Utfordring til kommunalkomitéen: Ta i mot flere syriske flyktninger!
Publisert:
26. nov 2014, kl. 09:48
|
Sist oppdatert:
26. nov 2014, kl. 09:48
Under høringen på Stortinget i går om de 123 syke og skadede syriske flyktningene holdt Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) dette innlegget på vegne av Amnesty og NOAS.
NOAS og Amnesty i Norge takker for oppfølgingsspørsmål fra Ingjerd Schou under høringen i dag, og håper Høyre vil ta videre hva Norge nå ytterligere bør bidra med i den ekstreme flyktningsituasjonen som har oppstått i nærområdene og internt i Syria og Irak.
NOAS og Amnesty i Norge presenterte følgende hovedsynspunkter på spørsmål om Norges uttak av syriske flyktninger:
1. Norge har en sterk interesse i at FN-systemet fungere best mulig. Da må også Norge bidra på de områder FNs ansvarlige definerer som de mest akutte. Det bør ikke være i norsk interesse at FNs medlemsland operer med egne prioriteringer på tvers av Høykommissærens vurderinger av hvor behovene er størst.
2. Når det gjelder syriske flyktninger, har UNHCRs senior helseoffiser Michael Woodman vært tydelig på at det er størst behov for å få overført kronisk syke og personer med mer langvarig behov for medisinsk oppfølging. Nå står en ny vinter for døren, og det er de sykeste og svakeste som er mest utsatt.
3. Norge er et rikt land, med et godt fungerende helsevesen. Vi har mulighet til å ta oss av det antallet syke FN ba oss om. Dette kommer også tydelig fram i uttalelser fra Legeforeningen, Norsk barnelegeforening og Norsk psykologforening. Se vedlagte uttalelser gitt i samarbeid med Amnesty og Mellomkirkelig Råd. Det etterlyses her politiske initiativ fra justisministeren som innebærer tilstrekkelige refusjonsordninger og andre statlige initiativ som setter leger, spesialister, helseforetak og kommuner i stand til å utnytte eksisterende kapasitet.
4. Det har vært konsensus i norsk politikk om at vi skal gi beskyttelse og bistand til dem som trenger det mest. Og at andelen kvoteflyktninger skal økes når ankomster av asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse reduseres. Dette er nå situasjonen. Mens antallet flyktninger som tar seg til Europa som asylsøkere øker, er Norges andel mottatte asylsøknader redusert i 2014. Blant de som nå kommer, får nærmere 80% opphold. Dette er et godt grunnlag for en politikk som bygger mer på å bistå best mulig dem som trenger det, og mindre på kontroll av mennesker man mener er uten reelt grunnlag for å søke hjelp og beskyttelse i Norge.
5. Norske kommuner og helseforetak har større kapasitet enn det som i dag benyttes. Det er en vilje til å strekke seg og finne gode løsninger for hjelpetrengende syriske flyktninger. På forespørsel fra Vårt Land sendte Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) ut spørsmål til sine 208 medlemskommuner: Har din kommune blitt forespurt konkret om bosetting av overføringsflyktninger fra Syria som er syke? Av 85 som svarte har bare åtte kommuner blitt spurt. Ikke bare store kommuner og de med veletablert flyktningarbeid var positive til å ta imot syke, men også mindre kommuner og de som har et nystartet arbeid, kommenterte Vanja Jensen, leder for FFKF.
6. Syrias naboland stenger nå grensene for flyktninger fra Syria. For statsløse palestinere har grensen til Jordan i praksis vært stengt i ett år allerede. Dette skjer fordi kapasiteten i disse landene er sprengt. I Libanon er allerede hver tredje person en flyktning. UNHCR oppfordrer Europa og øvrige vestlige land til å ta minst 5% av flyktningene i nærområdene som gjenbosettingsflyktninger. I dag er bare snaut 2% gjenbosatt.
7. NOAS mener derfor regjeringen, ved justisminister Anundsen, må se på nytt på de prioriteringer, forpliktelser og muligheter som ligger til grunn for både størrelse og profil på norsk uttak av overføringsflyktninger.
Innlegget er også sendt til Høyre og til FrPs representanter i Kommunalkomiteen på Stortinget.
Les mer:
http://www.vl.no/samfunn/vi-har-ikke-blitt-spurt-det-reagerer-vi-p%C3%A5-1.292571