Vil du være med på dette?

"Mom, wherever there's a cop beatin' a guy/Wherever a hungry newborn baby cries/Where there's a fight 'gainst the blood and hatred in the air/Look for me Mom I'll be there/Wherever there's somebody fightin' for a place to stand/Or decent job or a helpin' hand/Wherever somebody's strugglin' to be free/Look in their eyes Mom you'll see me."

Skrev Bruce Springsteen i teksten til 'The Ghost of Tom Joad' . Jeg skulle kanskje ønske jeg kunne være like ambisøs på Amnestys vegne, men det skal jeg ikke. Vi makter ikke å være overalt der overgrep skjer. Vår ambisjon er å sette inn kreftene der vi mener at vi kan utgjøre en positiv forskjell.

I 2011 fyller Amnesty International 50 år, men vi kommer ikke til å bruke mye tid og krefter på å se bakover. Det er her, nå og i fremtiden vi skal vise vår styrke.

I 2011 skal vi fokusere ekstra sterkt på slumboeres rettigheter. Over en milliard mennesker bor under forhold som defineres som slum. I motsetning til hva mange tror er ikke boligstandarden deres største problem. Det er langt verre for dem at de er usikre på om de har noen bolig i det hele tatt neste dag eller måned. De diskrimineres ved at politiet beskyter, men ikke beskytter dem og de stenges ute fordi ingen lytter til dem når de skal "oppgradere" områdene de bor i .

• Jeg lover at Amnesty skal stanse tvangsutkastelser og presse lokale og nasjonale myndigheter til å lytte til slumboeres råd.

Norsk næringsliv blir mer og mer internasjonalt. Norske bedrifter gjør langt mer enn å kjøpe og selge til og fra utlandet. Bedrifter etablerer seg med egen produksjon, eller de kjøper opp utenlandske bedrifter. I 2009 avslørte vi at mange av de største norske bedriftene ikke har noen beredskap i forhold til de menneskerettslige utfordringene vi vet de møter mange steder. Dette skyldes i beste fall slapphet, i verste er det en bevisst politikk for å spare penger og slippe bry.

• Jeg lover at Amnesty skal jobbe for nasjonale og internasjonale lover som stiller næringslivet til ansvar. I tillegg skal vi overbevise norske myndigheter om at de må opprette en ombudsmann for næringsivets menneskerettighetsansvar.

Dere husker helt sikkert Liu Xiaobo. Men sjekk om dere husker historien til noen av de følgende menneskene: Mie Mie, Aasia Bibi, Jordan Brown, Sakineh Mohammadi Ashtiani, Zelimkhan Murdalov, Alim Abdiriyim eller Truong Quoc Huy?

Disse er alle personer som enten sitter fengslet som samvittighetsfanger, er dødsdømte eller har forsvunnet.

• Jeg lover at vi i Amnesty skal fortsette å jobbe for disse menneskene helt til deres sak er løst.

Mens vi alle fokuserer på krigen i Afghanistan, utviklingen i Irak, krisene i Pakistan og delingen av Sudan fortsetter mennesker å dø i Den demokratiske republikken Kongo. I alt har fem millioner mennesker dødd som en følge av konfliktene der de siste årene. Kvinner og jenter er blant de som har lidd verst i en konflikt der voldtekt er strategisk og satt i system.

• Jeg lover at vi skal jobbe for at ofrene for denne konflikten i det minste skal oppnå en større grad av rettferdighet, og at kvinner skal delta når fred og forsoning skal diskuteres.

I det ovenstående har jeg nevnt land som Iran, Irak, Afghanistan og Kongo. Jeg har ramset opp navnene på mennesker fra Kina, Burma og flere andre steder. Felles for disse landene er mangelen på menneskerettigheter på grunn av krig eller undertrykking. Krig og undertrykking fører til at mennesker må flykte, ofte hals over hode for å redde sine egne liv.

• Jeg lover at vi skal stå på for at Norge skal føre en human flyktningpolitikk. En poltikk fulgt av en måte å snakke på som slår fast at asylsøkere er velkomne og har rett til å være her inntil det motsatte er bevist.

Jeg er født og oppvokst i Oslo. Av den grunn har jeg en barnslig glede av å gå hvor som helst i byen når som helst på døgnet. Jeg nekter å la meg skremme av rykter og eksempler på kriminalitet. Mange sier at jeg tør det fordi jeg er mann. Det har selvsagt sammenheng med at voldskriminalitet mot kvinner ofte forbindes med seksualisert vold. Samtidig vet vi at overfallsvoldtektene man risikerer i Oslos skumlere strøk uansett utgjør en brøkdel av det totale voldtektstallet i Norge. Men dette problemet gjøres enda vanskeligere av at ingen vet hvor mange som faktisk voldtas, enten det er på gata, på fest, i hjemmet eller hvor det er.

• Jeg lover at vi skal følge med på at regjeringen holder sitt løfte om å gjennomføre undersøkelser av hvor mange som faktisk blir voldtatt i Norge hvert år. Når de har gjort det, skal vi hjelpe dem og presse dem til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og oppklare flere voldtekter.

I tillegg til disse løftene lover jeg at jeg skal videreføre løftet fra i fjor om å bekjempe dødsstraff. 2010 var det første året på lenge da ingen land avskaffet dette statsautoriserte mordet. Vi skal gjøre alt vi kan for at det blir det siste på lenge også.

Jeg håper så mange som mulig av dere blir med på å hjelpe meg å holde disse løftene.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International i Norge.