Amnesty fyller 40 år! For å markere jubileet gikk AI Norge og internettfirmaet Spray sammen om en konsert på Rockefeller. Fredag 20. april møtte band og folk som Big Bang, Noora, Palace of Pleasure, Bård og Harald, Atle Antonsen og flere opp til bursdagsfeiring. Hva er det som gjør at travle kjendiser tar seg tid til Amnesty?
Publisert: 11. jun 2001, kl. 11:22 | Sist oppdatert: 8. Jan 2024, kl. 15:31
Noora ©Veronica Melå 

Jeg starter med Øystein Greni i Big Bang: - Hvorfor har dere takket ja til å stille opp for Amnesty? - Av respekt, svarer Greni. - Det er en ære å få spille for Amnesty. Sakene Amnesty jobber for er ukomplisert gode saker. Han fikk selv et personlig forhold til organisasjonen gjennom at familiemedlemmer i Paraguay ble sluppet ut av fengsel som et resultat av Amnestys arbeid. - Det er viktig å engasjere seg, sier Greni, - for å få øynene opp for at vi også er en del av verden. Selv om vi har det så bra her. Jeg håper at vår deltakelse her i kveld kan bidra til at folk får mer kjennskap til Amnesty og det Amnesty jobber for. Så gratulerer med dagen og lykke til videre!

Ungdommens betydning

- Amnesty og menneskerettighetene har liksom blitt en del av oppveksten min, sier Noora. - Jeg vil bruke det jeg kan for å tiltrekke ungdom for en sak som Amnesty! Ungdommen er viktig, for det er vi som blir voksne, det er vi som kan forbedre verden og gjøre den til et bedre sted å bo. Vi glemmer at det som er normalt og naturlig for oss bare er en drøm for mange andre.

Noora håper at hennes opptreden i kveld kan virke som en liten oppvekker på folk.

Bursdagsgjester

Ute i Rockefellers lokaler begynner det å bli fullt. Inne i loungen spiller DJ Ulph fra Kaustisksoda Club fengende plater. Folk med og uten Amnestytilknytning står rundt og småprater. Noen tiltrekkes standsene hvor hastesaker er lagt ut til underskriving og hvor ivrige medlemmer forsøker å verve flere Amnestyfaddere.

Fredrik Skavlan og Marit Åslein fra NRKs "Først og sist" åpner det hele. - Hurra for deg..., synger Åslein stille før hun forklarer sin medarbeider at det handler om Mr. Amnesty, John Amnesty. En veldig snill mann som bodde i USA, men han er dessverre død nå. I typisk Åslein-stil blir det hengende litt i luften. - Vi sier nesten alltid nei til å stille opp på ting, sier Skavlan tidligere på kvelden, - men Amnesty er liksom en så åpenbart god sak. Åpenbar fordi det er enkelt å forstå hva det dreier seg om og fordi virkemidlene og historiene er sterke. Det er så mange forferdelige historier som gjør at jeg alltid har hatt sympati for Amnesty sitt arbeid, sier Skavlan. - Pluss at du lettere fikk damer, kanskje, skyter Åslein inn, og Skavlan må vurdere om det var det som var grunnen, eller om damene ble tiltrukket av hans medlemskap i Strømmestiftelsen...- Det er viktig å engasjere seg fordi det er så altfor lett å la være, sier de og oppfordrer alle nordmenn til å melde seg inn!

Lorenzo ©Veronica Melå

Grilling av generalsekretær

Etter at Lorenzo har spilt, inntar Knut Nærum fra "Nytt på nytt" scenen. Han har en egen faglig interesse for vern om menneskerettighetene: - Jeg vet at det sitter komikere i fengsel i, for eksempel Burma, for å ha vitset om presidenten, sier han. - Her i Norge er det ihvertfall lov til å vitse om Stoltenberg uten å risikere liv og helse. Humor er et viktig virkemiddel!

