Global Assembly i Warszawa

Fra 6. til 8. juli 2018 var delegater fra Amnesty-seksjoner i 70 land samlet i Warszawa i Polen til Global Assembly, den internasjonale Amnesty-bevegelsens høyeste beslutningsorgan.
Publisert: 9. jul 2018, kl. 15:54 | Sist oppdatert: 4. jun 2019, kl. 10:02

Det var tre tettpakkede dager med samtaler og diskusjon rundt menneskerettigheter, beslutninger og inspirerende møter med aktivister fra hele verden.

Fra Norge deltok styreleder Kjetil Haanes, styrets nestleder Thea Schjødt, ungdomsdelegat Selma Ahmetagic og generalsekretær John Peder Egenæs.

En rød tråd gjennom møtehelgen var den økende utfordringen knyttet til angrep på menneskerettighetene. I flere land har det blitt farligere å være Amnesty-aktivist, for eksempel i Tyrkia, Filippinene, Mexico og Ungarn, men også i Polen. Møtene med aktivister fra disse og andre land der menneskerettighetene virkelig er under press er en påminnelse om hvor viktig det er med internasjonal solidaritet i Amnesty.

På møtet ble den internasjonale generalsekretæren Salil Shetty takket av etter åtte års innsats, mens påtroppende generalsekretær Kumi Naidoo fra Sør-Afrika ble ønsket velkommen. Kumi har en imponerende bakgrunn som leder av flere organisasjoner, blant annet Greenpeace og flere internasjonale utviklingsorganisasjoner. Han holdt en inspirerende tale og var blant annet opptatt av å bidra til en mer inkluderende organisasjon, som er ett av Amnestys satsingsområder fremover.

Amnesty vokser nemlig, spesielt utenfor Europa, og har passert syv millioner medlemmer og støttespillere, men organisasjonen vokser likevel ikke så fort som ambisjonene i de strategiske målene frem mot 2020. Alle land ble bedt om å intensivere innsatsen for å øke i støttespillere, aktivister og inntekter. Måten vi kommuniserer på er en av forbedringsområdene for å nå ut til flere. Vi må beholde allerede eksisterende støttespillere og samtidig nå ut til et større publikum enn vi gjør i dag.

De store debattene på møtet handlet om policyene Amnesty skal utvikle på narkotika og abort. Bakgrunnen for at Amnesty skal utvikle en policy på narkotika er at flere og flere stater går fra et ensidig straffefokus til en mer helsebasert tilnærming. Avkriminalisering av egen bruk og besittelse av narkotika er ett av elementene i dette. I land som Mexico og Filippinene skjer det enorme menneskerettighetsbrudd i den såkalte «War on drugs», og for disse landene er det svært viktig at Amnesty kan ta et sterkere standpunkt.

Spørsmålet om narkotikapolitikk har blitt behandlet på regionmøtene rundt i Norge i februar i år. Våre medlemmer hadde ulike synspunkter, og hadde mange gode spørsmål og innspill som vi har tatt med oss i det videre arbeidet i styret med dette temaet. Vi har vært opptatt av å bidra til at policyen skal gi seksjonene handlingsrom til å velge en tilnærming som er strategisk riktig ut fra konteksten i det enkelte land. Dette har vi lykkes med. Vi tror den nye policyen gir oss et godt utgangspunkt for å bygge allianser og ta del i arbeidet for en narkotikapolitikk fundert på menneskerettigheter.

Når det gjelder abort var utgangspunktet at Amnestys eksisterende policy på abort var svært restriktiv og kun tok til orde for avkriminalisering av abort og tilrettelegging for abort som et minimum i tilfeller der graviditeten var et resultat av voldtekt eller incest eller der graviditeten satte kvinnens liv eller helse i fare. Det la begrensninger på arbeidet Amnesty kan gjøre for å fremme seksuelle og reproduktive rettigheter.

Global Assembly vedtok denne helgen hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for den oppdaterte policyen. Vedtaket innebærer at Amnestys nye policy vil ta utgangspunkt i den gravide personens menneskerettigheter i stedet for en restriktiv tilnærming. Fra Amnesty Norges side var vi opptatt av å få forsikringer om at den nye policyen ikke vil ta til orde for at enhver begrensning på adgang til abort sent i svangerskapet er menneskerettighetsstridig, da vi fryktet at det ville være svært kontroversielt og svekke heller enn styrke oppslutningen om selvbestemt abort i land som Norge. Flere seksjoner delte denne bekymringen. Vi fikk klare forsikringer fra det internasjonale styret og det internasjonale sekretariatet om at dette ikke var Amnestys standpunkt. I stedet vil det fremkomme i den endelige policyen at Amnesty, der det er relevant, vil gjøre en vurdering av om den enkelte restriksjon er menneskerettslig forsvarlig.

I tillegg ble det vedtatt en strategi for Amnestys arbeid i forbindelse med klimaendringer. Klimastrategi ble diskutert med medlemmer i Norge i november 2017. Den endelige strategien reflekterer punktene som kom opp på vårt medlemsmøte, blant annet at Amnestys arbeid skal være klart forankret i det som er vår styrke, nemlig menneskerettigheter. Vi ser frem til at Amnesty skal begynne å arbeide mer systematisk med dette viktige temaet fremover!

På møtet skulle det velges personer til noen internasjonale verv. Vår kandidat, Gro Herefoss Davidsen, ble valgt inn i Membership Review Committee. Fra før av har vi Kristin Høgdahl i den internasjonale nominasjonskomiteen, mens Rune Arctander sitter i det internasjonale styret.

Vi ser tilbake på en spennende og lærerik helg, der vi også fikk dele oppturer som Belgias glede over avansement i VM-sluttspillet.

Skrevet av Thea Schjødt