"Jeg kunne vært Raif Badawi"

Publisert: 11. jun 2015, kl. 15:37 | Sist oppdatert: 11. jun 2015, kl. 15:37

Les appellen seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty holdt foran Stortinget under demonstrasjonen torsdag 11. juni.

Jeg er Ina, menneskerettighetsaktivist i Amnesty International. Jeg kunne vært Raif Badawi. Hadde jeg bodd i Saudi-Arabia hadde jeg risikert pisking og årevis i fengsel akkurat som Raif. Mitt engasjement for respekt for alle menneskers rettigheter og min åpne deltakelse i samfunnsdebatten hadde vært livsfarlig, bokstavelig talt.

Raif Badawi har brukt sin ytringsfrihet. Han har blogget om kvinners rettigheter, om moralpoliti og politiske spørsmål. Han opprettet en nettside for liberal debatt og ønsket å være en ressurs for utviklingen av samfunnet sitt. Men Raif Badawi nyter ikke godt av respekten for ytringsfriheten i Saudi-Arabia slik vi alle gjør her i Norge. Raif ble arrestert, tiltalt og etter en lang prosess dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag for å ha svertet islam. Piskingen skulle gjennomføres med femti piskeslag ukentlig i 20 uker, i full offentlighet etter fredagsbønnen foran al-Jafarimoskeen i Jeddah.

Saudi-Arabia har sluttet seg til MR-konvensjoner som sikrer ytringsfriheten – likevel er mange fengslet fordi de har utfordret den moralske, politiske eller religiøse orden i landet. Saudi-Arabia har mange samvittighetsfanger.

Landet har også ratifisert torturkonvensjonen som forbyr tortur og grusom og umenneskelig behandling eller straff. Konvensjonen innebærer et totalt forbud mot pisking.

På tross av at straffeforfølgelsen av Raif Badawi er i strid med den internasjonale rett som Saudi-Arabia har sluttet seg til, har han nå sittet bak lås og slå i tre år og han har blitt pisket femti ganger. Det gjenstår 950 piskeslag som høyesterett i landet nå på søndag stadfestet at han skal motta. Ingen ankemuligheter gjenstår. Piskingen kan fortsette allerede i morgen etter fredagsbønnen.

Dette må ikke skje. Derfor står vi her nå.

Etter de første femti piskeslagene i januar i år, ble piskingen stoppet av medisinske grunner. Siden har folk stått opp for Raif og ytringsfriheten over store deler av verden. Flere millioner har engasjert seg, alt fra sånne som oss, til politikere, akademikere og kunstnere. I Norge har nær hundretusen engasjert seg i saken til Raif og mellom femti og hundre mennesker har stilt opp hver fredagsmorgen foran Saudi-Arabias ambassade i Oslo. Mange av dere er her nå. Vi har gjennomført demonstrasjoner i 23 uker nå. Og like lenge har han ikke blitt pisket.

Siden myndighetene i Saudi-Arabia likevel har valgt å vende det døve øre til protestene, tvinger de oss til å trappe opp. Det er én person som nå har makt og myndighet til å stoppe galskapen, dvs stoppe piskingen og sette Raif fri: Kong Salman! Han har ikke bare symbolsk makt som vår konge, men han sitter med den reelle makten.

I dag appellerer vi til våre egne myndigheter om å øke presset mot Kong Salman. Hva har Stortinget gjort? Hva har våre parlamentarikere gjort? Med noen hederlige unntak har Stortinget sittet musestille. Hvor er våre folkevalgte? Hvor er det prinsippfaste forsvaret for en grunnleggende menneskerettighet, nemlig ytringsfriheten, når den blir trampet på i et land som vi har sikkerhetssamarbeid med, som vi bekjemper terror sammen med, som vi selger våpenutstyr til og som vi snakker oljepolitikk med? Hvis det norske parlamentet står prinsippfast på menneskerettighetenes grunn så er det på overtid at dere nå kritiserer myndighetene i Saudi-Arabia. Det er nå det gjelder.

Hva har regjeringen gjort? Utenriksdepartementet har kritisert dommen mot Raif Badawi, krevd at piskingen stopper og at Raif blir løslatt. Flere ganger, ulike steder og på ulike måter. Svaret fra Riyadh er larmende taushet. Mao, mer må gjøres, det må gjøres tydeligere og sterkere. Kritikken mot kong Salman må øke, til tross for – eller kanskje enda mer på grunn av - samarbeid om terrorbekjempelse i Irak. Regjeringen må gå sammen med andre land og fremføre budskapet samlet og direkte til kong Salman i Riyadh. Vi har vår ambassade på plass der, nå må den brukes sammen med en hel diplomatisk delegasjon – gjerne fra alle land som deltar sammen med Saudi-Arabia i koalisjonen mot den islamske staten, IS.

Men, Norge deler mer med den innflytelsesrike oljeprodusenten i Midtøsten. Vi er begge kongedømmer. Saudi-Arabias kong Salman har mer innflytelse enn vår kong Harald, uten tvil. Men kong Harald har som monark en unik kanal inn til kong Salman. Kongen representerer oss og våre verdier. Kongehuset har sendt selveste kronprins Håkon for å ære en avdød saudisk konge nylig. Han ble sendt for å bøye hodet i ærbødighet. Nå er det på tide at vårt kongehus også formidler en av de verdiene vi ikke kjøpslår om, ytringsfriheten. Så vi kommer opp til deg nå, kjære kong Harald. Vi har tro på ditt gode hjerte og at du kan fremføre et kritisk budskap. Det gjorde du nylig i Burma. Nå trenger vi deg til å fremføre vårt felles budskap om respekt for ytringsfrihet direkte til kong Salman!

Jeg startet med å si at hvis jeg hadde vært Raif, hadde jeg også risikert forfølgelse. Men hvis Raif Badawi hadde vært meg, så hadde han stått her i dag og fremført et budskap om frihet og respekt for menneskerettigheter – i full trygghet.

Kona til Raif, Ensaf, var i Oslo nylig og møtte aktivister her. Hun har måttet flykte til Canada med deres tre barn som ikke har sett eller kunnet klemme faren sin i tre år nå. På tross av at Raif og familien har betalt en grusom pris for at han sa hva han mente, var Ensaf ikke et øyeblikk i tvil, hun sa: Hadde Raif sagt det samme som førte ham i fengsel nå igjen, ville jeg støttet ham. Han har aldri gjort noe galt!

Vi som er her kunne alle blitt utsatt for det Raif Badawi nå blir, hvis vi var borgere i Saudi-Arabia. Som medmennesker, som samfunnsengasjerte borgere, som er så heldige å bo i Norge sier vi derfor: Stopp piskingen av Raif Badawi!

Dropp dommen mot ham og sett ham fri – nå!

Takk for oppmerksomheten.