Kjære Ingvild Hvalstad

Alle mennesker har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse. En voldtekt er å frata et annet menneske denne retten til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet.

Det prinsipielle skillet mellom den gode seksualiteten og en voldtekt er dermed ikke bruk av vold eller tvang, men mangel på samtykke.

Selvfølgelig skal du vite at den du vil ha sex med også vil ha sex med deg! Det betyr ikke at du trenger å ta med deg skjema ut på byen eller inn på soverommet. Samtykke til sex betyr å uttrykke et ønske om å ha sex, gjennom ord eller handling, blikk eller kroppsspråk. Har du sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at du ikke ønsker sex, så har du ikke samtykket. Et samtykke er imidlertid mer enn fraværet av et nei. Det er et aktivt ja, en positiv bekreftelse på ønsket om å ha sex.

Norsk lov definerer fremdeles voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, ikke ved manglende samtykke. Dermed er det ifølge norsk lov ikke voldtekt dersom overgriper ikke bruker vold eller trusler for å tiltvinge seg sex. At den utsatte har sagt klart ifra at vedkommende ikke ønsker sex er ikke nok for å få dømt noen for voldtekt i Norge.

Amnesty mener at et nei er et nei, og det skal respekteres –uansett.

Derfor har vi i flere år oppfordret norske myndigheter til å bringe voldtektsbestemmelsen i straffeloven i overensstemmelse med internasjonal rett, og å sikre at seksuell omgang uten samtykke defineres som voldtekt. Også FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur har anmodet norske myndigheter om å vedta en voldtektsbestemmelse i straffeloven som definerer voldtekt som seksuell omgang uten samtykke. I Norge har flere kvinneorganisasjoner, politiske partier og ungdomsorganisasjoner støttet dette kravet.

Det er noen som akkurat som deg frykter at en samtykkebestemmelse vil kunne svekke rettighetene til den som er tiltalt. Det er imidlertid høye beviskrav i alvorlige straffesaker. Også etter innføringen av en samtykkebestemmelse skal tiltalt i en voldtektssak bare kunne dømmes når retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, akkurat slik som tilfellet er i dag. Men innføringen av samtykkebestemmelsen vil gjøre det mulig å kunne dømme til voldtekt når retten finner det bevist at tiltalt forsto eller burde ha forstått at fornærmede i saken ikke samtykket til den seksuelle omgangen. Storbritannia har hatt en slik rettspraksis siden 1956, uten at det synes å ha gått utover rettssikkerheten til tiltalte i voldtektssaker der.

Du er også redd for at innføringen av en samtykkebestemmelse skal kunne føre til flere falske anmeldelser. Med falske anmeldelser menes da bevisst fremsatte falske anklager om voldtekt, som ikke må forveksles med en anmeldelse som av ulike årsaker ikke kan bevises, og som blir henlagt på grunn av bevisets stilling eller av andre årsaker.

Den kunnskapen som finnes om voldtekt viser at frykten din er ubegrunnet.

Det er selvfølgelig svært ille at noen faktisk fremsetter en falsk anmeldelse om voldtekt. Å bli utsatt for en falsk voldtektsanmeldelse er en stor påkjenning. Derfor er det også viktig at den som bevisst fremsetter en falsk anklage om voldtekt blir tiltalt og straffet.

Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse viser i sin bok «Bak lukkede dører» til internasjonal forskning som tilsier at omfanget av falske voldtektsanklager er forholdsvis lavt, mellom to og ti prosent. Det finnes ingen gode undersøkelser fra Norge, men Hanne Kristin Rohde, tidligere leder for avdelingen for volds- og seksualforbrytelser ved politiet i Oslo, anslår at Oslopolitiet mottar to til tre falske anmeldelser i året. Det tilsier at rundt to prosent av det totale antallet voldtektsanmeldelser i Oslo er falske.

Undersøkelsen om voldtekt i Norge som Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress offentliggjorde i fjor viser at det store problemet er det motsatte. Det er altfor mange kvinner som aldri søker hjelp etter overgrep. Hver tredje kvinne som er utsatt for voldtekt har ikke snakket med noen om sine opplevelser. Og fremdeles er det bare en av ti som anmelder voldtekten til politiet.

Det er bra du kan sette dine grenser. Det håper vi mange kan.

Det vi vil med Amnestys kampanje er at den dagen noen ikke respekterer dine grenser, og ikke hører på ditt nei eller din gråt, så blir det tatt på alvor av rettssystemet.

Også når bruk av vold eller tvang ikke kan bevises.

Patricia Kaatee er politisk rådgiver i Amnesty International, og ekspert på seksuelle og reproduktive rettigheter. Hun var prosjektleder for Amnestys kampanje Stopp vold mot kvinner 2003-2010 i Norge

Innlegget er tilsvar til bloggen til Ingvild Hvalstad, som blant annet har stått i Trønder-Avisa og Nettavisen