Norge må prioritere vern om siviles rettigheter i Irak

Med et sterkt fokus på internasjonal rett og beskyttelse av sivile, kan Norge spille en vesentlig rolle i Irak.

Fremgangsmåten til den væpnede gruppen som kaller seg selv Den islamske stat (IS) kjennetegnes av grotesk brutalitet og fullstendig forakt for menneskerettighetene og krigens folkerett. Dette bekrefter også Amnestys etterforskere i Irak, blant annet i en rapport som ble lagt frem i september i år.

Den lange rekken av forbrytelser IS er ansvarlig for - inkludert etnisk rensing, tortur, summariske henrettelser, drap på krigsfanger og journalister - kan imidlertid ikke bare stoppes på slagmarken. Bare hvis både irakiske og nord-irakiske myndigheter og den USA-ledete internasjonale koalisjonen som støtter dem i kampen mot IS opererer på en måte som prioriterer sivilbefolkningens sikkerhet og rettigheter, vil de få den støtten i befolkningen som er helt avgjørende for å lykkes i kampen mot ekstremismen.

Norge har i denne sammenheng en svært viktig rolle å spille. Den norske regjeringen har gjort det tydelig at Norges militære bidrag skal konsentrere seg om trening av irakiske og nord-irakiske soldater. Dette er en gylden mulighet til å bidra til en bedre forankring av respekt for internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene hos disse styrkene, og dermed til å redusere faren for at også disse styrkene begår hevndrap, massakre og andre forbrytelser.

Ser man på rullebladet til Norges allierte i denne kampen er det all grunn til å være bekymret. Irakiske soldater, og ikke minst de hovedsakelig shiitiske paramilitære de samarbeider med, har selv en lang historie med krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Enhetene til den kurdiske regionalregjeringen, de såkalte peshmerga, har hittil vist en litt bedre adferd. Men i en nylig blogg uttrykker Amnestys ledende kriseetterforsker bekymring for at også disse styrkene i økende grad er innblandet i overgrep. Dette er alarmerende også med tanke på at USA og flere andre av Norges allierte forsyner disse enhetene med våpen til en verdi av mange milliarder amerikanske dollar, tilsynelatende uten å knytte betingelser om respekt for folkeretten til disse leveransene.

Norske myndigheter har også all grunn til å være varsom med tanke på hvem man kommer til å være i allianse med i Irak. Ikke bare irakiske myndigheter har et svært dårlig rulleblad når det gjelder respekt for menneskerettighetene og humanitær rett. Saudi-Arabia har i år antakeligvis gjennomført minst like mange offentlige halshugginger som IS, gjerne etter svært mangelfulle og urettferdige rettssaker. Amerikanske droner fortsetter å drepe sivilpersoner i Afghanistan, Pakistan og Jemen, og mulige amerikanske krigsforbrytelser beskyttes systematisk av ekstremt hemmelighold og ansvarsfraskrivelse. Mye tyder også på at koalisjonens bombeangrep mot IS hittil er blitt gjennomført med altfor lite fokus på å unngå tap av sivile liv.

I en kronikk i Aftenposten utfordret Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs nylig norske myndigheter til å ha en mye tydeligere innsats for å øke og forankre respekt for internasjonal rett i NATO. Norge stiller høye etiske krav til sine egne soldater i internasjonale operasjoner, og det er bra. Men hvis Norge nå enda en gang blir med på en militær operasjon i et svært problematisk område, er det like viktig at man stiller de samme kravene også til de man skal krige sammen med.

Gerald Kador Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty og har arbeid mot tortur som sitt spesialfelt.