Et glimt av håp i Etiopia
Statsministeren i Etiopia lover å løslate alle «politiske fanger». Betyr det at Eskinder Nega og andre samvittighetsfanger snart får reise hjem til familiene sine?
Publisert:
4. Jan 2018, kl. 17:09
|
Sist oppdatert:
5. Jan 2018, kl. 15:39
Journalist og regjeringskritiker Eskinder Nega ble i 2011 satt bak murene etter å ha uttrykt et ønske om større ytringsfrihet i Etiopia. Han er dømt til 18 års fengsel for «oppmuntring til terrorisme» og «landsforræderi». Journalisten var én av fire samvittighetsfanger i sentrum for Lars Vaulars låtskriverkonkurranse for ungdommer i 2014.
Mange regimekritikere i Etiopia har lidd samme skjebne som Nega. Statsminister Hailemariam Desalegns løfte om å løslate de han omtaler som «politiske fanger» er et glimt av håp for de dømte.
Kan ikke juble ennå
- Utfallet avhenger av de etiopiske myndighetenes definisjon av «politiske fanger». Etiopia har en vide og uklare antiterrorlover, og har hatt lett for å plassere politiske motstandere under fanen «terrorisme». Dessuten presiserer ikke statsministeren når løslatelsene skal gjennomføres eller hvor mange som får friheten tilbake. Det gjenstår å se, mener politisk rådgiver i Amnesty i Norge, Gerald Kador Folkvord.
Løftet kan sees på som et ønske fra regjeringen om å forsone et land som i lang tid har vært preget av uro og blodige demonstrasjoner. Statsministeren omtaler løftet som en innsats for å «utvide det demokratiske rommet for alle».
Fisseha Tekle, Amnestys etterforsker for Etiopia, mener at presidentens kunngjøring kan signalisere slutten på den blodige undertrykkelsen i Etiopia.
- Fanger har tilbrakt mange år i fengsel grunnet politisk motiverte arrestasjoner. Vi oppfordrer etiopiske myndigheter til å iverksette avgjørelsen umiddelbart og løslate dem uten betingelser. Myndighetene bør i tillegg oppheve eller drastisk endre lovene som tillot fengslingen.
Mange regimekritikere i Etiopia har lidd samme skjebne som Nega. Statsminister Hailemariam Desalegns løfte om å løslate de han omtaler som «politiske fanger» er et glimt av håp for de dømte.
Kan ikke juble ennå
- Utfallet avhenger av de etiopiske myndighetenes definisjon av «politiske fanger». Etiopia har en vide og uklare antiterrorlover, og har hatt lett for å plassere politiske motstandere under fanen «terrorisme». Dessuten presiserer ikke statsministeren når løslatelsene skal gjennomføres eller hvor mange som får friheten tilbake. Det gjenstår å se, mener politisk rådgiver i Amnesty i Norge, Gerald Kador Folkvord.
Løftet kan sees på som et ønske fra regjeringen om å forsone et land som i lang tid har vært preget av uro og blodige demonstrasjoner. Statsministeren omtaler løftet som en innsats for å «utvide det demokratiske rommet for alle».
Fisseha Tekle, Amnestys etterforsker for Etiopia, mener at presidentens kunngjøring kan signalisere slutten på den blodige undertrykkelsen i Etiopia.
- Fanger har tilbrakt mange år i fengsel grunnet politisk motiverte arrestasjoner. Vi oppfordrer etiopiske myndigheter til å iverksette avgjørelsen umiddelbart og løslate dem uten betingelser. Myndighetene bør i tillegg oppheve eller drastisk endre lovene som tillot fengslingen.
Nasjonal og internasjonal kritikk
Statsministerens løfte er også en følge av internasjonalt press.
- Etiopia er en viktig lagspiller for Vesten. Landets økonomiske vekst og viktige rolle i Den afrikanske union har ført til at vestlige regjeringer har «glemt» å ta opp bruddene på menneskerettigheter som foregår der. Men i det siste har vinden snudd. Etiopia har mottatt økende internasjonal kritikk, særlig rettet mot kneblingen av politiske motstandere. Dette påvirker regjeringen, som ønsker annerkjennelse fra det internasjonale samfunnet, forklarer Folkvord.
Han legger til at internasjonal oppmerksomhet dessuten har vært ved på bålet for menneskerettighetsbevegelsen i landet.
Legger ned torturfengsel
Statsministeren lover også å stenge det omstridte Maekelawi-fengselet, et fengsel som er å regne som et torturkammer.
Fisseha Tekle understreker at selv om det skulle være slutt for Maekelawi, må vi aldri glemme de redselsfulle hendelsene som skjedde der.
Maekelawi skal omgjøres til et museum, men det er for tidlig å si om dette også betyr at tortur snart hører historien til i Etiopia.
- Ingenting er sikkert ennå. På dette punktet er det avgjørende at det internasjonale presset og forventingene til regjeringen opprettholdes. Norge har i mange år hatt et tett forhold til Etiopia gjennom utviklingssamarbeid. Det gir norske myndigheter et godt utgangspunkt for å kreve at Etiopia holder sine løfter, mener Folkvord.
Verden støtter Nega
Negas kone, Serkalem Fasil, og barn lever som flyktninger I USA. Fasil har aldri mistet håpet om at den store internasjonale solidariteten for ektemannen hennes til slutt vil ha virkning.
- Regjeringen vil være nødt til å løslate ham, på grunn av støtten han mottar fra land over hele verden. Slikt press kan de ikke motsette seg for alltid, uttalte Serkalem Fasil i forbindelse med Skriv for liv-kampanjen for Eskinder Nega i 2013.
Statsministerens løfte er også en følge av internasjonalt press.
- Etiopia er en viktig lagspiller for Vesten. Landets økonomiske vekst og viktige rolle i Den afrikanske union har ført til at vestlige regjeringer har «glemt» å ta opp bruddene på menneskerettigheter som foregår der. Men i det siste har vinden snudd. Etiopia har mottatt økende internasjonal kritikk, særlig rettet mot kneblingen av politiske motstandere. Dette påvirker regjeringen, som ønsker annerkjennelse fra det internasjonale samfunnet, forklarer Folkvord.
Han legger til at internasjonal oppmerksomhet dessuten har vært ved på bålet for menneskerettighetsbevegelsen i landet.
Legger ned torturfengsel
Statsministeren lover også å stenge det omstridte Maekelawi-fengselet, et fengsel som er å regne som et torturkammer.
Fisseha Tekle understreker at selv om det skulle være slutt for Maekelawi, må vi aldri glemme de redselsfulle hendelsene som skjedde der.
Maekelawi skal omgjøres til et museum, men det er for tidlig å si om dette også betyr at tortur snart hører historien til i Etiopia.
- Ingenting er sikkert ennå. På dette punktet er det avgjørende at det internasjonale presset og forventingene til regjeringen opprettholdes. Norge har i mange år hatt et tett forhold til Etiopia gjennom utviklingssamarbeid. Det gir norske myndigheter et godt utgangspunkt for å kreve at Etiopia holder sine løfter, mener Folkvord.
Verden støtter Nega
Negas kone, Serkalem Fasil, og barn lever som flyktninger I USA. Fasil har aldri mistet håpet om at den store internasjonale solidariteten for ektemannen hennes til slutt vil ha virkning.
- Regjeringen vil være nødt til å løslate ham, på grunn av støtten han mottar fra land over hele verden. Slikt press kan de ikke motsette seg for alltid, uttalte Serkalem Fasil i forbindelse med Skriv for liv-kampanjen for Eskinder Nega i 2013.