sin tale at han lovet å hjelpe Moses.

Men gleden var kortvarig. Moses sitter, dessverre, fortsatt på cellen sin den dag i dag. Advokaten hans har anket saken, men guvernør Uduaghan mener at «å trekke tilbake anken er den eneste måten å få fremgang i saken».

Dette er ikke riktig: I 2010 brukte guvernøren sin makt til å løslate en annen mann som valgte å anke sin dom.

Da jeg nylig snakket med Moses, fortalte han meg:

«Da guvernøren holdt talen sin likte jeg ikke ideen. Ingen som er dømt til døden ønsker å trekke tilbake sin anke. Hvis guvernøren virkelig vil slippe meg fri, kan han gjøre det, med eller uten anken.»

Jeg vet at guvernør Uduaghan har ignorert enhver mulighet til å møte Moses’ advokat siden han holdt denne talen, og jeg ber om at Gud vil berøre hans hjerte.

«Jeg ber ham om å ha barmhjertighet med meg, og ta hensyn til at mennesker over hele verden protesterer for meg», fortalte Moses.

Moses er fullt klar over hva Amnesty-aktivister gjør for ham: «Det gir meg stor glede å vite at jeg har støtte fra så mange mennesker, fra så mange forskjellige land rundt i verden. Det var en stund jeg følte at alt håp var ute, men historien endret seg da Amnesty International kom på banen. Det jeg så overveldet meg: Kortene, meldingene, alt jeg har mottatt er så interessant. Jeg har fått tilbake håpet, og dette håpet holder meg gående. Når jeg forlater fengselet, er det første jeg har tenkt til å gjøre å sette meg på skolebenken igjen.

Livet i fengsel er ikke enkelt. Jeg har brukt mesteparten av tiden på lesing og på skolen i fengselet. Jeg underviser også i katekismeklassen – siden jeg er katolikk. Men fengselet er et svært dystert sted, et sted du aldri vil finne trøst.»

Med min organisasjon, Human Rights Social Development and Enviromental Foundation, har jeg jobbet med mange saker om tortur i Nigeria. Erfaringene mine forteller meg at tortur har en dårlig effekt. Det kan få en person til å tilstå ting han eller hun ikke har noe å gjøre med. Jeg ber om at regjeringen gjør noe med dette. Tortur må stoppes. En gang for alle.

For fem måneder siden, lovte guvernør Uduaghan å hjelpe Moses. Men Moses trenger fremdeles vår hjelp. Bli med å oppfordre guvernøren til å møte Moses’ advokat. «StoppTortur