Fra hatretorikk til politikk i 2017

I 2017 ble hatefulle ytringer til voldelige handlinger og konkret politikk. Samtidig vokste viljen vår til å beskytte menneskerettighetene.
Publisert: 22. Feb 2018, kl. 12:29 | Sist oppdatert: 23. Feb 2018, kl. 09:32
Amnestys årsrapport setter land over hele kloden under lupen, og undersøker menneskerettighetenes plass i verdenssamfunnet.  Årets rapport vier ekstra stor plass til å dokumentere hvordan hard ordbruk utviklet seg til konkret politikk i løpet av 2017.  

- I Myanmar ble verden vitne til hvordan frykt og hat mot rohingyaene eskalerte til etnisk rensing. I Europa så vi også hvordan hatretorikk ble til politiske realiteter, blant annet i land som Tyrkia, Polen og Ungaarn, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.
 
- Eksempler på dette er forslaget om innstramminger i abortloven i Polen, og Ungarns nye lov som stikker kjepper i hjulene for de som ønsker å hjelpe flyktninger. Rettigheter som er kjempet hardt for og vunnet, blir trukket tilbake, fortsetter Egenæs.

Det som gleder oss, er at folk også tar til motmæle.

- Det som gleder oss, er at folk også tar til motmæle. Fjorårets massive demonstrasjoner i Polen er et tegn på en ny type motstand. Når våre mest grunnleggende rettigheter blir truet, tar folk til gatene.
 
Et annet område som har fått oppmerksomhet i årsrapporten, er de sosiale mediene. Rapporten peker på at både Facebook og Twitter er feige i møte med autoritære regimer. Gigantselskapene mislykkes dessuten i å beskytte sårbare enkeltpersoner og grupper mot digital hets.

Hverken Twitter eller Facebook er tøffe nok til å slå ned på Donald Trumps hatretorikk.

- Hverken Twitter eller Facebook er tøffe nok til å slå ned på Donald Trumps hatretorikk. I tillegg gjør de altfor lite for å beskytte for eksempel kvinner mot digital netthets. Det er bekymringsfullt, sier Egenæs.
 

Overgrep mot kvinner er også et sentralt tema i rapporten. Metoo-kampanjen har rast som et ekspresstog gjennom den vestlige verden, med enorm gjennomslagskraft. Det er nå omfattende dokumentert hvordan seksuelle overgrep rammer kvinner.
 
- Prosessene rundt overgrep mot kvinner i Norge det siste halvåret, har sjokkert oss alle. Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende at norske folkevalgte er totalt handlingslammet rent politisk. Tiden er overmoden for en endring av voldtektslovgivningen, med en norsk samtykkelov, sier Egenæs.

 
Her kan du lese hele årsrapporten for 2017/18 (engelsk). 

 
Når våre mest grunnleggende rettigheter blir truet, tar folk til gatene. Foto: Amnesty International/Sergio Ortiz Borbolla