Hans oppgave i kveld er å intervjue AI Norge sin generalsekretær, Petter Eide. Petter har gledet seg veldig til denne kvelden. For ham er det viktig at en del av førtiårsmarkeringen skal inneholde fest og moro. For motivasjonens skyld. - Vi kan ikke næres av lidelse alene, sier Petter. Han er opptatt av organisasjonens ungdomskrefter. - Uten ungdommen dør vi, sier Petter, - vi har allerede nok avdanka førtiåringer som meg selv. Men nå er det Knut Nærum som skal stille spørsmålene. De viser seg å ikke være like enkle å svare på. - Husker du navnet på noen fanger Amnesty har jobbet hardt for å få ut av fengsel, men som viste seg å være så store drittsekker at man måtte jobbe like hardt for å få dem inn igjen? Petter vrir seg litt på krakken, fniser en god del, men får da til noen svar. Folk ler. - Det er det tøffeste intervjuet jeg har vært med på noen gang, sier han når det er over.

Harald Eia og Bård Tufte ©Veronica Melå

Botsgang

Mens Palace of Pleasure spiller til publikums glede, har Bård Tufte og Harald Eia begynt å øve på sitt nummer. Det viser seg at de også syns de selv er morsomme, øvingen fremkaller mye latter. - Dette er en botsgang, svarer Eia til hvorfor han er med, - vi tuller og tøyser sånn ellers at vi må gjøre opp for oss! I tillegg kan Tufte opplyse at de faktisk også bryr seg. - Amnestys arbeid representerer et engasjement som er safe, sier han. - Dere får gjennom et budskap som det er helt trygt å være en del av. Dessuten er det gøy å få være med på en markering som denne!

- Vi føler at det går riktig vei med menneskerettighetene, fortsetter de og poengterer at det er et godt eksempel på at det virkelig nytter. Det er tid for en bursdaghilsen til førtiåringen. - Selv om du er kommet i overgangsalderen med svettetokter og ustabilitet, behøver ikke det å være negativt. Det som er viktig er å være rynkete, men glad! sier Tufte. - Stå på! Gå på! Trå på! Gå! Gå!..såså.., sier Eia.

Hannah Wozene, Kvam i Queendom. ©Veronica Melå

Stolte røtter

Queendom består av fem unge, svarte kvinner som ønsker å formidle erfaringer fra sitt liv i Norge. - Amnesty har alltid vært der, sier Hannah Wozene Kvam. - AIs arbeid er også håndgripelig og menneskelig fordi det etterhvert omfatter de aller fleste typer forfølgelse, uansett hvilken bakgrunn et menneske har, sier Monica Ngozichukwuka Ifejilika. Isabel D. Sterling har et personlig forhold til en torturoverlever. - Amnesty betyr at folk bryr seg og det betyr at folk vet at det en torturoverlever har opplevet, ikke er lov! sier hun. Det var en selvfølge for Queendom å stille i kveld. Og Queendom synger deg rett i hjertet.

Etter et spesielt, men virkningsfullt innslag fra Atle Antonsen om rasistiske eldre på Enerhaugen, kommer Big Bang på scenen. Og for et smell!! Greni og co. leverer rendyrka og energisk rock og roll til publikums og egen begeistring. Det er alltid mer moro med musikere som virkelig ser ut til å digge det de driver med.

Kritiske toner

Innslaget til Tufte og Eia blir akkurat like morsomt som de selv hadde det på forhånd. Eia er en politisk forfulgt musiker fra Guatemala, - eller Hjuatemala, som vi Amnestyfolk pleier å uttale det, harker Tufte på en dialekt som minner mistenkelig om vaktbikkja Kjetil Moslet. Eia har poncho og indianerhatt og ballonger. Fløyten han blir forfulgt for, er med. Kritiske tekster? Nei, kritiske toner, sier Eia på en merkelig spansk dialekt. Men Tufte forstår og oversetter. Flink bisk.

Kraftfull avslutning

Så avslutter Noora kvelden på en måte bare hun kan. Det er kraft i denne jenta. Og sjarm og et enormt scenetekke. Hun fortryller vel i grunnen de fleste, og vi skulle helst hørt mye mer når hun går av. Men det er blitt sent og det har begynt å tynnes ut i rekken av folk som har tilbragt kvelden i Amnestys bursdagsselskap. Et svært så vellykket bursdagsselskap har det vært. Førti ganger hurra for bursdagsbarnet og for alle dem som ga av seg selv for Amnesty!

Publisert i AmnestyNytt 2001/1